Kunsten å nyte god tobakk...

 

 

 

"I believe that pipe smoking contributes to a somewhat calm and objective judgement in all human affairs."

 

- Albert Einstein

 

 

Jeg sitter her nå ved bordet med en pipe og en kopp svart kaffe. Pipa er renset med skotsk whisky (blended), noe jeg gjør regelmessig med alle mine piper. Whiskyen løser opp all smuss og tjære samt desinfiserer. Når pipa er renset mange nok ganger vil brennevinet tilføre en svak søtlig aroma av whisky under røkingen, fordi brennevinet avsetter seg i det edle treverket.

Å røke pipe er et hyggelig, beroligende og sjarmerende rituale. Pipa jeg har her nå er stappet med Peterson Sweet Killanrey Tobacco. Det er en meget god pipetobakk som jeg ofte kjøper; rund og bløt i aromabildet, og den avgir ikke en brennende fornemmelse i munnen under røkingen.

Jeg finner esken med de store fyrstikkene, stryker en fyrstikk, flammen blusser opp, og fyrer så opp pipa...

Å fyre opp en pipe og få godt liv i gloen uten å dampe men patte rolig er noe man lærer seg etterhvert. Alle gjør nybegynnerfeil. Det er høyst vanlig at en nybegynner damper hardt på pipa og dermed gjør den altfor varm. Når man har fått tilstrekkelig med erfaring patter man rolig, og holder gloen ved liv uten at pipehodet blir for varmt.

Hva som gjør pipe så fascinerende finnes det sikkert mange svar på, det kommer selvsagt an på hvem man spør. Folk som overhodet ikke liker tobakk vil uansett være negative, og det må vi piperøkere bare leve med. Folk som har et noe mer nyansert syn vil kunne gi forskjellige svar på hvorfor pipe er så fascinerende. Og særlig oss piperøkere, da! Vi har jo pasjon for piperøking! Så det ligger i kortene at vi piperøkere er positivt innstilte til det å røke pipe, noe annet ville jo være naturstridig. Og vi piperøkere forteller gjerne andre også om hvilke gleder piperøking gir.

For det er nettopp dette! At det å røke pipe gir behag, velvære og glede. Behag, velvære og glede som jeg iallefall ikke vil være foruten. Mange faktorer spiller inn for å oppnå glede under røkingen, som kvaliteten på pipene man røker med, hva slags tobakk man røker, tilstrekkelig godt stell av pipene, og selve omstendighetene rundt en når man unner seg en god pipe. Det er ikke alltid det passer seg å røke en pipe, og man bør kjenne litt på dagsformen og humøret før man vil gjøre det.

Det er fremforalt viktig at man har det godt når man røker pipe; at dagen har vært god, og at man føler generell trivsel og velvære. Ellers vil utbyttet av pipa bli sterkt redusert.

Når man først har satt seg i en god stol eller sofa, eller hva man nå foretrekker, og så stapper og fyrer opp pipa, så har man en meget hyggelig stund foran seg. En stund da tankene samles og fokuset klarnes, da roen senker seg over en og sinnet beroliges, og alt rundt en virker harmonisk og behagelig.

Da! Da er det en nytelse å røke pipe. Og da opplever man det som Einstein sier i sitatet ovenfor. Og da er røkeren tapt for denne verden, i sin glede over å nyte god pipetobakk.

Også det å røke cigar er noe jeg setter stor pris på. Jeg har røkt cigar noen år nå, og tar gjerne en cigar på lørdagskvelden etter et solid måltid. En god cigar er noe av det beste man kan nyte til brunt brennevin som whisky, cognac eller rom, samt litt mørk sjokolade. Cigaren jeg da røker kompletterer opplevelsen og gjør den rik.

Det er med cigar som med øvrig tobakk; det finnes gode og dårlige typer og merker. De gode typene og merkene selges hos faghandlere, og det er alltid en glede å stikke innom en slik faghandel og kjøpe cigarer. Jeg benytter meg av ulike faghandlere i Oslo, Stavanger, og andre byer der jeg befinner meg. Felles for alle seriøse faghandlere er at de kan(!) sitt fag, og ikke selger cigarer som er middelmådige eller dårlige.

 

På de neste sidene finner dere tekster om kunsten å nyte skikkelig kvalitetstobakk. Jeg skriver både om pipe, pipetobakk og cigar. 

 

Vel blåst!