Øl, mat og kultur

Ved siden av syrnet melk er øl antakelig menneskets eldste kulturdrikk. Ølbrygging gikk hånd i hånd med brødbaking i oldtidens kulturer i Mesopotamia. Funn gjort av arkeologer viser at øl ble brygget og drukket allerede 4000 år før Kristus. Det finnes et utall av øltyper og -varianter. Grovt sett kan øl deles inn i lyse, gylne, mellommørke, mørke og svarte typer. I våre dager finner det sted en renessanse for øl og interessen er sterkt økende. Øl blir ikke lenger vurdert som ringere enn vin, noe blant annet ølentusiaster har gått i bresjen for. I stadig økende grad blir øl ansett som en fin og kompleks drikk, både som nytelse i seg selv og som ledsager til mat. Markedet for øl i Norge vokser hurtig og i dag er ølutvalget i våre butikker noe helt annet enn for bare noen få år siden. Videre dukker det opp puber og barer rundt om i landet som fører meget godt ølutvalg, samt at mange eksisterende puber og barer utvider sitt utvalg. Utover dette dukker det også opp private ølklubber i byene og i flere bygder. I sum bidrar dette til at ølkulturen er sterkt ekspanderende i Norge i dag.

 

 

 

"Who cares how time advances? I´m drinking ale today."

- Edgar Allan Poe

 

 

I min familie ble det ikke drukket mye øl, og det til tross for at min mor var dansk. Istedet gikk det i vin når vi hadde en bedre middag, ved høytider eller når gjester var tilstede. Øl på den tiden var så og si ensbetydende med pilsner, noen ganger bayer, en sjelden gang bockøl. Ved juletider gikk det selvsagt i juleøl, noe min mor syntes om da hun likte maltsødmen i dette rike ølet.

Jeg fikk derfor ikke anledning til å utvikle noe forhold til øl i mine yngre dager, bortsett fra at jeg selvsagt drakk pilsner når jeg var på fest eller konsert. Et vendepunkt kom da jeg jobbet på AASS Bryggeri. På AASS hadde vi dengang det vi kalte for "kvota", som var ei kasse øl vi fikk gratis hver måned. Jeg benyttet meg selvsagt av "kvota", og siden min mor likte juleøl ble det til at jeg tok med meg hjem ei kasse juleøl annenhver måned (de øvrige månedene vekslet jeg mellom pilsner, bayer og gulløl).

Men vi utviklet altså aldri noen bevissthet om øl som ledsager til mat. Det vi hadde av muligheter var sterkt begrenset i og med at ølutvalget i butikkene for det meste var lettøl og pilsner, noen ganger bayer og fatøl, en sjelden gang bockøl. Ved juletider hadde butikkene selvsagt juleøl. Det sier seg selv at under slike forhold er muligheten for å kunne utvikle en ølkultur knyttet til mat ikke-eksisterende. Myndighetenes politikk var å redusere alkoholkonsumet mest mulig og sterke virkemidler ble tatt i bruk, først og fremst høye avgifter og begrenset salgstid.

Utover dette var det norske ølmarkedet meget konservativt, folk ville stort sett ha pilsner og var lite villige til å prøve nye øltyper. Bryggeriene måtte selvsagt rette seg etter det, men de prøvde likevel ved jevne mellomrom å introdusere nye spennende øltyper. Disse nye øltypene ble sjelden noen suksess og forsvant derfor ut av markedet etter en kort stund, men med ett viktig unntak. Unntaket var fatøl tappet på flasker, senere på boks. Fatøl på flaske (senere boks) ble en gedigen suksess og har holdt seg siden. Men fatøl er ikke annet enn en variant av pilsner, så summa sumarum stod den norske ølkulturen på stand still.

Men så skjedde tre viktige ting som skulle sette fart på det norske ølmarkedet. Det ene var at salg av sterkøl ble lagt til Vinmonopolet i 1993, det andre at renhetsloven ble opphevet i 1994, det tredje at de første mikrobryggeriene ble etablert...

Det første mikrobryggeriet var Oslo Mikrobryggeri, som ble etablert i 1989. Da jeg flyttet inn til Oslo i 1989 så jeg for første gang øltyper som stout, bitter, indian pale ale og porter i butikkene. Det var ølet til Oslo Mikrobryggeri. Nysgjerrig som jeg var kjøpte jeg øl fra dette nye bryggeriet for å teste de ut, og jeg ble ikke skuffet. Alle de nye øltypene til Oslo Mikrobryggeri overrasket meg med sin smaksrikdom og flotte karakter. Især likte jeg porter, et mørkt og rikt øl med flott aroma. Det ble da til at jeg begynte å kjøpe øl fra dette lille bryggeriet. Dessverre var markedet ikke modent for slikt spennende øl dengang, så etter noen få år gikk de ut av butikkenes sortiment.

Likevel innebar Oslo Mikrobryggeri en viktig endring. Selv om bryggeriet var for tidlig ute med sine spennende øltyper hadde bryggeriet satt igang en prosess som banet veien for flere mikrobryggerier. Og da Nøgne Ø ble etablert i 2002 begynte snøballen virkelig å rulle. Suksessen til Nøgne Ø utløste en vesentlig endring i det norske ølmarkedet, og for første gang på mange tiår begynte nordmenn å drikke spennende øltyper. I kjølvannet av suksessen til Nøgne Ø kom flere andre mikrobryggerier, noe som gjorde at sortimentet både i dagligvarebutikkene og på Polet ble kraftig utvidet.

Samtidig kunne nordmenn nå for første gang få kjøpt utenlandsk øl. I tråd med at renhetsloven var opphevet var øl fra sterke ølnasjoner som England, Belgia, USA, Tyskland, Tsjekkia, Skotland og Irland tilgjengelig i butikkene og på Polet. På denne tiden begynte også mange utesteder å selge spennende øl. Det norske ølmarkedet var nå inne i en rivende utvikling, og etterhvert utviklet det seg en bevissthet om godt øl, samt en gryende interesse for kombinasjonen øl og mat.

De 20 årene jeg jobbet på Polet gjorde at jeg fikk med meg mye av denne utviklingen. Når jeg var på jobben observerte jeg hvordan kundene (for det meste unge menn og kvinner) gikk bort til den velfylte ølhylla i vår butikk (Polet på Tveita) og kikket. Mange av de som kikket var bare nysgjerrige, men det var også en god del kunder som plukket ned en eller flere flasker og la de i kurven. Det hendte ofte at kundene som kikket i ølhylla spurte oss ansatte om råd og veiledning om øl, noe vi mer enn gjerne ga dem.

Jeg opplevde stadig at kunder spurte om jeg kunne gi tips om øl til mat. På mitt spørsmål om hva de skulle spise beskrev de retten, så plukket jeg frem flere ulike ølvarianter som jeg mente var egnet, beskrev aromabilde, fylde, struktur, komposisjon, karakter, friskhet osv., og sa så noe om hvordan ølet kunne være en god match til retten kundene skulle spise.

Hvorvidt min erfaring er uttrykk for en generell trend skal jeg være forsiktig med å hevde. Likevel er min erfaring samsvarende med det som rapporteres om utviklingen av det norske ølmarkedet. Det som rapporteres er at ølmarkedet er inne i en utvikling med økende interesse for øl til ulik type mat. Det ser ut til at folk i økende grad velger øl istedet for vin som drikke til mat, og at den generelle bevisstheten om øl til mat har endret seg i betydelig grad.

Øl blir av mange ikke lenger ansett som ringere enn vin, noe som må sies å være et gode. På bokmarkedet dukker det også opp nye spennende bøker om øl, og de har ofte seksjoner der øl til mat er tema. Videre er det etablert ølklubber mange steder i landet (på linje med vinklubber). I sum gjør alt dette at vi kan anta at vi nå står ved et veiskille når det gjelder norsk ølkultur.

Det norske ølmarkedet regnes ennå som umodent av fagfolk i bransjen. Fremdeles er det slik at kun en liten prosentandel av ølkundene kjøper og drikker spennende øl. Men denne prosentandelen er raskt voksende, noe vi ser av salgsutviklingen i butikkene og på Polet. Salget av spennende øl har skutt fart de siste årene, og ser ut til å fortsette med å akselrere. Dette, kombinert med økende interesse for øl til mat, kan tyde på at vi nå står foran en blomstring av norsk ølkultur.

Hvordan dette vil utvikle seg videre er uvisst, men sett på bakgrunn av at utviklingen så langt har gått over lengre tid og skjedd gradvis er det grunn til å anta at den vil fortsette. I så fall mener jeg at vi står foran noe som kan bli meget, meget spennende. Det kan innbære at vi får etablert en sterk ølkultur i Norge der folk ikke lenger tyller i seg kun pilsner, men velger ulike typer øl, alt etter hva de har lyst til å drikke.

Muligheten er iallfall der. Vi har nå et anstendig ølutvalg i mange av våre butikker og på Polet. Videre kan utviklingen med økende interesse for øl til mat medføre en renessanse for norsk matkultur, i og med at øl er meget godt egnet til norsk mat. Det vi ser er at folk i økende grad etterspør såkalt "kortreist" mat, altså mat som er produsert på norske gårder og av norske matprodusenter. Det ville i mine øyne være et gode for vår kultur om denne utviklingen fortsetter. Vi vil kunne oppnå at vi får etablert en sterk ølkultur her hjemme, samtidig som at vi gjenoppliver norsk mattradisjon.

Og da vil vi ikke lenger være henvist til kun å drikke pilsner når vi skal ha øl til mat.

 

 

 

To Be Hungry Is To Be Great

The small, yellow grass-onion,
spring’s first green, precursor
to Manhattan’s pavements, when
plucked as it comes, in bunches,
washed, split and fried in
a pan, though inclined to be
a little slimy, if well cooked
and served hot on rye bread
is to beer a perfect appetizer -
and the best part
of it is they grow everywhere.

- William Carlos Williams

 

 

 

Nettsider:

 

Drikkeglede:

http://www.drikkeglede.no 

 

Ølakademiet:

http://www.ol-akademiet.no 

 

Ølportalen:

http://olportalen.no