Tida på Aass Bryggeri - innledning

Aass Bryggeri er landets eldste eksisterende bryggeri. En kulturinstitusjon i Drammensregionen som landet forøvrig. Bryggeriet har en lang og stolt historie å vise til. I starten på 1800-tallet var det flere mindre bryggerier i Drammen og omegn som etterhvert ble slått sammen eller kjøpt opp, og blant disse var Aass Bryggeri det viktigste. Bryggeriet utgjør en vesentlig del av bybildet i Drammen. Bygningenes flotte fasade er lett synlig der bryggeriet ligger tett ved Drammenselva. Drammenserne er meget stolte av Aass Bryggeri og sterke patrioter. Da en av de gamle ærverdige pubene i Drammen bestemte seg for å slutte å ha Aass øl og istedet selge Ringnes satte trofaste pubgjester igang en underskriftskampanje. Pubens innehaver fikk endog anonyme brev med drapstrusler i posten. Saken ble slått stort opp i Drammensavisene og politiet satte igang etterforskning av drapstruslene. Drammenserne var rystet, og alle snakket om denne illojale innehaveren. Presset mot innehaveren økte i omfang, og det lå i luften at puben ville bli utsatt for boikott. Det endte med at innehaveren ga etter og bestemte at puben skulle fortsatt ha Aass øl.

 

 

 

"Det finnes ingen bryggeriarbeider med troverdighet som er slank!"

- bryggeriarbeidere på Aass

 

 

Jeg jobba i alt seks sommerferier på Aass, årene fra da jeg begynte på videregående til jeg var igang som student, samt ett sammenhengende år etter militæret. Tida på Aass er noe jeg tenker tilbake på med varme. Mange gode minner strømmer på mens jeg skriver dette.

Noe av det som har prentet seg dypest inn i minnet er lukten av malt som hang over hele bryggeriet og nærområdet omkring. Når jeg kom på jobben om morgenen og stemplet inn i den gamle porten, stod maltbilen (svær trailer lastet med malt) på bryggeriets indre gårdsplass. Det luktet malt lang vei. Jeg husker at jeg kunne kjenne lukten helt nede ved gågata i byen, der jeg ruslet til jobben.

Jeg startet første sommerjobb på tomgodsavdelingen, eller tomgodsen som vi kalte avdelingen. Der jeg skulle sortere tomflasker. Det var en grei jobb, men støyen fra maskinene gjorde at vi noen ganger brukte hørselsvern. Etter noen dager på tomgodsen kom så formannen, en svær og meget trivelig kar, og tok meg med til ferdigvarelageret. Jobben jeg fikk der var å sette sammen lass som skulle kjøres med truck ut til de ventende lastebilene ved "perrongen" utenfor. Vi var fem seks unge folk og ett par voksne som hadde slik jobb.

Det ble endel tunge løft. Kasser med øl og mineralvann skulle settes sammen og stables, så jeg lærte meg tidlig å løfte riktig. Vi fikk ordrelappen der det var anvist antallet kasser med øl og mineralvann som skulle være på lasset. Oversteg antallet 20 kasser for ett merke, f.eks. halve pilsner, ble de hentet direkte fra det store lageret med truck. 

Jeg var noen perioder i gjærhuset der ølet ble brygget. Oppgaven min var å koble slanger, spyle og rengjøre de svære tankene innvendig. Da måtte jeg måtte krype inn gjennom den lille åpningen. Videre assisterte jeg gutta som hadde ansvaret der. I gjærhuset var det kaldt, også om sommeren, så vi gikk med foret kjeledresser. Temperaturen var rundt 4-5 grader, så vi måtte hele tiden arbeide for å holde oss varme. Jeg husker gutta i gjærhuset. Gode bryggeriarbeidere som var stolte av sitt fag og tok jobben svært alvorlig. De fortalte meg om bryggeriets historie, skrøner om alle damene de hadde vært sammen med, og lo mye.

En periode var jeg også i tapperiet. Der var det mye støy. Hørselsvern var derfor påbudt. Mye damp kom fra de svære maskinene og de lange kolonnene med nyvaskede flasker som fikk tappet øl og mineralvann. Tusener på tusener av flasker ble tappet hver dag, så bragt kassevis ned til lageret med løpebånd der de ble stablet av maskiner, og så hentet med trucker som kjørte lassene inn på lageret.

En periode hadde jeg ansvaret for fatølavdelingen. Der jobbet jeg stort sett alene, men formannen og andre bryggeriarbeidere var stadig innom. På fatølavdelineg ble øl tappet på fat av 50 liter. Jeg stablet fatene på euro-paller og kjørt pallene inn på lageret med en liten truck. Lastebilene kom hver dag og hentet fat. Min oppgave var å kontrollere orderene, signere, og så kjøre fatene ut til de ventenede lastebilene med den lille trucken. Avdelingen hadde tre tanker på 10 000 liter. Når øl ble overført fra tapperiet til tankene (det ble gjort med datakort) var min oppgave å påse at de riktige slusene var åpne, og åpnet slusene til sluket når skummet kom. Jeg kunne se når skummet kom gjennom glass. Da visste jeg at at tankene var fulle. 

Jeg var også med lastebilene ut og leverte øl og mineralvann. Det var alltid fint å være med lastebilene ut. Drammensfolk er sterke Aass-patrioter. Jeg husker at vi alltid fikk fritt leide i trafikken. I lyskryssene stoppet bilene og vi ble vinket frem, folk smilte og gav oss thumbs up. Det var heller aldri noe problem med å få parkeringsplass for oss fra Aass. Jeg var med og leverte øl og mineralvann til restauranter, puber, kafeer, barer og butikker i hele Drammen og området omkring.

 

 

 

Bayeren

Jeg går og rusler omkring og svaier
og tar en dram sånn i ny og ne
do kommer mot meg en gylden bayer
i deilig flaskegrønn neglisje

Jeg blir så tørst at jeg nesten gråter
og kysser grådig dens munn og hals,
og flaska sir med bobletårer:
«Kom bare ta meg jeg er til salgs»

Da høres klukk fra min lommelerke
som nå frister meg med en dram,
hu er sjalu det er lett å merke,
på bayerflaska, nå vil o´from

Og korketrekker'n går rundt og vrir seg
han snor seg ned i de høl han ser,
Og alle korkene, ja de gnir seg,
de knirker mot han og bare ler

Jeg gliser lykkelig og b´ynner å hikke
og ser på tomflaska: «hei på deg». 
Nå er du tom, men du aner ikke
at det vor du som var god mot meg.

- Drikkevise

 

 

 

Nettside:

 

Aass Bryggeri:

http://www.aass.no

 

 

 

Ølet fra Drafn

Aass ble grunnlagt i 1834 og er landets eldste eksisterende bryggeri. I 1864 kjøpte Poul Lauritz Aass bedriften og har siden vært i Aass familiens eie.

 

 

 

"Med glede og gaman av gasta gutar ølet fra Aass skal alltid drikkast, gjeteord skal gå om Gildehallen. Tørst treng ingen derifrå ganga."

- kvad, Soga om ølet fra Drafn

 

 

Det var på en fisketur første gangen jeg drakk øl. Jeg var 13 år gammel og husker det ennå tydelig. Ølet var Aass Pilsner. Jeg fikk ei halvflaske av de større gutta som var med på fisketuren. Det syntes jeg var gjevt. Jeg ville jo ikke være dårligere enn dem når de satt der og drakk øl og fulgte med på snørene som var kastet ut i elva. Det var mye fisk i Drammenselva dengang, både småørret, sik, laks og ål. Det hendte derfor stadig at vi fikk fisk. Jeg åpnet flaska som jeg hadde fått og tok en slurk, men likte ikke smaken noe særlig. Ung som jeg var syntes jeg at ølet smakte surt og bittert. Men jeg ville ikke feige ut. Iallfall ikke i de større guttas påsyn, så jeg fikk ølet i meg. Selv om jeg ikke likte smaken av øl akkurat da skulle det ikke gå lang tid før jeg drakk øl på nytt.

Det var på en nyttårsaften der jeg og en kamerat var sammen. Vi røykte rullings og lyttet på musikk. Han hadde fått noen flasker øl av sin eldre bror som vi delte. Også da måtte jeg nærmest presse ølet i meg. Jeg kom meg igjennom ett par flasker på den måten og opplevelsen var så der. Men i og med at jeg ville lære å drikke øl slik de store gutta drakk hendte det innimellom at jeg stjal ei ølflaske fra kassene som stod i matboden ved kjøkkenet. Det gjorde jeg kun når jeg var alene i huset. Med ølflaska i handa gikk jeg ned i kjelleren og spilte så biljard med meg selv mens jeg drakk av ølet. Det likte jeg godt å gjøre.

Da jeg var 14 år gammel fikk noen av de eldre gutta vervet meg som medlem av Pilsens Venner. Myndighetene hadde planer om å vanne ut pilsen og gjøre den lik lettøl som ledd i edruskapspolitikken. Folk reagerte meget sterkt og Pilsens Venner ble etablert. På kort tid vokste Pilsens Venner til å bli en av de største organisasjonene Norge noengang har hatt. Presset mot myndigheteen økte etterhvert i styrke, og til slutt bøyde de av. Jeg syntes det var kult å være medlem av Pilsens Venner. Min mor derimot likte det ikke. Hun syntes jeg var for ung til å være medlem av en organisasjon som fremmet ølkultur. Men hun forbød meg det likevel ikke.

På den tiden vanket jeg på den lokale ungdomsklubben i bygda, eller "Klubben" som vi bare kalte den. Jeg gikk i olabukser og olajakke, røykte Tidemanns Gul Mixture 3 rulletobakk, drakk Coca~Cola, lyttet på musikken som ble spilt, og rotet innimellom med jentene. Ett par ganger hendte det at jeg drakk ei halvflaske øl før jeg dro på "Klubben". Jeg gjorde det fordi jeg ville ha draget på ei jente som jeg var forelsket i. Den ene gangen gikk det fullstendig over styr. Da drakk jeg også bananlikør og whisky i tillegg til øl, og såpass at jeg ble pære full. 

Min mor fant meg liggende på gulvet på mitt gutteværelse. Jeg lå på ryggen og holdt på å bli kvalt av mitt eget spy. Hun og hennes kjæreste tilkalte lege umiddelbart. Legen kom raskt og tok pulsen på meg. Han fant ingen. Ambulanse ble tilkalt. Etter nye forsøk fant legen en meget svak puls, og han sa til min mor at om han hadde kommet 15 minutter senere ville det ha vært for sent. Jeg ble kjørt inn til Buskerud Sentralsykehus i full utrykning. Min mor var med i ambulansen. Hun satt fastspent med reimer for ikke å bli kastet rundt. Så fort kjørte ambulansen. På sykehuset stod et team med leger og intensivsykepleiere klare, og jeg ble i hui og hast brakt inn på intensiven. Jeg var i koma og hjertet holdt på å stanse. Det første de gjorde var å gi meg pumpestøt samt sprøyter for å holde hjertet igang. Jeg våknet opp midt på natten. Følte meg helt elendig og skjønte ikke hvor jeg var hen. Da jeg snudde hodet så jeg at en sykepleier holdt vakt ved sengen. Hun tilkalte vakthavende lege da hun så at jeg våknet. Legen kom og tok pulsen på meg. Neste morgen spurte jeg legen om å få en Coca~Cola. Han smilte og svarte at siden jeg var på byens dyreste hotell skulle jeg få en Cola.

Da jeg var blitt ett par år eldre begynte jeg å gå på alene-hjemme-fester sammen med mine kamerater. Det var ofte slike fester i bygda etter hva jeg husker. Også jeg hadde hjemme-alene-fester når mor var borte. Fordi jeg var 15-16 år gammel fikk jeg de eldre gutta til å kjøpe øl for meg. Det hendte av og til at mor kjøpte for meg, de gangene jeg fikk overtalt henne. Jeg husker især en hjemme-alene-fest som jeg hadde. Mor var på sommerferie i Danmark. Jeg inviterte alle mine kamerater samt flere jenter. Alle kom og festen ble sabla bra.

En av mine kamerater balanserte på utsiden av gelenderet på balkongen i andre etasje. En annen av mine kamerater, Roy het han, så dette og sa: "Jøss! Det vil jeg også gjøre!" Og så kastet han seg over gelenderet. Men full som han var datt han rett ned på terrassen i første etasje. Vi som satt oppe i stua hørte et høyt dunk og smerteskrik. Vi løp i flokk ned trappa, og da vi kom ut på terrassen så vi Roy som lå der. Jeg kikket på ham og så at han blødde fra et dypt kutt i underleppa. Jentene bøyde seg ned og strøk og klappet ham. Det likte Roy veldig godt at de gjorde. Mens jentene tok seg av Roy ringe jeg legevakten. Roy ropte etter meg at det behøvde jeg ikke å gjøre fordi han hadde fint nå med alle jentene som tok seg av ham. Jeg flirte, men ringte likevel.

Etter en liten stund kom en ambulanse med to sykepleiere. De kikket på Roy og sa at han måtte ned på legevakten for å sy kuttet i underleppa. "Kan dere ikke sy meg her, da?" spurte Roy dem. "Nei, det er for dårlig lys her til det," svarte de. "Da må jeg iallfall ha med meg noen øl, så jeg ikke tørster ihjel på veien," sa Roy. "Du kan ikke drikke av flaske med den leppa du har nå," svarte sykepleierne. "Men dere fikser det sikkert slik at jeg får ølet intravenøst?" spurte Roy og satte opp et glis. Alle vi som stod der lo høyt. Sykepleierne fikk det som de ville og Roy ble kjørt ned til legevakten. Men etter en stund kom han tilbake. Den ene sykepleieren var nær venn av Roys familie. Sykepleieren hadde gitt Roy penger slik at han kunne ta drosje opp til meg og fortsette festen. Da han kom tilbake fikk han klemmer av alle jentene, og jeg husker at han utbrøt: "Faen, gutter! Har dere ikke en øl? Jeg tørster ihjel!" Vi sprutet ut i latter alle sammen og fortsatte så festen.

En annen gang var jeg på en hyttetur sammen med to kamerater. Vi tok med oss grillmat og tre kasser Aass øl. Han som hadde hytta sloknet tidlig på kvelden. Jeg og han andre fant ut av at vi ville ta en robåttur i vannet som lå like ved hytta. Vi tok med oss ei kasse øl og gikk så ned til vannet. Etter å ha kikket oss litt rundt fant vi en robåt med årer. Vi satte oss i den og rodde ut på vannet. Det var en fin robåttur. Vi rodde litt innimellom, drakk øl etter øl, og sang og skrålte. Det var rett og slett dritfett der i robåten. Etterhvert ble vi ganske så fulle og rodde tilbake igjen. Da stod han som hadde hytta ved vannkanten. Han freste av sinne, sa at vi hadde vekket de andre hyttene rundt omkring vannet med den høylytte syngingen og skrålingen vår.

Uansett hvor vi var og under hvilke omstendigheter, om det var fisketurer, ungdomsklubber, hjemme-alene-fester eller hytteturer, drakk vi alltid Aass øl. Noen ganger drakk vi lite. Andre ganger nok til at vi kom i godt humør. Og noen ganger såpass at vi ble fulle. Men altså alltid Aass øl på oss. Aldri Ringnes eller Frydenlund.

Da jeg fikk min første sommerjobb på Aass Bryggeri var jeg 16 år gammel. Jeg hadde nettopp blitt ferdig med 9. klasse og søkte opptak på Hokksund Videregående skole. Jeg husker den sommeren veldig godt. Arbeidsdagene begynte kl. 07. Da jeg kom til bryggeriet om morgenen luktet det av byggmalt over hele nærområdet. Jeg stemplet inn ved vakta i hovedporten. Gikk deretter til garderoben og skiftet til arbeidsklær. På bryggeriet kunne jeg drikke så mye brus jeg ville. Det benyttet jeg meg selvsagt av. Hver gang jeg tok en "fem-minutts" pause sammen med de andre drakk jeg en Cola. For pengene jeg tjente kjøpte jeg mitt første stereoanlegg. Det var et Technics anlegg og jeg var yr av glede da jeg var i musikkforretningen i Drammen og kjøpte det. Den ettermiddagen da jeg monterte anlegget på mitt gutteværelse var som en drøm. Jeg hadde fått tre album med på kjøpet, som var Bat Out Of Hell med Meat Loaf, Queen Live Killers med Queen, og Watch med Manfred Manns Earth Band.

Mens jeg var på bryggeriet pratet jeg med de voksne bryggeriarbeiderne. De fortalte meg blant annet om bryggeriets historie. Jeg syntes det var spennende når de fortalte, og på den måten fikk jeg et innblikk i Drammen ølets historie. Neste sommer, da jeg var blitt 17, jobbet jeg også på Aass. Jeg og mine kamerater hadde begynt å gå ut på byen. Stedet vi gikk på var Hawk, som var et noe slitent og brunt diskotek. Det ble sagt at vaktene på Hawk ikke var så nøye med alderskontrollen så lenge man oppførte seg. Videre ble det sagt at om man ikke fikk seg dame på Hawk fikk man det ingen steder i byen. Det avgjorde saken for oss. Vi dro på Hawk.

Ølet vi drakk var alltid Aass Pilsner. Bayer var "gammelmanns øl" for oss, Gull-øl var for sterkt syntes vi, juleøl for søtt, og Bock-øl kun for voksne som ville ha noe til kaffen. Jeg visste selvsagt ikke dengang hva jeg gikk glipp av. Men en gang fikk jeg ei gratis kasse juleøl med hjem fra bryggeriet. Straks jeg kom hjem ringte jeg av mine kamerater og han kom. Vi satt først på mitt gutteværelse og drakk og pratet. Etter å ha drukket noen juleøl dro vi til byen. Det var en torsdag kveld og jeg skulle på jobb dagen etter. Torsdag var "lille-lørdag" dengang, så det var endel folk på byen den kvelden. Vi dro først innom Dickens pub der vi tok et par øl. Etter det dro vi på Park Dancing, som var Drammens største diskotek på den tiden. Kvelden endte med at både jeg og min kamerat ble snydens fulle. Vi tok drosje hjem, og jeg fikk kun ett par timer med søvn før jeg måtte opp igjen. Både hodet og kroppen verket da jeg stod opp. Hele den dagen på jobben var et regelrett helvete, og jeg lovet meg selv å aldri mer drikke meg full midt i uka.

Jeg fikk altså et sterkt forhold til øl allerede i tidlig alder. Fordi jeg jobbet på Aass lærte jeg ikke bare om selve bryggeprosessen, men som nevnt også om Drammen ølets historie. Det gjorde at jeg på et tidlig stadium knyttet øl til tradisjon og kultur.

Da jeg jobbet på Aass var jeg medlem av Drammen Ølets Venner (DØV). Det var venneforeningen for folk som ville støtte opp om Aass Bryggeri. Foreningen hadde fester på bryggeriets selskapslokale Gildehallen. Jeg var med på ett par slike fester. Hvis vi snakker kalas der anything goes var festene til Drammens Ølets Venner på Gildehallen definitivt det. Alt var gratis, både mat og øl, og vi kunne drikke så mye vi ville. En gang feiret vi lanseringen av et nytt øl. Ølet het Lauritz og var oppkalt etter bryggeriets grunnlegger og første direktør. Det var et godt øl midt mellom pilsner og bayer i smak og fylde. Jeg husker at kasser på kasser med Lauritz øl ble bært inn av bryggeriarbeidere som jobbet overtid. Ølet gled ned på høykant og festen ble bare mer og mer morsom utover kvelden. En skotte stod på et bord og spilte sekkepipe, og vi danset omkring ham.

Kalaser og fyllefester og sånn er én ting. Det kan selvsagt være gøy. Iallfall når man mimrer om det i ettertid, slik jeg gjør nå. Noe annet er å sette pris på øl, vite litt om ølets kultur og historie, kjenne hvordan øl smaker, kunne identifisere aromaer, samt sette sammen måltider der øl inngår som drikke. Det er faktisk noe helt annet. Øl er kultur. Ferdig snakka. Det er en av menneskets eldste kulturdrikker. Å vite noe om ølets historie er derfor med på å berike oppleveslen når man drikker godt øl. Og ennå i dag er godt øl ensbetydende med Aass øl for meg.

Jeg var innom Aass Bryggeri for noen år siden. Kikket meg omkring og havnet til slutt på mottakelsen ved hovedkontoret. En av damene som var på jobb da kom bort til meg og spurte hva jeg ville. Jeg svarte at jeg hadde jobbet på bryggeriet for mange år siden og nå kom tilbake for å se meg omkring og minnes. Hun sa at det var jeg velkommen til. Så spurte jeg henne om de ennå hadde boka som ble utgitt i forbindelse med bryggeriets 150-års jubileum i 1984. Hun svarte at det hadde de. Jeg spurte om det var mulig å få et eksemplar av boka. "Selvsagt kan du det! Jeg skal hente et eksemplar til deg nå med det samme. Bare vent her et lite øyeblikk," svarte hun vennlig. Hun gikk inn på kontoret sitt igjen, og kom tilbake etter ett par minutter sammen med ei annen dame. "Så hyggelig at du er på besøk hos oss!" sa hun andre som var med. "Takk for at dere tar så vennlig imot meg," svarte jeg. "Skulle bare mangle!" sa hun og smilte. "Værsågod!" sa hun første og rakte meg boka. "Håper du får glede av å lese den." "Tusen takk! Det gjør jeg helt sikkert," svarte jeg. Jeg kikket på bokas brune forside og leste Soga om ølet fra Drafn.

Jeg takket de vennlige damene på nytt og gikk ut på gata. Mens jeg gikk langsmed bryggeriet i retning av Bragernes torg kjente jeg den karakteristiske lukten av byggmalt. Jeg gikk bort til den gamle hovedporten der jeg hadde stemplet inn om morgenen og ut om ettermiddagen da jeg jobbet på bryggeriet. Mens jeg stod der kom minner frem i mitt sinn, om bryggeriarbeidere som ropte til meg, om lastebilene som kjørte inn og ut gjennom porten, om truckene som lastet kasser med øl og mineralvann på de ventende lastebilene, om dampen som steg til værs fra pipene oppå tapperiet, om gutta på lageret som spurte meg om jeg ikke ble med på Dickens i kveld.

Etter å ha stått der en stund og kikket snudde jeg meg og ruslet ned gågata til Bragernes torg, og så over bybrua til Drammen stasjon. Mens jeg satt på lokaltoget til Oslo kikket jeg ut av vinduet og over på bryggeriet. Så åpnet jeg Soga om ølet fra Drafn og begynte på bokas første kapittel "Om korleis øltørste menn søkte til Drafn". Og mens jeg leste var det som om jeg satt ved Drammenselva sammen med de store gutta og åpnet min første øl...

 

 

 

Ut etter øl

Det var en god gammel bondemann
som skulle gå ut etter øl
som skulle gå ut etter øl
som skulle gå ut etter øl, etter øl,
etter HOPPSANNSA, TRALLALLALA!
Som skulle gå ut etter øl.

Til konen kom der en ung student,
mens mannen var ute etter øl
mens mannen var ute etter øl
mens mannen var ute etter øl, etter øl,
etter HOPPSANNSA, TRALLALLALA!
Mens mannen var ute etter øl.

Han kysset henne på rosenmunn
og klappet henne på kinn,
mens mannen var ute etter øl,
mens mannen var ute etter øl, etter øl,
etter HOPPSANNSA, TRALLALLALA!
Mens mannen var ute etter øl.

Men mannen sto bakom døren og så
hvordan det hele gikk til.
De trodde han var ute etter øl
De trodde han var ute etter øl, etter øl,
etter HOPPSANNSA, TRALLALLALA!
De trodde han var ute etter øl.

Han tok studenten i buksen bak,
og sparkede han ut av dør.
og så gikk han ut etter øl
og så gikk han ut etter øl, etter øl,
etter HOPPSANNSA, TRALLALLALA!
Og så gikk han ut etter øl.

Moralen er: Ta din kone med
når du skal gå ut etter øl
når du skal gå ut etter øl
når du skal gå ut etter øl, etter øl,
etter HOPPSANSA, TRALLALLALA!
når du skal gå ut etter øl.

- Drikkevise

 

 

 

Gjærhuset

Øltanker på Aass Bryggeri. Da jeg jobbet på bryggeriet var de største tankene på 80 000 liter. De minste var på 10 000 liter. Gjærhuset var avdelingen på bryggeriet der ølet ble brygget dengang. Mine arbeidsoppgaver var å koble slanger, spyle gulvet rent for rester etter øl og gjær om det var blitt sølt noe, rengjøre tankene etter at de var blitt tappet og klargjøre de for ny gjæring, og ellers assistere de faste som jobbet der. Aass brygger sitt øl etter tysk standard. De faste ansatte på gjærhuset var fagutdannet ølbryggere som hadde gått på bryggeriskole. Opplæringen de fikk måtte godkjennes av en bryggeriskole i Tyskland for at de kunne jobbe i gjærhuset.

 

 

 

"Betre bryggjar ingen enn Halvard på Branes, høgt vi held han i Hallingdalen. Tyskøl blir drukke i alle bygdom. Bayerølet brakar som byrseskott i broka."

- kvad, Soga om ølet fra Drafn

 

 

"Du får bli med meg," sa formannen. Jeg nikket og la arbeidshanskene fra meg på bordet der ordrelappene lå. De andre gutta som stod der ved bordet kikket på meg og på formannen. "Hva skjer?" spurte jeg formannen. "Du skal jobbe i gjærhuset. Det er det som skjer," svarte han vennlig. "Jøss! Nå er du heldig, Morten! I gjærhuset er du så og si din egen sjef. Dessuten er Kjell og Knut som jobber der alle tiders," sa Martin og smilte til meg. "Du får komme opp til oss innimellom og fortelle om åssen det går med ølet der nede i gjærhuset," fortsatte Martin og dultet meg i skulderen. "Det skal jeg gjøre," svarte jeg.

Formannen snudde seg og begynte å gå. Jeg fulgte etter ham. "Hva skal jeg gjøre i gjærhuset?" spurte jeg ham mens vi gikk. "Først og fremst rengjøre tanker og klargjøre de for ny gjæring," svarte han. "Du skal også gjøre andre ting, men alt dette vil Kjell og Knut fortelle deg når du kommer ned dit." Vi krysset den store plassen foran lasterampa. Flere lastebiler stod tett inntil rampa og fikk lass etter lass med øl og mineralvann av truckene. Andre lastebiler var parkert ute på plassen og ventet på sin tur. Sjåførene stod i en liten gruppe. De drakk kaffe og pratet sammen. Jeg kikket opp og så tett damp som steg opp fra de høye pipene på taket til tapperiet. Dampen viste at de var igang med tapping. Ved lasterampa til fatølavdelingen fikk en lastebil lastet 50-liters ølfat på lasteplanet av en liten rød truck. En søtlig lukt av byggmalt hang over hele området.

Vi kom frem til døra til gjærhuset og gikk inn. Formannen gikk først og jeg etter. Da vi var kommet ned trappa som førte til gjærhuset kjente jeg at det var kaldt. Formannen åpnet ei ny dør som førte inn til der øltankene var. Digre øltanker på mange tusen liter. Nesten alle var fulle av øl som ble gjæret. Foran hver tank hang det en liten sort tavle der det var skrevet med kritt hva slags øl det var i tanken og når gjæringen hadde startet. På gulvet mellom tankene lå tykke gummislanger på kryss og tvers. Lukene på ett par av tankene var åpne. De var blitt tømt og skulle rengjøres. Jeg kjente en tydelig lukt av øl og gjær. Formannen gikk videre innover mellom tankene. Så kom vi til et stort rom. Veggene i rommet var dekket med hvite fliser. Langsmed langveggen stod digre kar fulle av ølgjær. Et svært arbeidsbord i mørkt tre var plassert i det ene hjørnet av rommet. Over arbeidsbordet hang ei stor sort tavle der datoer og øltyper var skrevet med kritt, samt når det var utført smakinger på hver tank. Jeg skunne se at gulvet var helt rent. Det var ikke antydning til skitt noe sted, i motsetning til på ferdigvarelageret og især tomgodslageret der jeg hadde jobbet inntil da. To menn stod ved arbeidsbordet stod og pratet sammen. De snudde seg mot oss da vi kom inn. "Hei! Her har jeg med en kar, som dere bad meg om," sa formannen til dem. "Fint!" svarte den ene og kikket granskende på meg. Han rakte ut handa. "Kjell heter jeg. Det er jeg som har ansvaret her. Og dette er Knut, som jobber sammen med meg," sa han og nikket mot sidemannen. "Morten," sa jeg og tok hans og Knuts hender etter tur. "Da stikker jeg opp på kontoret igjen. Skulle det være noe må dere bare si ifra," sa formannen og forlot rommet.

Kjell kikket fortsatt granskende på meg. Jeg var kledd i kun arbeidsbukse og en Aass t-skjorte. "Du får få på deg varmedress. Her nede er det for kaldt for de klærne som du går med nå," sa Knut. "Hva er temperaturen her?" spurte jeg. "Den er på 4 grader året rundt," svarte han. "Bli med meg!" Jeg fulgte etter ham der han gikk. Vi gikk nedover kjelleren mellom tankene og kom frem til et lite rom. "Dette er garderoben vår," sa han. Han åpnet ett av metallskapene og tok ut en blå arbeidsdress. "Her har du en varmedress. Den er foret og burde derfor være varm nok. Se om den passer deg," sa han. Jeg tok på meg dressen. Den var hverken for liten eller for stor, men akkurat passe. "Ser ut til at den passer deg," sa han. Jeg svarte at den passet meg utmerket. Knut nikket fornøyd. "Og her har du gummistøvler," sa han. Jeg tok de på meg. Også de passet utmerket. Da jeg var ferdig påkledd gikk vi tilbake til Kjell.

"Vet du noe særlig om hvordan øl brygges, Morten?" spurte Kjell meg. "Litt, men ikke så mye igrunnen," svarte jeg. "Da skal du få vite det etterhvert som du er her," sa han. "Det er her nede det skjer. Gjærhuset er selve hjertet til bryggeriet, skjønner du." Han pekte på den store tavla som hang over arbeidsbordet og sa: "Se her! På denne tavla er alle tankene oppført, hva slags type øl det er i hver og en av dem, når gjæringen begynte, temperaturen på tankene, når det har vært utført smakinger, samt når ølet er klart for å bli tappet." Han dro ut skuffen på arbeidsbordet, tok frem ei notatbok og viste meg den. "Her skriver vi smaksnotatene," sa han. Jeg kikket fascinert på boka. Så la han notatboka tilbake i skuffen. "Og her har vi ølgjæren," sa han og gikk bort til de digre karene som stod langsmed veggen. "Har du lyst til å smake?" spurte han. "På gjæren?" utbrøt jeg forbauset. Han smilte og tok litt gjær på ei skje og rakte meg den. "Smak!" sa han i en kameratslig tone. Jeg tok skjeen i munnen, smattet litt og kjente en bløt smak av gjær. "Gjær er veldig bra for magen og fordøyelsen. Jeg har med et glass gjær hjem til kona annenhver uke. Hun tar ei skje hver dag til glasset er tomt," sa han. Jeg smilte og tenkte for meg selv at både Kjell og Knut virket veldig trivelige.

"Vis Morten hvordan vi rengjær tankene," sa Kjell til Knut. "Tank nummer 8 er nettopp blitt tømt og skal rengjøres nå. Begynn med den." Knut nikket og sa til meg: "Er du klar? Du kommer til å bli litt våt og få søl på varmedressen, men den er godt impregnert, så det overlever du." Jeg nikket tilbake til ham. Han gikk ut av rommet og fortsatte nedover kjelleren der de digre tankene var. Til slutt stoppet han ved en tank. Luka på tanken var åpen og gummislanger lagt inn igjennom luka. Knut bøyde seg ned og krøp inn i tanken. Jeg krøp inn etter ham. Inni tanken kjente jeg at det stakk i nesen og prikket i ansiktet av kullsyren. Knut rakte meg en slange og sa: "Du spyler overalt på tankens vegger. Vær spesielt nøye med å spyle der du ser at det er is og rester etter gjær. Både isen samt gjærrestene må fjernes helt. Du begynner å spyle innerst, og beveger deg deretter gradvis bort til luka," sa han. "Når du har spylt ferdig skal luka til tanken rengjøres og desinfiseres. Det gjør du med børste og kaustisk soda. Etterpå legger du gummislangene i det lange vannkaret for rensing og desinfisering." Jeg tok imot spyleslangen som han holdt frem mot meg. "Er det noe du lurer på må du bare spørre oss," sa han. "Det skal jeg gjøre," svarte jeg. Knut krøp ut igjennom luka igjen.

Jeg vred på hanken på slangen. Vann med meget høyt trykk spylte ut av den. Trykket var såpass høyt at jeg måtte holde slangen i et fast grep. Jeg spylte tanken slik Knut hadde instruert meg. Både isen og gjærrestene løsnet av vannet, og alt rant ut i sluket ved enden av tanken. Da jeg hadde spylt ferdig rengjorde jeg luka med børste og kaustisk soda, slik Knut hadde fortalt meg. Deretter tok jeg de tykke gummislangene og la de i vannkaret for rensing og desinfisering. "Ser ut til å gå bra, dette her. Du gjør alt riktig," hørte jeg en stemme si. Jeg snudde meg. Rett bak meg stod Kjell. Bak ham igjen stod Knut.

"Er du sulten? Tid for lunsj nå," sa Kjell. Vi gikk sammen bort til garderoben og tok av oss varmedressene. "Vi spiser ute i det fine været," sa Knut. Da jeg kom ut slo varmen mot meg. Sola stod høyt på den blå himmelen og skinte klart. Kjell, Knut og jeg gikk sammen over plassen der lastebilene stod og ventet på tur til å bli lastet. Vi passerte hovedporten og satte oss ned på en ledig benk i den lille parken som lå rett utenfor. Det var en fin sommerdag. Varmt i lufta, en svak bris strøk bladverket på trærne i parken og fuglene kvitret. Kjell åpnet matboksen, tok en bit av ei grov brødskive med smør og brunost, tygde litt, og begynte å prate. "Etterhvert skal du få lære om hvordan øl brygges, om overgjæret og undergjæret øl, om de ulike maltsortene som vi bruker, om humle, og om ulike gjærtyper," sa han.

"Du vet! Øl er kultur," fortsatte han. "Aass Bryggeris historie er tett forbundet med Drammens historie. Ja, ikke bare Drammens historie, men historien til hele regionen omkring byen. Tidlig på 1800-tallet var det flere små bryggerier i Drammen. Men i tur og orden ble de kjøpt opp av Aass, som utviklet seg til å bli et meget bra bryggeri og en solid bedrift." Jeg lyttet oppmerksomt til det Kjell fortalte, og tenkte for meg selv at å få en slik innføring i både Drammens og bryggeriets historie er gull verdt. Knut leste i lokalavisa mens han spiste. Av og til kikket han opp på oss og smilte. Det var kun Kjell som pratet med meg. Men det gjorde ikke noe. Jeg hadde det fint sammen med de to likevel. Kjell fortsatte med å fortelle om Drammens og bryggeriets historie, om hvordan byen hadde utviklet seg fra å være en liten handelsby for tømmer og trelast, den såkalte "plankebyen", til å bli en moderne, middels stor by som den var nå, og om Aass Bryggeri som hadde startet som en ubetydelig bedrift, men som med tid og stunder vokste til å bli en av byens viktigste og mest avholdte bedrifter.

"Vi drammensfolk er patrioter," sa Kjell og krøllet papirservietten sammen, drakk ut melken i kartongen og satte lokket på matboksen igjen. "Vi er glad i bryggeriet vårt og vil derfor at det fortsatt skal eksistere. Vi drikker Aass øl ikke bare fordi vi synes at det er det best ølet, men fordi det knytter oss sammen på en måte, som det også knytter oss til byens historie og kultur. Det har noe med røtter og identifisering å gjøre, om du skjønner."

Kjell og Knut reiste seg fra benken. "Vi stikker bort til kiosken og kjøper oss en iskrem. Vil du være med, eller vil du sitte her?" spurte Kjell meg. "Nei, ellers takk. Jeg tar meg en rullings her i parken istedet," svarte jeg og dro tobakkspakka frem fra bukselomma. "Ok. Da får du nyte sola og rullingsen," sa han. Jeg kikket etter dem der de gikk bortover plenen. Så åpnet jeg tobakkspakka og begynte å rulle. Da jeg hadde fått fyr på rullingsen kom Martin og ett par av de andre gutta som jobbet på ferdigvarelageret gående bort til meg. "Har du lyst til å bli med på Dickens pub i morgen, Morten? Vi og noen andre skal dit og ta en øl etter arbeidstid," sa Martin. "Jepp! Jeg blir selvsagt med," svarte jeg. "Fint! Ser deg i porten når vi stempler ut i morgen ettermiddag. Vi går sammen bort til Dickens," sa han. De snudde seg og gikk tilbake til bryggeriet igjen.

Jeg røkte ferdig rullingsen og stumpet den, reiste meg fra benken og begynte å rusle mot hovedporten. Mens jeg ruslet tenkte jeg på det Kjell hadde sagt om bryggeriets historie og hvorfor drammensfolk er Aass patrioter: "Det har noe med røtter og identifisering å gjøre, om du skjønner."

 

 

 

En bayer i hånden

Jeg er født med en bayer i hånden
og sådan har jeg tenkt meg at jeg også ville dø -
Jeg drikker øl til jeg oppgiver ånden,
la døden komme langsomt av seg selv pø om pø.

I en kupe på ekspressen til Bergen,
sitter der en pikelill og piken tvinner garn.
Ovenfor henne så sitter der en herre,
han si’r hun er den fjerde han har sett er med barn.
«Gud» hviner piken, «han tror jeg er gravid».
«Rolig» sier herren, vi rekker nok det hele,
vi er først i Bergen om en halvtimes tid.

ref.

Når jeg er død og er senket ned i graven
ja, da vil jeg håpe mine negler de vil gro.
Så vil jeg grave meg en gang under haven,
hen til den nærmeste landeveiskro.
Der vil jeg kjøpe meg en bayer eller to,
så vil jeg grave meg tilbake til graven,
der vil jeg nyte dem i fred og i ro.

- Drikkevise