18. sep, 2014

"Staten" av Platon

 

 

"Derfor spiller ... musikken den største rolle ved oppdragelsen, fordi rytme og harmoni trenger dypest inn i sjelen, griper den kraftigst, bringer skjønnhet og gjør det menneske som får høre den skjønne musikk, edelt."

 

- Platon, Staten

 

 

"Hey, mate! What are you reading?" Fyren kom inn i lugaren og satte fra seg en stor bag på gulvet. Han strøk seg igjennom det bustete sorte håret med den ene hånden, kikket vennlig på meg og sa: "Hello, friend! My name is John! I´m from Los Angeles." "Hi, John!" svarte jeg, "Nice to meet you!" John kikket på boka som jeg hadde mellom hendene og spurte igjen: "What are you reading?" Jeg rakte ham boka og svarte: "I´m reading Plato." John kikket forbløffet på boka og på meg ett par sekunder før han utbrøt: "Man! You´re reading Plato? You must definitely try this!" Han plukket frem en liten pose med marihuana fra jakkelommen og viste meg den. Vi lo begge to. Jeg sa til ham: "I would like to smoke, but not now. Maybe later."

Jeg var på danskebåten. Det var en sommer for en del år siden. Jeg hadde vært en tur i København og besøkt min familie som bor i byen og skulle nå ta fergen hjem til Oslo. Boka som jeg leste i på køyesengen da John kom inn i lugaren var Platons Staten, eller The Republic som tittelen egentlig var (jeg leste den på engelsk).

Første gangen jeg kom over Platon og hans filosofi var da jeg tok idéhistorie på videregående. Men jeg fattet ikke den helt store interessen for Platon dengang. Først da jeg tok Examen Philosphicum (Exphil) noen år senere fattet jeg interesse for ham. Da jeg tok Statsvitenskap etterpå skjønte jeg at Platon er en helt spesiell figur innen vestlig filosofi. Jeg ble såpass interessert i Platon og hans filosofi at jeg har lest en god del om ham på egenhånd etter at jeg var ferdig på universitetet. Og jeg har lest Staten tre ganger.

Staten er ikke ei vanskelig bok å lese til å være filosofi, synes jeg. Selvsagt er den krevende, som all filosofi er, men ikke vanskelig. Årsaken til det er at boka er konstruert som en dialog der Sokrates samtaler med tilfeldige folk som han møter på gata i Athen. Samtalene er pedagogisk bygget opp slik at de har en klar logisk utvikling.

Det bærende tema i Staten er hvordan man skal bygge en idealstat og hva en slik idealstat skal bestå av. Idealstaten er tenkt som et strengt hierarkisk og elitestyrt samfunn som er delt i tre sosiale lag. De tre sosiale lagene har ikke befatning med hverandre. Bønder og håndverkere befinner seg nederst i hierarkiet. De har til oppgave å produsere det innbyggerne i idealstaten trenger. I mellomlaget befinner vokterne seg. De skal beskytte idealstaten mot indre og ytre fiender. I det øverste laget befinner filosofene seg. De har til oppgave å styre staten og utarbeide dets lover.

Staten av Platon regnes som hjørnestenen innen vestlig filosofi. Det er sagt at Staten la ned fundamentet for vestlig filosofi, og at all øvrig filosofi er kommentarer til Staten. Boka er ikke drøftende lik det bøkene til Aristoteles for eksempel er. Istedet er Staten en visjon der Platon bruker Sokrates og de øvrige karakterene i boka til å få leseren til å se det samme som han ser.

Kjernen i boka er teorien om idéene. Ikke idéer i vanlig forstand, men åndelige urmønstre som avspeiles i den fysiske virkelighet og betinger denne. Videre er hulelignelsen sentral for å forstå bokas bærende tema. Hulelignelsen er en lignelse om intellektuell oppvåkning. I følge Platon er vi alle blinde fanger i en slags skyggverden før vi eventuelt våkner opp og blir seende og frie. Først når vi har våknet opp åpnes våre øyne (= forstand) og vi erkjenner verden og livet som det de engang er.

Staten skulle få betydelig konsekvens for Europas historie. Boka fikk avgjørende innvirkning på hvordan Bibelen ble lest og tolket under middelalderen. Videre fikk Staten avgjørende betydning for andre viktige filosofer, deriblant Georg W.F. Hegel og Karl Marx. Hegels teori om dialektikk og åndens fenomenologi har sin klare forutsetning i Staten. Marxs teori om det klasseløse samfunn - som et slags idealsamfunn - er ikke noe annet enn en variant av Staten. Lenins teori om proletariatets diktatur er et ekko av Staten. Videre fikk Statens teori om elitestyre avgjørende betydning for fascismen og nazismen.

Staten er ei god bok å lese om man vil ha kjennskap til essensen innen vestlig filosofi. Den er som sagt ikke vanskelig å lese, men man må ta seg tid. Man leser selvsagt filosofi på en annen måte enn man leser vanlig skjønnlitteratur. Og filosofi er ikke vanlig skjønnlitteratur, men noe annet. Likevel ligger Staten nær opptil skjønnlitteratur slik teksten er konstruert, etter det jeg oppfatter boka for å være.

Jeg gikk ned til lugaren igjen etter å ha vært i restauranten og spist middag. John lå på køyesengen og leste i ett eller annet blad. Han kikket opp fra bladet da jeg kom inn i lugaren, smilte mot meg og spurte: "Hi, mate! Did you have a nice dinner?" Jeg svarte ham at jeg hadde spist meget godt. "And now?" spurte John med et lekende blikk i øynene, "Would you like to explore more of Plato?" "Yeah! That would be nice!" svarte jeg.

John reiste seg opp i køyesengen og plasserte beina på gulvet, fant frem posen med marihuana og rullet så to joints. Da han hadde rullet ferdig begge rakte han den ene til meg. Vi fyrte opp våre joints, tok ett par dype drag, og beveget oss inn i Platons verden...

 

 

Nettside:

 

The Republic by Plato - summary (GradeSaver):

http://www.gradesaver.com/the-republic/study-guide/summary