"There´s whiskey in the jar..."

Bildet viser kjelleren til Laphroaig destillery. Ifølge skotsk lovgivning skal all skotsk whisky lagres minst 3 år på fat. Mange whiskyer lagres lenger enn det. Fatene som brukes er som oftest bourbon- og sherryfat. Først får whiskyen et lengre opphold på bourbonfat, som tilfører lyse aromaer av toffee, karamell, honning, gasbind, vanilje og lys sjokolade. Etter det får whiskyen så et kortere opphold på sherryfat, som gir mørke aromaer av mokka, jod, tobakk, aromatisk treverk, lakris, teakolje og sherry, Fatlagring er nødvendig for å runde av whiskyens aromabilde og gjøre det mer komplekst og nyansert. For whiskyen er fatlagring en tøff påkjenning og enhver dreven destillatør er meget nøye med hvordan det gjøres.

 

 

 

 

"I wish to live to 150 years old,

but the day I die,

I wish it to be with a cigarette in one hand

and a glass of whiskey in the other." 

 

- Ava Gardner

 

 

Whisky ble jeg først for alvor kjent med da jeg begynte i jobben på Vinmonopolet for snart 20 år siden. Inntil da hadde jeg ikke så mye erfaring med whisky, utover at jeg hadde smakt og drukket noe whisky i min sene ungdomstid (jeg regner ungdomstida til langt inn i 20-årene), da jeg var i militæret, og noen enkelte ganger siden.

Jeg hadde ingen begreper om whisky, ante ingenting om hva whisky i bunn og grunn ér. Jeg visste ingenting om whiskyens historie, visste svært lite om fremstillingsprosessen, hadde så og si ingen kunnskap om de ulike lukter, smaker og selve aromabildet man finner i whisky, visste ingenting om fatlagring, og var slettes ikke istand til å relatere whisky til f.eks. poesi og blues. Så jeg var med andre ord en uvitende grønnskolling, men dette skulle raskt endre seg med jobben på Polet.

Da jeg begynte på Vinmonopolet kom jeg selvsagt i daglig befatning med whisky, og jeg fikk rask innføring av mine dyktige og kunnskapsrike kolleger om basisprinsippene for hvordan forstå whisky. Jeg fikk vite at whisky i prinsippet er destilert øl - iallfall at skotsk whisky og irsk whiskey er det. Videre fikk jeg vite noe om selve destilleringsprosessen. Jeg fikk også vite at de aller fleste whiskytyper og -merker fatlagres en kortere eller lengre periode. Jeg fikk også meget raskt en generell innføring i whiskyens historie av mine kolleger; at grunnlaget i sin tid var maltwhisky, og at de øvrige whiskytyper har utviklet seg fra maltwhisky siden. Dessuten fikk jeg vite at skottene og irene i alle år har vært i strid om hvor whiskyen har sitt egentlige opphav. Skottene hevder selvsagt det egentlige opphavet er i Skotland, irene på sin side hevder like selvsagt at opphavet er i Irland, og at de ennå strides om dette spørsmålet.

Jeg ble raskt nysgjerrig. Det tok ikke lang tid før jeg kjøpte flasker med ulike merker fra ulike land. Jeg luktet og smakte, luktet og smakte om igjen, og prøvde å danne meg et bilde av drikken. Videre kjøpte jeg solide bøker om whisky og begynte å lese de (sjekk lenker nedenfor). Så jeg utviklet raskt en sterk interesse for denne drikken, en interesse som siden utviklet seg til pasjon, en pasjon jeg har bevart siden.

Selve ordet whisky betyr kort og greit "livets vann", akkurat som at ordet aquavit gjør det. Whisky, iallfall skotsk whisky og irsk whiskey (irene staver w h i s k e y, altså med e, noe skottene ikke gjør), kan hevdes å være verdens mest komplekse brennevin hva angår aromabilde og -nyanser. Stilt overfor en slik påstand vil enhver stolt franskmann steile. Stolte franskmenn vil hardnakket hevde at cognac, armagnac og calvados overgår whisky i så måte, ihverfall hva gjelder eleganse (eleganse i brennevin - som for vin - er noe franskmennene vedsetter meget høyt). Vel, franskmennene om det.

Jeg liker både cognac, armagnac og calvados, men jeg har sansen for påstanden om at skotsk whisky og irsk whiskey er verdens mest komplekse brennevin. I samme slengen kan jeg føye til amerikansk whiskey (også amerikanerne staver w h i s k e y, bortsett fra noen få enkeltprodusenter), f.eks. bourbon. Også amerikansk whiskey må sies å være et komplekst brennevin i både aromabilde og -nyanser, iallfall de gode (litt dyrere) merkene. Men amerikansk whiskey skiller seg såpass klart fra skotsk whisky og irsk whiskey at de vanskelig kan sidestilles.

Hva som lukter og smaker godt, og hva som lukter og smaker mindre godt, får være opp til den enkelte å vurdere. Smak lar seg som kjent vanskelig diskutere. Å skulle sette opp objektive kriterier for hva bra whisky/whiskey måtte være, hvordan det lukter og smaker, eller bør lukte og snake, er en nærmest umulig oppgave. Men! Likevel er det slik at for skotsk whiskys og irsk whiskeys del finnes det noen objektive kriterier.

Kriteriene ér at både skotsk whisky og irsk whiskey er "ekte brennevin" ("ekte brennevin" er godt innarbeidet fagbegrep, og ikke tatt ut av løse luften). Med begrepet "ekte brennevin" menes at brennevinet skal smake av selve råvaren, og ikke er tilsatt ulike smaker eller "sminket" utover de krav som loven og/eller regelverket stiller. Skotsk whisky og irsk whiskey skal smake av råvaren, av destilatet om man vil. Det skal smake av byggmalt/korn (vørter), som er basis for all skotsk whisky og irsk whiskey.

I tillegg finnes det i begge land et omfattende og meget strengt håndhevet regelverk for fatlagring, som (etter det jeg vet) samtlige skotske og irske destillerier etterfølger. All skotsk whisky f.eks. skal fatlagres i minst tre år, på enten bourbonfat eller sherryfat, eller begge deler. All form for fatlagring er en hard påkjenning for brennevinets sarte og fint nyanserte aromaer, så i de aller fleste tilfellene lagrer produsentene whiskyen først en lengre periode på bourbonfat (som gir lettere aromaer av lys sjokolade, toffee, aromatisk treverk og vanilje), og etterpå en kort periode på sherryfat (som gir tyngre aromaer av mørk sjokolade, krydder, sort oliven, jod, mørk karamell, lakrisrot, i tillegg til toner av sherry).  

Så de objektive kriterien er: 1) skal smake av råvaren/destilatet og ikke være tilsatt andre smaker, samt 2) regelverk for fatlagring (som er noe ulik mellom Stottland og Irland, men begge land har altså et regelverk som håndheves strengt). Om noen produsenter skulle være vågale nok til å omgå regelverket risikerer de både meget harde bøter og endog fengsel. Dette fordi svære økonomiske interesser settes på spill om det generelt gode omdømmet til skotsk whisky og irsk whiskey skulle svekkes.

På de neste sidene skriver jeg om whisky/whiskey, henholdsvis skotsk whisky, maltwhisky (både om skotsk maltwhisky og irsk maltwhiskey), samt om amerikansk bourbon.

Det produseres whisky over hele verden i dag, så jeg kunne også ha skrevet om f.eks. japansk whisky. Japansk whisky har stor anerkjennelse blandt whiskyentusiaster verden over, men foreløpig har jeg begrenset meg til skotsk whisky, maltwhisky og bourbon. 

 

Skål!

 

 

 

Whisky Man

Whiskey Man's my friend, he's with me nearly all the time
He always joins me when I drink, and we get on just fine

Nobody has ever seen him, I'm the only one
Seemingly I must be mad, Insanity is fun
If that's the way it's done

Doctors say he just a figment of my twisted mind
If they can't see my Whiskey Man they must be going blind

Two men dressed in white collected me two days ago
They said there's only room for one and Whiskey Man can't go

Whiskey Man will waste away if he's left on his own
I can't even ring him 'cause he isn't on the phone
Hasn't got a home

Life is very gloomy in my little padded cell
It's a shame there wasn't room for Whiskey Man as well

Whiskey Man's my friend, he's with me nearly all the time
He always joins me when I drink, and we get on just fine
Just fine

- John Entwhistle 

 

 

 

Nettsider:

 

Den store kulturguiden om whisky av Michael Jackson (Pegasus forlag):

http://www.pegasus-forlag.no/index.php?ID=Bok&counter=1817

 

Whisky - Verdens beste merker og destillerier av Marc A. Hoffmann (Spektrum forlag):

https://www.tanum.no/_mat-og-drikke/drikke/whisky-marc-a.-hoffmann-9788278228463

 

The Whisky Bar (Oslo):

http://www.thewhiskybar.no