3. mar, 2016

"Dr. Zhivago" av Boris Pasternak

 

 

"Den halve eskadronen sprengte forbi, foretok en svingning og skar så inn mot baktroppen av prosesjonen. Myrderiet begynte."

- Boris Pasternak, Dr. Zhivago

 

 

Far hadde store velfylte bokhyller i leiligheten han bodde i etter skilsmissen fra min mor. Da jeg var på besøk hos ham likte jeg å kikke i bokhyllene. Jeg så på bøkene der de stod plassert på rekke og rad, lot fingrene gli over bokryggene, tok frem ei og annen bok og bladde i dem. Ofte spurte jeg far om bøkene som jeg kikket på, og han fortalte villig vekk.

Far hadde alltid tid til meg, det var aldri nei i hans munn når jeg spurte ham, blant annet om bøkene som jeg kikket på. Far fortalte om forfattere og tenkere, om ulike sjangere og perioder innen litteraturen, om idéer og historiske hendelser. Slik ble min leselyst sterkt stimulert. At min leselyst ble stimulert var meget gunstig da jeg ikke fulgte så godt med på skolen. Jeg fikk middelmådige karakterer i flere fag, både på ungdomsskolen og på videregående. Men mor og far lærte meg å like bøker. De lærte meg at ved å lese bøker på egenhånd og ut fra interesse kunne jeg tilegne meg kunnskaper som skolen ikke ga meg. Det var da vesentlig mors og fars innsats som gjorde at jeg kom meg igjennom skolen likevel, og at karakterene på mitt vitnemål fra videregående ble tålig bra.

En roman som jeg stadig vendte tilbake til og snakket med far om var Dr. Zhivago av Boris Pasternak. Far fortalte om Dr. Zhivago, om det russiske samfunnet på den tiden da romanen ble skrevet, om den russiske revolusjon, om diktaturet som fulgte, om idéstrømningene dengang, om tidsånden, om frihet og diktning. Videre fortalte far om opplysningstiden og den franske revolusjon, om den industrielle revolusjon og fremveksten av arbeiderbevegelsen. I følge far la den franske revolusjon mye av grunnlaget for den turbulente perioden som det 1800-tallet var, med statskupp og borgerkriger, radikale idéer og Pariserkommunen, sosial nød og ustabilitet. På den bakgrunn fikk jeg lyst til å lese Dr. Zhivago, men det skulle gå mange år før jeg fikk gjort det.

Det var først da jeg var kommet i slutten av 30-årene at jeg kom igang med romanen. På forhånd hadde jeg lest litt om Boris Pasternak og livet han levde, samt om det russiske samfunnet på den tiden. Jeg hadde også sett spillefilmen Dr. Zhivago noen ganger, så jeg hadde en anelse om hvordan romanen var allerede før jeg begynte på den.

Boris Pasternak fikk nobelprisen i litteratur 1958 for Dr. Zhivago. At han gjorde det var farlig for ham da det herskende regimet i Sovjetunionen mislikte det sterkt. Diktaturet var meget brutalt, og alt som smakte av sosial kritikk var bannlyst. Han fikk ikke lov av de russiske myndighetene å reise til Stockholm for å motta prisen. Istedet ble han satt under overvåkning av KGB, noe som varte i mange år.

Jeg kom igang med romanen og leste den iløpet av noen få uker en sommer, oppslukt som jeg var av den. Jeg husker at jeg ble jeg slått av hvor velkomponert og bra jeg syntes at romanen var. Jeg opplevde den som både spennende og velskrevet, og jeg likte dens tema om en lege som blir poet, men må flykte da regimet sterkt misliker hans poesi.

Boris Pasternak var selv tilhenger av revolusjonen da den fant sted, men han endret syn da Stalin kom til makten og innførte sitt brutale diktatur. I et slikt perspektiv er Dr. Zhivago en skildring av revolusjonen og borgerkrigen som fulgte, men den er også en kritikk av hvordan diktaturet i Sovjetunionen utviklet seg. Romanen kan derfor leses som en advarsel til alle de som har svermeriske forestillinger om den russiske revolusjon, noe mange hadde på den tiden da den ble skrevet.

Den norske utgaven av romanen som jeg leste dengang er på drøye 600 sider. Dr. Zhivago regnes av de fleste som Boris Pasternaks hovedverk. Det er en storslått fortelling om Russland før, under og etter revolusjonen. Fortellingen begynner i en optimistisk og lett tone, men ender i tragedie når det brutale diktaturet er et faktum.

Romanen omhandler og kritiserer den sterke sosiale ulikheten som var i Russland dengang, der de fattige og elendige før revolusjonen gikk i demonstrasjonstog for brød mens overklassen åt, drakk og danset i fine salonger. Og det er ingen tvil om hvor sympatien til Boris Pasternak ligger. Videre omhandler romanen unge radikale revolusjonære som har et virkelighetsfjernt forhold til samfunnet og livet.

Men romanen er i bunn og grunn en kjærlighetsfortelling om forholdet mellom Zhivago og Lara. Det er en meget vakker kjærlighetsfortelling, men også meget trist. Det er nærliggende å tolke romanen dit hen at et naturlig kjærlighetsforhold mellom en mann og en kvinne i Russland dengang var nærmest umulig. Jeg mener at en slik tolkning er nærliggende da den sosiale kritikken som romanen ellers er spekket med ikke er til å ta feil av.

Dr. Zhivago var altså en stor leseopplevelse for meg dengang da jeg leste romanen, og jeg vil lese den på ny om ikke så altfor lenge. Dessverre har det ikke lykkes meg å finne en god biografi om Boris Pasternak, så mine kunnskaper om ham og tiden han levde i er begrenset. Men om jeg en dag skulle komme over en god biografi om ham, enten i en bokhandel, på et antikvariat eller på biblioteket, vil jeg skaffe meg biografien og lese den.

 

 

Nettside:

 

Dr. Zhivago av Boris Pasternak (new york journal of books):

http://www.nyjournalofbooks.com/book-review/doctor-zhivago