Tronsmo Bokhandel - en kulturell oase i byen

Tronsmo - uavhengig bokhandel i Oslo. Tronsmo ble etablert i 1973 og har siden dengang opparbeidet seg et solid omdømme blant litteraturinteresserte som en av Norges desidert beste bokhandlere. Bokhandelen fronter ikke bestselgere eller triviell underholdningslitteratur (såkalte "page-turnere"), istedet har den hyllemeter på hyllemeter med seriøs skjønnlitteratur, lyrikk, historie, filosofi, musikkbøker, kunstbøker, biografier, alternativ litteratur, beat-poesi, seriøse tidsskrifter, fagbøker, og mye annet. Bokhandelen har også noen av verdens beste tegneserier. Fremstående forfattere og skribenter sammenligner Tronsmo med den legendariske bokhandelen Shakespeare And Company i Paris, noe som indikerer at Tronsmo regnes som en av Europas beste bokhandlere.

 

 

 

"The best bookstore in the world."

- Allan Ginsberg (om Tronsmo)

 

 

En seriøs bokhandel er en faghandel. Som faghandel må en seriøs bokhandel ha personale som forstår litteratur, som evner å gi kundene kunnskapsbasert veiledning om litterære sjangere og -perioder, forfattere, diktere, tenkere, bøker, seriøse tidsskrifter, og annet som er knyttet til litteraturen. Slik oppfatter iallfall jeg hva en seriøs bokhandel er eller bør være.

Sånn sett er det en parallel mellom en seriøs bokhandel og bibliotek. Som bibliotek må ha fagutdannet personale (blant annet for å kvalitetssikre veiledningen bibliotekets brukere får) og bredt utvalg av litteratur må også en seriøs bokhandel ha personale med god forståelse for litteratur og godt utvalg i hyllene. Det innebærer at personalet i en seriøs bokhandel må/bør ha relevant utdannelse (i den sammenheng litteraturvitenskap, men også idéhistorie, historie, språkfag og samfunnskunnskap er relevant), samt inneha stadig oppdaterte kunnskaper om litteratur.

Det var mange slike bokhandlere før, men tidene endrer seg...

Etter at pengesterke folk fra andre bransjer overtok de fleste bokhandlerne i Norge har bildet endret seg i betydelig grad. En vanlig bokhandel i Norge i dag er ikke en faghandel, men en strømlinjet og moderne butikk med sterkt fokus på bestselgere og triviell underholdningslitteratur. Og en vanlig bokhandel har i dag langt mindre grad personale som innehar gode kunnskaper om litteratur. Ofte er det unge mennesker med bakgrunn fra videregående skole som jobber i en vanlig bokhandel i dag. Det sier seg selv at de ikke er istand til å gi kundene skikkelig veiledning. Men unntak finnes dog. Noen vanlig bokhandlere har fremdeles personale som har god forståelse for litteratur, men de blir stadig færre. Grunnen til at det er blitt slik er at effektiv drift og krav om inntjening er viktigst for eierne av vanlige bokhandlere, ikke å formidle litteratur og gi kundene kyndig veildening.

Det finnes likevel noen bokhandlere som ikke er strømlinjeformet, som ikke har fokus på bestselgere og triviell underholdningslitteratur, som ikke drives utelukkende med det mål for øye å tjene mest mulig penger, men som formidler litteratur. Det er de uavhengige bokhandlerne. Tronsmo er en slik uavhengig bokhandel.

Da jeg flytta inn til Oslo i 1999 for å begynne på Universitetet tok det ikke lang tid før jeg engasjerte meg i Studentersamfundet. I Studentersamfundet møtte jeg folk som leste mye seriøs skjønnlitteratur, og de var meget bevisste på hvor de fikk tak i bra bøker. De lånte sine bøker på biblioteket, kjøpte bøker i antikvariater, og kjøpte bøker i "annerledes" bokhandlere (som jeg etterhvert skulle forstå ikke var vanlige bokhandlere). Tronsmo var en slik "annerledes" bokhandel som jeg ikke visste noe om, men det skulle ikke ta lang tid før jeg fattet interessse for denne bokhandelen.

På den tiden var jeg i tillegg til å være engasjert i Studentersamfundet med i Eureka - tidsskriftet til Europeisk Ungdom. Jeg satt i redaksjonen og skrev artikler for tidsskriftet. Fordi jeg var med i Eureka fikk jeg oversikt over mange norske tidsskrifter og noen utenlandske.

"Hvor får man tak i seriøse tidsskrifter?" spurte jeg på det første redaksjonsmøtet jeg var med på. "På bibliotek, ellers har Narvesen noen, samt enkelte bokhandlere, og blant de har Tronsmo det beste utvalget," svarte redaktøren meg. "Jeg har bare hørt om Tronsmo, men aldri vært der?" svarte jeg og følte meg som en analfabet. "Har du aldri vært på Tronsmo?" spurte en annen i redaksjonen meg. "Da bør du ta deg en tur! Tronsmo er byens beste og mest spennende bokhandel!" fortsatte hun. De andre i redaksjonen nikket bifallende. Jeg sa at jeg ville ta en tur innom Tronsmo en av de nærmeste dagene og kikke på bokhandelen. De andre i redaksjonen svarte at det burde jeg gjøre, og de la til at jeg ikke ville bli skuffet.

Allerede neste dag dro jeg ned til byen for å ta en kikk på denne bokhandelen som jeg nå skjønte var noe helt spesielt. Jeg hadde fått vite at bokhandelen lå på Tullinløkka, så det var lett for meg å finne den. Jeg ruslet fra Nationaltheatret T-banestasjon, gjennom parken til det gamle universitetet, og krysset Tullinløkka (som dengang var parkeringsplass).

Da jeg ankom Tronsmo kikket jeg i vinduene, og jeg la straks merke til at bøkene som var utstilte var annerledes enn bøkene jeg ellers var vant til å finne i vanlige bokhandlere. Jeg kikket også på stativet som stod rett ved inngangen og merket meg flere forfattere som jeg ikke visste noe om, og det til tross for at jeg kom fra et hjem der det ble lest mye bøker.

Så gikk jeg inn. Straks jeg ver innenfor følte jeg en helt annen atmosfære enn det jeg ellers opplevde i en vanlig bokhandel. Bokhandelen var smakfullt innredet og ga inntrykk av grundighet. Det var ingen glorete tilbudsplakater, ingen bord eller reoler med bestselgere eller triviell underholdningslitteratur, avisene i avisstativet ved disken var ikke tabloidavisene VG og Dagbladet, men de seriøse kvalitetsavisene Klassekampen, Morgenbladet og Dag og Tid, og veggen bak disken var dekket med tidsskrifter. Etterhvert som jeg beveget meg innover i lokalet så jeg reoler på reoler med bøker; musikkbøker, lyrikk, biografier, faglitteratur, kunstbøker, historie, filosofi, beat-litteratur, samt hyllemeter på hyllemeter med seriøs skjønnlittertaur.

Jeg kikket på flere av bøkene, de virket annerledes enn bøkene som jeg var vant til at vanlige bokhandlere hadde. Og jeg skjønte der og da at denne bokhandelen måtte være noe helt spesielt. Hele bokhandelen ga inntrykk av engasjement og kunnskap, og dens atmosfære bølget av ånd og kultur. Etter å ha kikket på bøker en god stund gikk jeg bort til ekspeditøren ved disken for å be ham om en anbefaling.

Ekspeditøren spurte meg vennlig om hva jeg var interessert i. Jeg svarte at jeg ville kjøpe ei bok på hans anbefaling. "Jaha! Bli med meg," svarte han og tok meg med bort til ei hylle. Han kikket på bøkene i hylla der en liten stund, tok så frem ei bok og viste meg den. "Kjenner du til Aldous Huxley?" spurte han. "Nei, det gjør jeg ikke," svarte jeg og kikket på bokas forside. "Dette er hans viktigste bok," fortsatte han. "Den handler om et totalitært og ensrettet fremtidssamfunn der alle er lykkelige." "Javel? Alle er lykkelige, selv om samfunnet er totalitært og ensrettet?" spurte jeg undrende. På bokas forside kunne jeg lese "Vidunderlige nye verden". "Ja, en såkalt dystopi, altså skildring av en mørk og dyster fremtid," fortsatte han. "Ok! Jeg kjøper boka," sa jeg.

Så gikk vi tilbake til disken. Jeg betalte og fikk boka - som var lagt i en plastpose av ekspeditøren. Jeg takket ham for hans vennlige anbefaling og sa at jeg ville komme snart igjen. Da jeg kom ut på gata tok jeg frem boka og kikket nysgjerrig på den. "Dystopi?" tenkte jeg. "Skildring av en mørk og dyster fremtid? Det har jeg ikke hørt om før? Hva er det for noe? Noe lignende "1984" av George Orwell?" Fornøyd la jeg boka tilbake i plastposen, tenkte at dette kunne bli en annerledes og spennende leseopplevelse.

Jeg gikk tilbake til Nationaltheatret T-banestasjon for å ta banen til Ullevål Stadion. Mens jeg satt på banen kikket jeg på boka jeg hadde kjøpt og bladde i den. Da banen ankom Ullevål Stadion gikk jeg av og ruslet opp til Sogn Studentby der jeg hadde hybel. Den følgende uka leste jeg "Vidunderlige nye verden". Jeg opplevde romanen som velskrevet og spennende, og dens bærende tema grep meg. Og akkurat som ekspeditøren på Tronsmo hadde sagt skildret romanen et totalitært og ensrettet fremtidssamfunn der alle er lykkelige. Jeg slukte romanen, sterkt fascinert som jeg var.

Dette var mitt første møte med Tronsmo, siden skulle det bli mange, mange flere. I dag er det blitt slik at Tronsmo er uunværlig for meg. Når jeg vil ha tak i gode bøker, eller oppdage nye spennende forfattere og bøker, så tar jeg turen innom Tronsmo, og hver gang finner jeg noe bra. De gangene jeg er i byen og bare stikker innom Tronsmo på måfå spør jeg ofte personalet om de kan anbefale meg ei bok, og hver gang får jeg gode tips.

Jeg har til dags dato ikke blitt skuffet over Tronsmo, akkurat som folka i redaksjonen i Eureka sa at jeg ikke ville bli. Hver gang jeg er innom denne spennende bokhandelen får jeg nye stimuli, og jeg opplever at bokhandelen i betydelig grad er med på å utvide min litterære horisont.

Og! Det viktigste av alt er at min leselyst blir sterkt stimulert...

 

 

Nettsider:

 

Tronsmo Bokhandel:

http://www.tronsmo.no

 

Bookstore Guide (anmeldelse av Tronsmo):

http://www.bookstoreguide.org/2007/10/tronsmo-oslo.html

 

"19 of the World´s Best Independent Bookstores" (Arts.Mic):

http://mic.com/articles/91537/19-of-the-world-s-best-independent-bookstores

 

"Bokhandlerkjeder på overtid" (Prosa - tidsskrift for sakprosa):

http://www.prosa.no/leder/bokhandelkjeder-pa-overtid/