Øl og drikkeglede

"Drei Mönche bei der Vesper-Mahlzeit" (1921) - maleri utført av kunstneren Adolf Humborg. Maleriet viser tre munker med ølkrus og mat. Klostervesenet hadde avgjørende betydning for utvikling av kunsten å brygge øl i middelalderens Europa. Det er takket være munkenes iherdige innsats at vi har en ølkultur i dag.

 

 

 

"Beer is the proof that God loves us and wants us to be happy."

- Benjamin Franklin (berømt feilsitat om vin)

 

 

Øl er kultur. Øl er glede. Øl er kornets velsignelse til mennesket. Øl beriker opplevelsen av ethvert godt måltid.

Det å brygge og drikke øl er en arv fra oldtiden. Det var sumererne som først begynte å brygge det som siden skulle bli øl. En form for brød ble gjæret i vann for å lage en væske som kunne gi en ruseffekt. Sumererne anså drikken for å være guddommelig. Babylonerne videreutviklet kunsten med å brygge øl, og etter det vi vet i dag brygget de over 20 forskjellige typer øl. Egypterne var også dyktige til å brygge øl. Det er funnet leirkrukker med malt i faraoenes gravkamre, maltet var ment for livet etter døden.

Ølkultur var veletablert i Romerrikets dager. Romerne rundt middelhavsområdet drakk mye vin, men øl ble foretrukket av den lokale befolkningen i imperiets provinser. Under middelalderen var de daværende bryggeriene stort sett knyttet til klostervesenet, og det å drikke øl var et kjærkomment avbrekk i en ellers barsk og ofte tarvelig hverdag.

I våre dager er øl utbredt over hele verden. Strukturen av bryggerier verden over er sammensatt. Store multinasjonale konsern dominerer verdensmarkedet, men det finnes også utallige større og mindre bryggerier i en rekke land, samt mikrobryggerier, og småskalabryggerier knyttet til spisested og/eller pub. Det totale konsumet av øl verden over er betydelig, og ølindustrien er en av verdens store industrier. 

Grovt sagt er øl gjæret væske basert på korn (i mange tilfeller brukes bygg, men andre kornslag brukes også), gjær og vann. I våre dager brukes humle i mange ølslag og -typer, men ikke alltid. Det finnes så mange ølslag og -typer slik at en generalisering er nærmest umulig. 

Hvert land har sin egen tradisjon for ølkultur. Overalt finner man ulike skikker og seder for det å brygge og drikke øl. Europa har flere store ølnasjoner, blant de regnes Belgia, Tsjekkia, Tyskland og England som de viktigste, men også andre land har utviklet en sterk ølkultur.

Det er med øl som med vin; den lokale øltradisjonen er tilpasset det lokale kjøkken, og omvendt. Over hele Europa anvendes øl som ledsager til mat, og det å drikke øl til et godt måltid ansees av mange som et must. Utbredelsen av ølkulturen i Europa er historisk sett sterkt knyttet til den lokale mattradisjonen, samt nettverket av spise- og serveringssteder.

Under Christaian IV innførte Danmark en lov som sa at det skulle være kroer over hele landet, og at det aldri skulle være mer enn en dagsmarsj mellom hver kro. Slik ble kulturen med kroer etablert i landet. Videre sa loven at det skulle serveres varm mat på samtlige kroer, og at det også skulle serveres øl der. Med denne loven fikk danskene lagt grunnlaget for den sterke ølkulturen de har i dag.

Jeg har et sterkt forhold til øl, og drikker det gjerne. På bygda der jeg kommer fra var øl naturlig som drikke, i mindre grad vin. Dengang hadde bryggeriene monopol på hvert sitt salgsområde. Det medførte at i Drammens-regionen kunne man kun få AASS-øl i butikkene og på utesteder, i Oslo kun Ringnes og Frydenlund, i Bergen Hansa, I Kristiansand CB. Og slik var det over hele landet.

Så ble denne ordningen med salgsmonopl opphevet, slik at man (i teorien) kunne få kjøpt øl fra alle landets bryggerier i butikkene. Likevel var det slik at det ølet man fikk kjøpt i butikkene stor sett var pilsner og lettøl, i noen tilfeller bayer. Juleøl kunne man få kjøpt ved juletider. I få tilfeller var det mulig å få kjøpt andre typer øl, som Gull-øl (tidligere Export) og Bock-øl. Det viser at ølkulturen i Norge på denne tiden var svakt utviklet. Nordmenn drakk stort sett pilsner, derfor våget ikke bryggeriene å satse på andre øltyper. 

Inntil 1994 hadde Norge Renhetsloven som rettesnor for hvordan øl skulle brygges. Renhetsloven sa at øl skulle kun brygges med bygg, gjær, humle og vann, og ikke noe annet. Det var videre ulovlig å importere øl som ikke tilfredsstilte renhetslovens krav. Det medførte at Norge var så og si helt avstengt for øl fra utlandet. Det var dengang bare mulig å får kjøpt - og drukket - norsk øl i Norge.

Som det siste landet i verden avskaffet Norge Renhetsloven i 1994, og det medførte flere ting. For det første ble det nå lovlig å importere øl fra utlandet, øl som ofte var brygget på en annen måte enn hva lovens bestemmelser gikk ut på. For det andre ble det mulig å eksperimentere med øl og ølbrygging, noe som gjorde at flere mikrobryggerier etterhvert ble etablert. I denne sammenheng fikk folk nå anledning til å brygge øl hjemme, såkalt "hjemmebrygging", noe som la grunnlaget for mikrobryggeriene som kom. Det ble også mulig for spisesteder og puber å ha sitt eget småskalabryggeri.

På denne måten medførte avskaffelsen av Renhetsloven en voldsom oppblomstring av ølkulturen her i landet. Utvalget av øl i butikkene eksploderte, og er i dag av en helt annen dimensjon enn hva som var tilfellet for ett par tiår tilbake. Videre ble salg av sterkøl lagt til Vinmonopolet, noe som medførte at både norsk og utenlandsk sterkøl ble tilgjengelig over hele landet gjennom Polets butikker. 

Tross denne oppblomstringen av ølkultur de siste tiårene her hjemme er det norske ølmarkedet fortsatt undermodent. Det ser ut til at vi har et konservativt forhold til øl, så fortsatt i dag drikker vi stort sett pilsner. Dette bildet endres nå heldigvis gradvis. De som er ølentusiaster begynner ettehvert å bli mange, mange nok til at de etterspør kvalitetsøl i et såpass stort omfang at både butikkene, utestedene og Vinmonopolet kan ha det tilbudet de har i dag. Så det kan trygt sies at det er ølentusiastene som bærer ølmarkedet her hjemme. Disse menneskene er ofte meget kunnskapsrike, nysgjerrige og villige til stadig å prøve nytt, og de stiller krav til ølet de drikker.  

 

 

 

The Glass of Beer

The lanky hank of a she in the inn over there
Nearly killed me for asking the loan of a glass of beer:
May the devil grip the whey-faced slut by the hair
And beat bad manners out of her skin for a year.
That parboiled imp, with the hardest jaw you will ever see
On virtue’s path, and a voice that would rasp the dead,
Came roaring and raging the minute she looked at me,
And threw me out of the house on the back of my head.

If I asked her master he’d give me a cask a day;
But she with the beer at hand, not a gill would arrange!
May she marry a ghost and bear him a kitten and may
The High King of Glory permit her to get the mange.

- James Kenneth Stephens

 

 

 

Nettsider:

 

Ølakademiet:

http://www.ol-akademiet.no

 

Ølets historie i Norge (Drikkeglede):

http://www.drikkeglede.no/oelhistorie/det-norske-oelet-article495-301.html

 

Beer Academy (engelsk nettside):

http://www.beeracademy.co.uk