It´s only rock and roll...

Abbey Road Studios (formelt kjent som EMI Studios) - City of Westminster, London. Studioet ble etablert 1931 og var i eie av plateselskapet EMI Group Limited inntil det ble solgt i 2012. Ble legendarisk på 60-tallet for avanserte tekniske nyvinninger for innspilling av musikk. Sentrale band som bla. The Beatles, Pink Floyd og the Hollies spilte inn sine album her dengang. Listen over band og artister som har spilt inn sine album på studioet er meget lang. Gaten og dens fotgjengerovergang rett foran studioets inngangsparti ble udødeliggjort av The Beatles med coveret på albumet "Abbey Road".

 

 

 

"And it was there it all started..."

 

- Beatles-manager Brian Epstein (om sitt første møte med The Beatles)

 

 

Jeg har alltid lytta mye til pop- og rockmusikk, og finner både stimulering, inspirasjon og glede i det. Interessen for pop og rock kom i tidlig alder, allerede som sju-åtteåring begynte jeg å lytte til band og artister som Supertramp, The Kinks, Simon and Garfunkel, men størst og viktigst for meg var definitivt The Beatles.

I vårt hjem dengang ble det spilt mye musikk, og vi brukte platespilleren flittig. Da jeg var 15 år gammel kjøpte jeg mitt første stereoanlegg. Det var et Technics-anlegg, og fikk det innstalert på mitt gutteværelse umiddelbart da jeg kom hjem med det. Fy flate! Så deilig fett det var å sette den første plata på mitt nye stereoanlegg dengang. Plata jeg satte på var "Bat Out of Hell" med Meat Loaf, og jeg spilte og spilte og spilte alle mine plater hele den natten igjennom til jeg skulle på jobb neste dag.

Jeg var i en rus hele den sommeren, og satt mye på mitt gutteværelse og lytta til mine LP-plater om og om igjen. Jeg skilte meg fra mine kamerater på den måten at de valgte alle sammen å kjøpe sin første moped den sommeren, mens jeg altså kjøpte mitt første stereoanlegg. Så greie mellom oss var at jeg satt bakpå når de var ute og kjørte, noe de/vi gjorde svært mye, og så kom de hjem til meg og lytta til mine LP-plater, mens vi prata, drakk te og røkte rullings. Det var ei fin tid som jeg har mange gode minner fra.

Platene jeg lytta aller mest til var mine Beatles-plater. Den første Beatles-plata jeg fikk i eie var "Beatles for Sale" som jeg fikk på min 9 års fødselsdag av min mor, og så kom de på rekke og rad.

Jeg husker godt en hendelse fra en sommer på 70-tallet. Jeg og min danske fetter snakket om forholdet mellom The Beatles og ABBA, om hvem av de som var størst og viktigst. Vi var begge enige om at ingen kunne slå The Beatles, tross at ABBA kunne vise til at de hadde slått rekorden til The Beatles i antall solgte album. Vi var jo begge svorne fans av The Beatles. Hans noe eldre søster, min kusine, overhørte samtalen, og hun kom bort til oss og sa:

"Om ti år er ABBA glemt, men Beatles kommer fortsatt til å være der. Beatles vil alltid være der som de største, fordi de reddet rockemusikken fra å dø ved å skape noe helt nytt og gjøre det populært. ABBA har ikke gjort noe tilsvarende, selv om de er aldri så populære akkurat nå."

Mulig hun hadde rett i det hun sa, jeg iallefall tror det. Bare tiden kan vise hvem som er døgnfluer, og hvem som er stayere. Nå synes jeg ikke ABBA er døgnfluer, men poenget er at ABBA neppe får samme udiskutable posisjon og betydning i ettertiden som det The Beatles allerede har fått, selv om ABBA var aldri så store rent kommersielt sett i sin tid.

Alle kjenner til The Beatles, og det er blitt en klisjé at bandet danka ut The Stones med det unike mesterverket "Sgt. Pepper´s Lonely Hearts Club Band", albumet som i manges øyne satte skapet på plass mellom de to store bandene én gang for alle.

Det sies at så og si all pop- og rockemusikk etter 60-åra har gått i sporene som The Beatles trakk opp. Det er høyst mulig. Jeg har ikke tilstrekkelig innsikt i musikk til å dømme om det, men jeg tror at det ikke er helt ueffent sagt. Ett eksempel på det er albumet "Help", som ble sluppet våren 1965. Albumet viser at Beatles virkelig begynte å eksperimentere, både i musikalsk uttrykk, med bruken av instrumenter, i soundet og i lyrikken.

"Help" var bandets første take-off i soundet de tidligere var kjent for, det skulle komme flere slike take-off siden. "Help" regnes i dag som albumet per se som sådde frøene til og innledet psykedelisk rock og art-rock. Viktige band som Pink Floyd, Jefferson Airplane, The Doors, The Velvet Underground o.a. fulgte i kjølvannet av "Help".

Albumet etter "Help" var "Rubber Soul", som ble sluppet i desember 1965. På "Rubber Soul" videreutvikler Beatles eksperimenteringen, og satte fart i den kreative prosessen som skulle få sitt klimaks i rockealbumet over alle rockealbum: "Sgt. Pepper´s Lonely Hearts Club Band".

"Sgt. Pepper" regnes av folk i musikkbransjen som vannskillet i popens og rockens historie. Med "Sgt. Pepper" skapte Beatles for første gang rockemusikk som ikke gjentok seg selv og som ikke var ment å bli danset til, men ment å bli lyttet til. Albumet er siden ikke blitt overgått hva gjelder kunstnerisk utførelse og komposisjon, og er i dag referansepunktet for hele musikkbransjen hva gjelder pop og rock som kunst.