17. sep, 2014

"1984" av George Orwell

 

"På hver trappeavsats stirret plakaten med det enorme fjeset på ham fra veggen rett mot elevatorsjakten. Det var et bilde av det slaget at øynene på det fulgte en når en beveget seg. STOREBROR SER DEG, lød underskriften på det."

 

- George Orwell, 1984

 

 

Jeg husker det ennå tydelig. Det var en ettermiddag en tidlig sommer for mange år siden. Jeg gikk i andre klasse på videregående dengang, så det må ha vært på midten av 80-tallet. Sola skinte og luften var varm. Karl Johan yret av folkeliv der Roger og jeg ruslet og kikket. Vi hadde ingen planer for kvelden, annet enn at vi hadde kjøpt en kasse med AASS pilsner og litt mat. Roger bodde i en liten leilighet på Torshov. Vi hadde gått på den samme videregående skolen, han to klassetrinn over meg. Jeg ble kjent med Roger på skolen da jeg begynte der og vi ble raskt venner.

Han var en spennende fyr å være sammen med, full av rare tanker og morsomme innfall som han ofte hadde. Roger var alt annet enn cleancut mainstream. Han hadde langt sort hår og gikk i slitte klær. Især husker jeg frakken som han alltid gikk med. Og han hadde tanker som klart avvek fra tankene mange av mine øvrige medelever hadde. Vi hang mye sammen før han flyttet inn til Oslo for å begynne på universitetet. Da han sluttet på skolen etter tredje klasse opplevde jeg at et tomrom var igjen etter ham. Men jeg dro ofte inn til Oslo, blant annet for å besøke Roger. Og når vi var sammen i byen hadde vi det alltid fint.

Den ettermiddagen ruslet vi gatelangs i sentrum og kikket på folkelivet. Mens vi ruslet ned Karl Johan passerte vi en bokhandel. Utenfor bokhandelen stod stativer med bøker i paperback. Roger og jeg gikk bort til stativene og begynte å kikke på bøkene i dem. "Se hva de har her!" sa Roger etter en liten stund. Han tok frem en liten bok og viste meg den. På forsiden leste jeg 1984 George Orwell. "Hva slags bok er det?" spurte jeg ham. "Veit du ikke det? Du som er radikal og gjør opprør mot konformitet og greier?" svarte Roger med å spørre. "Nei? Jeg veit ikke hvilken bok det er?" svarte jeg. "Den handler om hjernvask og kollektiv psykisk tvang. Om et samfunn som er diktatur, men der alle er lydige overfor regimet. De elsker til og med diktatoren og kaller ham for Store Bror," forklarte Roger. "Javel? Og det er en god bok?" spurte jeg. "Ja, det er meget god og viktig bok," svarte Roger, "Enhver som er opptatt av frihet bør lese den." Roger plasserte boka tilbake i stativet og vi ruslet videre nedover Karl Johan.

Senere på kvelden, da jeg var i leiligheten til Roger, snakket vi om 1984. Vi satt ute på den lille balkongen, røkte rullings og drakk kaldt AASS øl. Roger åpnet en øl og rakte meg den. Jeg tørket skummet av med hånden og drakk det leskende ølet grådig. "1984 handler blant annet om hvordan regimet kontrollerer hva folk tenker til enhver tid slik at selvstendig tenkning ikke er mulig. Hovedkarakteren i boka jobber i noe som heter Sannhetsministeriet. Hans jobb er å endre historiske faktaopplysninger slik at det folk kan få vite om historien er i samsvar med hva regimet ønsker. Han endrer også andre faktaopplysninger kontinuerlig slik at alle spor av alternativ informasjon til det regimet tillater fjernes." Roger tok en slurk av ølen og fortsatte: "Videre utgir regimet en ordbok som alle må lese og kunne. Ordboka kommer i nye reviderte utgaver hele tiden der meningsinnholdet i ordene stadig endres. I ordboka blir frihet definert som slaveri, krig som fred, uvitenhet som styrke, for eksempel. Endog er opposisjonen fiktiv. Den er konstruert av regimet slik at ethvert tilløp til reell opposisjon kveles allerede i fødselen." "Jøss!" sa jeg og knipset asken på rullingesn av i askebegeret, "Da bør jeg lese boka, skjønner jeg." "Ja, det bør du," svarte Roger, "Særlig du som er så opptatt av alternativ tenkemåte og sånn."

Samtalen med Roger denne kvelden skulle gi meg mye å tenke på. Det Roger hadde fortalt om 1984 virket både skremmende og fascinerende på samme tid. Jeg fikk derfor lyst til å lese romanen, men det skulle likevel ta noen år før jeg fikk gjort det. Først da jeg var blitt student kom jeg igang med romanen. Første gangen jeg leste 1984 hadde jeg lånt boka på biblioteket. Mens jeg var på biblioteket forklarte bibliotekaren meg hva 1984 handlet om. Han bekreftet det Roger hadde fortalt meg tidligere, men utdypet med å si at den også er en kjærlighetsfortelling, at den handler om forbudt kjærlighet. I tillegg sa han at romanen er en dystopi. "Hva er dystopi?" spurte jeg ham. "Dystopi er en mørk og dyster skildring av et mulig fremtidssamfunn eller mulig fremtid," forklarte han, "Og 1984 regnes som en av de viktigste dystopier innen litteraturen." Jeg takket bibliotekaren, dro hjem og begynte på roamanen.

De dagene jeg leste 1984 hadde jeg ikke så mye annet å gjøre. Jeg hadde derfor god anledning til å fordype meg under lesingen. Og jeg ble bergtatt av romanen. Aldri før hadde jeg lest noe lignende, og aldri før hadde jeg følt et slikt ubehag under lesingen. Jeg opplevde romanen som både velskrevet og spennende, men dens bærende tema skremte meg. Jeg tenkte mye i de dagene da jeg leste boka, og det var ikke særlig oppløftende tanker jeg hadde. Tankene kvernet rundt i mitt hode, og jeg fikk en ubehagelig fornemmelse av at frihet er noe som kan ødelegges for alltid. Det var alt annet enn lette tanker å ha. Av og til måtte jeg legge boka fra meg under lesingen for rett og slett koble av og puste ut. Boka forstyrret mine tanker i den grad at jeg måtte bruke tid på å fordøye den, og jeg trengte å reflektere over det jeg hadde lest.

Da jeg hadde lest romanen ferdig følte jeg meg nummen. 1984 hadde gitt meg en makeløs leseopplevelse. En sterk og skremmende opplevelse som så og si tok pusten fra meg. Noen år senere fikk jeg sett filmen 1984 på Cinemateket. Igjen fikk jeg en sterk opplevelse. Og igjen begynte tanker å kverne rundt i mitt hode. Jeg kjøpte 1984 på dvd rett etterpå og har siden sett filmen flere ganger. For hver gang jeg har sett filmen opplever jeg at jeg har skjønt mer av dens komplekse tema.

Jeg gjenleste 1984 for ett par år siden. Det var en uhyggelig leseopplevelse også da, men ikke like skremmende som da jeg leste romanen første gangen. Jeg opplevde at jeg trengte dypere inn i romanens univers andre gangen og slik fikk mer ut av lesingen. Det gjorde boka enda mer interessant for meg enn da jeg leste den i studietida. Så 1984 har uten tvil satt dype spor i min bevissthet, nå som jeg har fått lest romanen to ganger. Det blir helt sikkert en tredje gang også, kanskje flere. Jeg blir bare ikke ferdig med romanen i mitt hode. Romanen er i mitt tankeliv, tross at det har gått et par år siden jeg leste den sist. Jeg tror at boka alltid vil være i mitt tankeliv da den har gitt meg et meget dypt inntrykk. Det er jeg takknemlig for da jeg vurderer 1984 som en av de viktigste bøkene jeg har lest. Noen bøker er slik at de alltid vil følge en, at de aldri slipper leserens tanker og følelser etter at den er lest. Slik er altså 1984 for meg.

Og når jeg rusler gatelangs i byen kan jeg av og til nesten høre en stemme bak meg si...........STOREBROR SER DEG.

 

 

Nettside:

 

1984 av George Orwell (Tanum bokhandel):

https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romaner/1984-george-orwell-9788205396944