17. sep, 2014

"Prosessen" av Franz Kafka

 

"Men hvis han snudde seg, var han fanget, for dét var det samme som å innrømme at han hadde forstått det utmerket, at han virkelig var den det ble ropt på og at han også ville adlyde."

 

- Franz Kafka, Prosessen 

 

 

 

 

Som med så mange andre forfattere ble jeg kjent med Franz Kafka da jeg var student på Blindern. Vel, egentlig hadde jeg hørt om ham da jeg gikk på videregående, men dengang var det utenkelig å lese ham. Grunnen var at Kafka gikk for å være prototypen på en deprimert, mørk og dyster forfatter - mer enn Bjørneboe - og det gjorde ham altså uaktuell. Som tenåring hadde jeg jo ikke allverdens velutviklede forhold til litteratur og diktning - selv om jeg leste Hamsun og Bjørneboe dengang - noe som gjorde at Kafka var for avansert.

Når jeg noen år senere som student kom igang og leste Kafka skjønte jeg raskt at jeg hadde kommet over en gullgruve. "Prosessen" var den første romanen av ham som jeg leste, siden skulle jeg også lese "Slottet" og "Forvandlingen". Felles for de tre bøkene er at de regnes som klassikere. "Amerika" har jeg ennå ikke fått lest, men den står på leseplanen. I tillegg har jeg en omfattende biografi om Kafka stående i bokhylla, og jeg håper at jeg får lest den iløpet av sommeren.

Å lese Kafka er en opplevelse av de sjeldne, underlige og merkverdige som hans bøker er. Han regnes som en av de mest sentrale forfattere i det tyvende århundre, og det ikke uten grunn. Kafka tar opp grunnleggende eksistensielle spørsmål i sine bøker, spørsmål som ethvert oppegående menneske bør ha et reflektert forhold til. Og blant de regnes "Prosessen" som den mest sentrale.

Jeg husker ikke i farten hvordan jeg kom på å lese Kafka, men tror det var mine medstudenter som tipset meg, som de tipset meg om så mange andre forfattere. Iallfall så var jeg medlem av Den norske Bokklubben på den tiden, og jeg kjøpte "Prosessen" av klubben. Da jeg fikk pakken fra bokklubben i posten var jeg ikke sen til å begynne på romanen.

Dengang bodde jeg på Sogn Studentby. Jeg husker at jeg satt enten på hybelen eller kjøkkenet og leste "Prosessen", ofte til langt på natt. Jeg satt der med en kanne te og leste, oppslukt av Kafkas paraniode og snodige univers. "Prosessen" opplevde jeg som en meget fascinerende roman, dens tema og og hvordan den var skrevet grep meg. Men selv om jeg opplevde romanen slik var utbyttet jeg fikk av å lese den så der. Grunnen var at jeg rett og slett ikke var - intellektuelt sett - tilstrekkelig moden for Kafka. Men jeg fikk altså lest "Prosessen" og jeg var satt på et spor.

Da jeg noen år etter gjenleste "Prosessen" fikk jeg langt større utbytte av romanen. Dengang var jeg til behandling for psykiske problemer. Jeg hadde først vært innlagt på Ullevål Sykehus noen uker. Det var mens jeg bodde på Tåsen ettervernshjem - etter sykehusoppholdet - at jeg gjenleste "Prosessen". Årsakene til at jeg fikk langt større utbytte av å gjenlese "Prosessen" da var flere. En viktig årsak var jo at jeg hadde lest romanen noen år tidligere, slik at jeg hadde et dannet meg et grunnlag for å forstå Kafkas univers. En annen viktig årsak var at jeg hadde deltatt i flere diskusjoner om Kafka med mine medstudenter, noe som bidro til å øke min interesse for hans forfatterskap. Men den viktgste årsaken var mine psykiske problemer. De gjorde at jeg hadde fått mulighet til å trenge dypere inn i Kafkas univers.

Da jeg gjenleste "Prosessen" var det som en aha-opplevelse. Romanen fremstod som begripelig for meg, noe den i mindre grad hadde gjort da jeg leste den første gangen. Jeg hadde gjennomgått både psykose og dyp depresjon, samt at jeg hadde opplevd paraniode vrangforestillinger. Alt dette bidro til at jeg kjente meg igjen i "Prosessen". Det var som om romanen åpnet seg for meg og jeg entret dens landskap.

"Prosessen" står i dag for meg som en av de sterkeste rømaner jeg har lest. Det er en meget viktig men dog dyster og mørk roman. Romanen er tung, både hvordan den er skrevet og dens tema. Jeg opplevde dengang at "Prosessen" problematiserer forholdet mellom individet og loven på det ytre plan, men også forholdet mellom samvittigheten og moralen på det indre plan.

Det finnes utallige tolkninger og analyser av "Prosessen". Romanen blir av svært mange tolket som en advarsel mot diktaturet. Men det er en for enkel og lettvint tolkning, og blir en redusering av romanen etter mitt skjønn. Romanens bærende tema er - sett med mine øyne - forholdet mellom loven, moralen og samvittigheten. Og sentralt i dette er anklagen, enten i form av juridisk anklage, moralsk anklage, samvittighetens anklage, religionens anklage, eller i en annen form.

Slik jeg oppfattet "Prosessen" problematiserer romanen forholdet mellom loven, moralen og samvittigheten, og stiller spørsmålstegn ved om rettferdighet og frihet overhodet er mulig. Videre tegner Kafka i "Prosessen" et bilde av at vi alle må leve med anklagen og frykten for dommen. I Kafkas univers - slik han tegner det i "Prosessen" - er anklagen og frykten for dommen den sentrale beveggrunn som forklarer menneskers atferd samt hvordan et samfunn er organisert.

Jeg leste også "Prosessen" som en advarsel mot rettsstaten når moralen og loven ansees for å være ett. Slik jeg tolket og forstod romanen er den et forsvar for individet o g s å i samfunn som har en velutviklet rettspraksis. Et hovedspørsmål i romanen er hvordan vi kan forstå hva som er rett, og hvem som - på hvilke premisser og med hvilken legitimitet - kan definere hva slik rett måtte bestå i. 

Slik sett er "Prosessen" for meg en sentral roman som problematiserer forholdet mellom individet og samvittigheten på den ene siden, og loven og moralen på den andre siden. Romanen beveger seg på flere plan og den kan leses på flere måter. Antakelig blir vi aldri ferdig med "Prosessen", til dét er romanen for sentral og dens tema for viktig. Vi vil - forhåpentligvis - stadig lese "Prosessen", grunne på romanen, og diskutere den.

Og jeg mener det er avgjørende at vi leser og diskuterer slike romaner som "Prosessen". Det må vi for å kunne opprettholde en rettsstat, hvor mangelfull den enn måtte synes å være. 

 

 

Nettside:

 

Presentasjon av Prosessen (Den norske Bokklubben):

http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=6667975