17. sep, 2014

"Fra Kristiania-Bohêmen" av Hans Jæger

 

"Efter den dag var jeg stadig på mine Karljohan-promenader i musiktiden gjenstand for publikums meget specielle opmærksomhed. Jeg følte, at afgrunden mellom dette publikum og mig var uoverkommelig."

- Hans Jæger, Fra Kristiania-Bohêmen

 

 

"Det er en forfærdelig Bog. Den er skreven med Revolveren for Panden... Det er et Nødraab - Et raab fra den dybeste og styggeste Livets Nød, et Rædselsskrig fra dem, som synker... et Storverk er det." Det var ordene en sterkt beveget Jonas Lie brukte da han fortalte Arne Garborg om Hans Jægers Fra Kristiania-Bohêmen. Jonas Lie la til at Hans Jæger satte sitt liv på spill for å kunne skrike ut "al denne Rædsel, som vi andre naturligvis var for pene til at røre ved."

Fra Kristiania-Bohêmen er slik Jonas Lie beskrev den. Slik opplevde jeg iallfall romanen da jeg leste den for noen år tilbake. Den er et nødrop fra et fortvilet menneske som befinner seg på kanten av avgrunnen. Et rop om hjelp. Et rop om å bli sett. Et rop om menneskelighet. Et rop om tilhørighet. Et rop om frihet. Det er en velskrevet og sterkt medrivende selvbiografisk roman som skildrer to unge menn, Herman Eek og Jarmann, og deres vennskap. Gjennom Herman Eek, romanens hovedkarakter, skildrer Hans Jæger sitt eget liv i datidens Kristiania. Det er et smertefullt liv Hans Jæger skildrer.

Romanen skildrer et tomt liv fylt av lede for både Herman Eek og Jarmann. De har fortapt seg i fantasien og drømmeri. Det de fantaserer og drømmer om er kvinnen som skal forløse dem fra deres smerte og lede. Men de finner henne ikke. Dag etter dag vandrer Herman rundt i Kristianias gater, både sommerstid og vinterstid, og leter etter henne. Av og til møter han en kvinne og blir litt kjent med henne, men etter en kort stund glipper hun fra ham. Fordi han er fortapt i fantasien om kvinnen som skal forløse ham mister han livslysten. Hans liv er uten retning og mål. Det er kun fylt av tomheten og ensomheten som han føler. Han tyr derfor til prostituerte og alkohol. Mye alkohol. Og litt etter litt går hans indre i oppløsning.

Det er som om man lukter stanken fra de skitne gatene og rennesteinen når man leser Fra Kristiania-Bohêmen. Romanen er såpass selvutleverende og usminket at man ikke kan unngå å føle tristhet og medlidenhet under lesingen. Men romanen er også fascinerende lesing som griper en veldig. Den er et knallhardt oppgjør med datidens dobbeltmoral. Den skildrer et samfunn knuget av det etablerte borgerskapets hykleri, og hvordan hykleriet holder mennesket nede i lenker.

I bunn er romanen et manifest for frihet og livsutfoldelse. Det er vanskelig for oss i dag å forstå hvordan Kristiania var på den tiden. De moralske kodene var annerledes enn i dag og åpenheten klart mindre. Kvinnene hadde ikke stemmerett, mange levde i fattigdom, sosialt sikkerhetsnett fantes knapt, og samfunnets goder var forbeholdt de få. Det gjør at romenen kan virke både fremmed og ubegripelig når man leser den. For meg var det slik. Da jeg leste romanen tenke jeg at den var for drøy i sin skildring av et hardt og kaldt samfunn. Et samfunn som jeg ikke kjente meg igjen i. På den annen side opplevde jeg romanen som befriende, i den forstand at den forløste både tanker og følelser inni meg.

Romanen kretser mye rundt seksualiteten, men den handler om langt mer. Dens bærende tema er frihet som grunnvilkår for menneskets mulighet til livsutfoldelse. Hans Jæger var en intellektuell. Han var sterkt opptatt av filosofi og leste bøker (grunntekster) av filosofer, noe som krever stor intelletuell kapasitet. Han hadde også vært sjømann og jobbet flere år på fraktskuter. Det bærer Fra Kristiania-Bohêmen preg av. Årene Jæger var sjømann må ha formet hans sinn og følelser. Det må også hans sterke opptatthet av filosofi ha gjort.

Frihet og livsutfoldelse er altså grunntonen i Fra Kristiania-Bohêmen, eller rettere sagt mangelen på disse. I en passasje mot slutten i romanen skildrer Hans Jæger livet på sjøen som en klar motsetning til livet i byen. Det er når han er på sjøen at han lever. Når bølgesprøyten står opp fra baugen til skuta der den pløyer seg igjennom det svarte vannet. Når vinden tar seilene og gir skuta fart. Byen med sine mørke og skitne gater, hykleri og sosiale nød er kontrasten. Sjøen er liv og frihet. Byen er tomhet og død. På den bakgrunn kan romanen leses som en sivilisasjonskritikk.

Herman Eek og Jarmann fortaper seg i fantasien og drømmeri fordi de ikke får mulighet til å leve sine liv som det de faktisk ér; mennesker. Fordi de ikke får denne muligheten kvernes de gradvis istykker. Først kvernes deres indre istykker. Så deres ytre.

Romanen er nådesløs i sin skildring av hvordan mennesket går til grunne fordi det ikke får leve ut sine følelser, men istedet holdes nede av konvensjonens lenker. Den er kompromissløs i sitt oppgjør med datidens dobbeltmoral og hykleri, noe som kan overføres til vår tid, og det er dens styrke. Romanen er grotesk fordi samfunnet den skildrer er grotesk. Den er derfor nødvendig å lese for enhver som er opptatt av frihet.

Fra Kristiania-Bohêmen ble selvsagt forbudt straks den utkom og opplaget beslaglagt av politiet.

 

 

 

Nettside:

 

Fra Kristiania-Bohêmen av Hans Jæger - fortale (Bokselskap):

http://www.bokselskap.no/boker/kristianiabohemen/fortale