17. sep, 2014

"Doctor Faustus" av Thomas Mann

 

"- Kunstneren er forbryterens og den forryktes bror. Mener du at noe som helst viktig verk noen gang er blitt skapt uten at dets skaper samtidig lærte å forstå forbryterens og galningens tilværelse?"

 

- Thomas Mann, Doctor Faustus

 

 

 

Doctor Faustus skulle innlede mitt bekjentskap til forfatterskapet til Thomas Mann. Før jeg helt tilfeldig kom over romanen i hyllene i bokhandelen Akademika på Blindern visste jeg ingenting om denne store tyske dikteren. Det skulle endre seg siden. Doctor Faustus er en av de romanene jeg er blitt sterkest påvirket av i den forstand at den traff meg meget hardt da jeg leste den. Romanen er både velskrevet og velkomponert, men det er især hvordan Thomas Mann behandler romanens bærende tema som jeg ble sterk grepet av da jeg leste den første gang.

Doctor Faustus bygger på den tyske Faust-legenden. Kort fortalt går legenden ut på at den lærde vitenskapsmannen Faust inngår en pakt med djevelen for at djevelen skal tjene ham et stykke tid. Pakten går ut på at djevelen gir Faust all kunnskap og løser livets gåte for ham. Utover dette gir djevelen Faust suksess i livet, både karriere, sosial status, rikdom, samt at han får kvinnen han elsker. Til gjengjeld må Faust overgi sin sjel til djevelen når han dør. Pakten settes opp som en formell kontrakt som Faust underskriver med sitt blod.

Det finnes mange varianter av Faust-legenden, blant disse har den tyske dikteren Johann Wolfgang von Goethe skrevet den viktigste. Andre betydningfulle diktere som har bidratt til Faust-legenden er Christopher Marlowe, Aleksandr Pusjkin, Herman Hesse, Heinrich Heine, Gertrude Stein, Oscar Wilde og Mikhail Bulgakov, for å nevne noen.

Thomas Mann regnes for å være Tysklands store dikter på 1900-tallet, og mange anser ham for å være arvtageren etter Goethe. Det var Thomas Manns prosjekt å gå videre i sporene Goethe hadde tråkket opp før ham, noe som må sies å være et ambiøst prosjekt da Goethe regnes for å være Tysklands største dikter gjennom tidene. De romanene jeg har lest av Thomas Mann - foruten Doctor Faustus - er Huset Buddenbrook, Lotte i Weimar samt langnovellen Døden i Venedig. Alle disse fire bøkene står for meg som gode og sterke leseopplevelser.

Da jeg leste Doctor Faustus første gang ble jeg sterkt grepet av romanens bærende tema. Romanen skildrer Adrian Leverkühns liv og tragedie. Adrian er en komponist som ikke har fått forløst sitt kunstneriske geni. Et stykke ut i romanen viser djevelen seg for Adrian og en uhyre interessant samtale oppstår mellom de to. Gjennom samtalen, som er svært sofistikert konstruert av Thomas Mann, lykkes det djevelen å overtale - narre vil noen si - Adrian til å inngå en pakt med seg. Adrian er til å begynne med motvillig og avviser djevelen, men inngår altså pakten til slutt fordi han ønsker at hans kunstneriske geni skal bli forløst.

Romanen er en en intelligent analyse av hva som som er grunnlaget for kulturen og kunsten. Videre er romanen en skildring av den geniale kunstnerens vei mot vanvidd. Utover dette er romanen en analyse av Tysklands storhet og fall, samt grunnlaget for nasjonalsosialismen.

Det som slo meg da jeg leste Doctor Faustus første gangen var koblingen mellom djevelpakt, ondskap i sin reneste form, kunstnerisk genialitet og nasjonalsosialismen. Sett med mine øyne er det en genistrek av Thomas Mann å kunne få til en slik kobling. Tanken hadde ikke slått meg tidligere at det er et umenneskelig element bak kulturen og kunsten. Ei heller hadde tanken slått meg tidligere at grunnlaget for nasjonalsosialismen kan forklares med ondskap, sett i lys av hvordan ondskap uttrykkes i flere verker innen åndshistorien der Bibelen ansees av mange som det viktigste. At kulturen og kunsten på en eller annen måte har sitt grunnlag i ondskap er fremdeles en fremmed tanke for meg. At grunnlaget for nasjonalsosialismen kan forklares med ondskap er jeg mer på linje med. Likevel synes jeg at det å skulle forklare nasjonalsosialismen ut fra ondskap i metafysisk (åndelig) forstand er mildt sagt et dristig grep. Det var slik jeg oppfattet Doctor Faustus da jeg leste romanen første gangen.

Godtar vi romanens premisser om at ondskap er grunnlaget for kulturen og kunsten beveger vi oss raskt på meget tynn is. Dette vet vi rett og slett ikke noe konkret om og vi er overlatt til spekulasjonen alene. Skulle vi søke i ulike kilder som kunne gi oss et mulig perspektiv på ondskap og kultur er Bibelen sentral. Bibelen skildrer møte mellom mennesket og djevelen flere steder. Fortellingen i Første Mosebok om Adam og Eva som lokkes av slangen til å spise av kunnskapens tre er den viktigste. Andre sentrale fortellinger i Bibelen som omhandler ondskap er Jobs bok. Job settes på en meget hard prøve ved at Gud overlater ham til djevelen for å teste hvor lojal han er.

Doctor Faustus var altså en sterk leseopplevelse for meg dengang, mest på grunn av romanens bærende tema. Utover det syntes jeg at romanen var uvanlig godt skrevet. Jeg opplevde romanen som meget bra, men altså dristig. Og som nevnt ovenfor ble jeg sterkt grepet av den. Å skulle hevde - selv i en romans form - at kulturen og kunsten har sitt grunnlag i ondskap er mildt sagt kontroversielt. Men det er nettopp det Thomas Mann gjør med Doctor Faustus slik jeg oppfatter og tolker romanen. Men Thomas Mann er ikke alene om et slikt syn. Den tyske filosofen Friedrich Nietzsche hevder i sin bok Hinsides godt og ondt det samme. Lenger tilbake i åndshistorien finner vi gjenklang for et slikt negativt syn på kulturen og kunsten hos flere filosofer. Røttene går helt tilbake til gresk filosofi. Platon har etter min oppfatning et negativt syn på kulturen og kunsten, noe han uttrykker i blant annet sitt hovedverk Staten. Det negative synet på kulturen og kunsten var grunnen til at jeg ble såpass sterkt grepet den gang da jeg leste Doctor Faustus. Jeg har ikke siden lest andre romaner som omhandler samme kontroversielle tema på en likedan elegant og utførlig balansert måte. Det er ukjent for meg hvorvidt en slik roman overhodet eksisterer.

Mange som leser Doctor Faustus mener at romanens bærende tema er nasjonalsosialismen som den bakenforliggende årsak til at andre verdenskrig ble utløst. Jeg synes det blir for konkret og innebærer en ikke ubetydelig redusering av romanen. Doctor Faustus er - slik jeg leser romanen - en avansert idéroman som omhandler noe langt mer enn kun nasjonalsosialismen og andre verdenskrig. I bunn dreier romanen seg om menneskets streben etter storhet, være seg innen kunstens eller politikkens verden. Samtidig dreier romanen seg om menneskets streben etter å forstå livets gåte og at denne streben i mange tilfeller har ledet til vanvidd og tragedie. Oppsummert dreier romanen seg om døden som katalysator for kulturen og kunsten.

Jeg har gjenlest Doctor Faustus ett par ganger. Hver gang har jeg opplevd å trenge dypere inn i romanens komplekse og kontroversielle tema. Romanen står for meg som kanskje den viktigste jeg har lest. Skulle det være en annen roman som er viktigere for meg måtte det være Brødrene Karamasov av den russiske dikteren Fjodor Dostojevskij. Begge disse romanene er gigantverk, både i bærende tema, hvordan de er konstruert samt hvordan de er skrevet. Trolig vil de stå for meg som de viktigste romanene jeg noen gang kommer til å lese.

 

 

Nettsider:

 

Doctor Faustus av Thomas Mann (Conceptual Fiction):

http://www.conceptualfiction.com/dr_faustus.html

 

Faust-legenden (Faust):

http://www.faust.com