Gleden med ei god pipe...

 

 

 

"On land, on sea, at home abroad, I smoke my pipe and worship God."

 

- Johann Sebastian Bach

 

 

Å røke ei god pipe er for meg noe av det beste jeg gjør på ettermiddagen og kvelden etter en lang dag. Ritualet med å rense pipa, stappe den med god tobakk, og så fyre opp, er alltid trivelig. Jeg setter meg da gjerne i godstolen i stua med aviser eller en god bok, en kopp kaffe eller sort te, eller kanskje et glass portvin eller brennevin, patter rolig på pipa, og kjenner velduften av tobakken bre seg i leiligheten.

Jeg har i dag 11 piper, og jeg har tenkt å anskaffe meg flere. Alle mine piper er kvalitets piper. Det vil si at de ikke er billige masseproduserte piper, men piper som er håndlaget. Slike piper koster noe mer, men så har jeg også gleden av de i mange år fremover (forutsatt riktig stell - sjekk nedenunder).

Ei pipe bør hvile ett døgn etter at man har røkt med den, slik at det edle treverket ikke ødelegges eller pipa blir "harsk". Videre skal alltid en ny pipe røkes inn. Under innrøkingen bør man bruke ren Virginia tobakk, dette fordi ren Virginia tobakk ikke avsetter smak og/eller lukt som kan virke generende under videre røking.  

Ei pipe krever godt stell for å kunne leve lenge, samt være god å røke med over tid. Det er ikke til å unngå at tjære og smuss setter seg i kammeret og røkkanalen, og det kan sette seg hardt fast om man ikke er påpasselig med å rense pipa regelmessig. Renser man ikke pipa regelmessig tar det ikke lang tid før den ikke kan brukes.

Erfarne piperøkere samt tobakks faghandlere jeg har prata med anbefaler at man renser pipa med sprit. Da kan man enten bruke rensesprit for piper (som er å få kjøpt hos tobakks faghandlere) eller brennevin.

Jeg renser mine piper regelmessig med skotsk whisky (blended). Selve rensingen er like effektiv med whisky som med rensesprit for piper, og kostnaden nogenlunde den samme. Whiskyen løser opp all tjære og hardt smuss i kammeret og røkkanalen, det gjør at pipa holder seg godt over mange år. I tillegg desinfiserer whiskyen munnstykket, røkkanalen og kammeret, slik at pipa ikke blir "sur" eller "besk". Utover det så vil regelmessig rensing med whisky over tid tilføre en svak aroma av whisky under selve røkingen.  

Jeg har altså valgt å kjøpe piper som koster litt. Mine rimeligste piper kostet omlag 1000-lappen da jeg kjøpte de for mange år siden, de andre noe mer. Mine første piper kjøpte jeg hos tobakks faghandlere i Oslo, men siden prisen er urimelig høy (grunnet avgiftene) gjør jeg ikke det lenger. De senere årene har jeg kjøpt mine piper i utlandet, der prisen ofte er det halve av hva tilfellet er i Norge. Sist jeg var i Paris kjøpte jeg to piper, den ene var en Chacom som jeg ga 100 euro for, den andre en Peterson of Dublin som jeg ga 180 euro for. Skulle jeg ha kjøpt disse pipene i Norge er sannsynlig pris omlag det dobbelte.   

Hva gjelder hvilke piper man bør velge (om man har tenkt å begynne med pipe), så er det alltid en god idé å lytte til erfarne piperøkere og faghandlere før man bestemmer seg. Som sagt vil jeg ikke anbefale billige masseproduserte piper. Dette fordi slike piper ikke særlig gode å røke med, og de varer heller ikke lenge. En håndlaget pipe med edelt treverk (til rundt 1000-lappen eller litt mer) er et godt utgangspunkt. Får man lyst til å fortsette med pipe er det lurt å skaffe seg noen flere (fordi ei pipe må hvile ett døgn etter hver røking), gjerne til samme pris. Når man så har anskaffet seg tre-fire piper på denne måten kan man begynne å kikke på mer eksklusive piper. 

 

 

Nettsider:

 

Peterson of Dublin: 

http://www.peterson.ie

 

Chacom:

http://www.pipechacom.com

 

Rolando:

http://atelierrolando.com