25. jul, 2016

"Erindringens bok" av Péter Nádas

 

"For at jeg skulle ha kunnet skrevet min fortelling, måtte jeg på et vis ha ordnet mitt eget liv, brutt opp og løsnet samtlige lag i mine selvbedrag."

 

- Péter Nádas, Erindringens bok

 

 

Jeg husker ikke akkurat når, men det var for fem-seks år siden. Det var en sommer husker jeg iallfall. Jeg var en tur i byen og stakk innom Norli Bokhandel i Universitetsgata. Dengang var Norli Bokhandel bra, syntes jeg. Bokhandelen frontet ikke kun bestselgere, men også seriøs "smalere" litteratur. Overalt i bohandelen stod det stilt ut bøker som nok ikke solgte så mye, men til gjengjeld var av høy litterær kvalitet. Derfor var jeg ofte innom Norli Bokhandel på den tiden fordi jeg alltid fant bøker som fanget min interesse. I dag har bokhandelen et mer kommersielt konsept og jeg er sjelden innom.

Den dagen da jeg var innom bokhandelen sommeren for fem-seks år siden ville jeg kikke på bøker. Jeg gikk rolig rundt i den store bokhandelen, plukket frem ei og annen bok fra hyllene og leste vaskeseddelen på baksiden. Da jeg hadde vært der en stund ville jeg videre. På veien ut mot utgangsdøra stoppet jeg ved et langbord der mange bøker var plassert i stabler. Jeg tok et raskt overblikk over bøkene og plukket så frem en roman. Det var en diger murstein og jeg kjente tyngden av den å hånden. Jeg åpnet boka bakerst og så at den var på mer enn 700 sider. Så kikket jeg nærmere på omslaget. Det hadde et vakkert svart hvitt bilde av høye trær omsluttet av tung tåkedis. På omslaget leste jeg Péter Nádas Erindringens bok. Jeg flyttet blikket nedover og leste "Den største romanen som er skrevet i vår tid", en kommentar gitt av Susan Sontag. Min nysgjerrighet ble vekket og jeg snudde boka for å lese vaskeseddelen. Da jeg hadde lest vaskeseddelen bestemte jeg meg for å kjøpe boka. Jeg betalte i kassa, og med posen i hånda gikk jeg ut på gata.

"Den største romanen som er skrevet i vår tid," tenkte jeg for meg selv mens jeg ruslet nedover Karl Johan mot Jernbanetorget. "Det må da være noe," tenkte jeg videre. På T-banen på vei hjem kikket jeg igjen på romanens omslag og leste vaskeseddelen på ny. Mens jeg gjorde det tenkte på hvor mange bøker jeg burde ha lest, men aldri ville få mulighet til fordi tiden ikke strekker til. Da jeg kom hjem plasserte jeg romanen i bokhylla og sa til meg selv at det skulle bli den neste jeg ville lese. Det ble ikke slik. Først i fjor sommer plukket jeg romanen frem fra bokhylla for å begynne på den. Hvorfor det gikk så lang tid vet jeg ikke. Det bare ble slik. I bokhyllene i min stue står mange bøker som jeg ennå ikke har fått lest. Når jeg er i en bokhandel og kikker på bøker klør det i fingrene, så jeg kjøper gjerne ei bok eller to. Det gjør at jeg kjøper bøker raskere enn jeg klarer å lese de.

Hvorom alle ting er var jeg instilt på å lese Erindringens bok da jeg plukket romanen frem fra bokhylla. Jeg visste ingenting om Péter Nádas annet enn at han var en anerkjent ungarsk forfatter. Som regel når jeg begynner på et nytt forfatterskap leser jeg om forfatteren før jeg går igang med romanen eller diktboka. Av og til leser jeg en biografi, men som oftest sjekker jeg på internett, biblioteket eller i mitt Store norske leksikon. Jeg gjør det for å sette meg inn i forfatterens bakgrunn, noe som kan gi meg et bilde av vedkommendes diktning. På internett fant jeg flere biografier om Péter Nádas. Jeg leste noen av de og ble veldig spent på Erindringens bok. På bakgrunn av biografiene på internett var mine foventninger til romanen høye og jeg lurte på om de ville bli innfridd. Det ble de.

Jeg leste romanen iløpet av sommeren og ble beveget av den. Romanen omhandler forfatterens liv fra hans barndom til han kommer i voksen alder. Den har mange malende miljøskildringer, men uten at det blir overlesset eller pompøst. Jeg leste de første sidene og skjønte raskt at det var en uvanlig roman. Det var som om jeg gikk i de samme gatene i Berlin sammen med romanens jeg-karakter og hørte høstløvet knase under skoene. Da jeg leste det første kapittelet ble jeg regelrett oppslukt, og jeg beveget meg dypt inn i romanens dikterske landskap. Jeg opplevde det samme bløte kveldslyset som romanen skildrer, kjente de samme luktene av mat og parfyme, hørte de samme lydene fra byens pulserende liv.

Péter Nádas omtales som en ordets mester. Hans formidable evne til å bruke ordene i måten han setter de sammen på både griper og fascinerer mange lesere. Slik opplevde også jeg romanen da jeg leste den. Erindringens bok borer dypt inn i romankarakterenes psyke. Romanen skildrer disses bevissthets- og følelsesliv utførlig med både troverdighet og overbevisningskraft. De mange erotiske skildringene er elegant utført. Erotisk diktning er noe av det vanskeligste for enhver forfatter og har tendens til å bli klisjépreget og platt i mange romaner. Jeg opplevde de erotiske skildringene i Erindringens bok som alt annet enn klisjépregede og platte. Måten Péter Nádas skildrer erotikken på i romanen er mesterlig og elegant. De mange lange passasjene med erotiske skildringer er sterkt følelsesladet, men poetisk og vakkert utført.

Erindringens bok er også en analyse av en hel epoke under stalinismen i Ungarn og belyser de mange grotske sidene ved diktaturet. Romanen får fint frem hverdagslivet til karakterene, både deres gjøren og laden, og hvordan de strever med å beholde sin frihet og menneskelighet under diktaturet, men også hvordan de gradvis korrumperes av de kummerlige forholdene og mistenksomheten som råder. Både landsby- og storbyliv skildres med innlevelse og følsomhet. Og i sentrum for romanen står jeg-karakteren, som altså er forfatteren selv. Alt romanen skildrer er sett med hans øyne filtrert gjennom hans sinn og følelser.

Jeg brukte noen uker på romanen. Mens jeg leste siste kapittel tenkte jeg at Susan Sontag langt på vei har rett i at det er den største romanen som er skrevet i vår tid. Da jeg hadde fått lest romanen ferdig var jeg meget tilfreds med opplevelsen den hadde gitt meg. Romanen hadde stimulert mine følelser og satt igang tankeprosesser. Da jeg satte romanen tilbake i bokhylla tenkte jeg at jeg nok kommer til å plukke den frem igjen om ikke så altfor lenge. Det ser jeg frem til. 

Erindringens bok er en roman som man ikke blir ferdig med. De mange bildene romanen skaper i leserens sinn vedvarer i lang tid etter at man har lest den, som er ett av kjennetegnene ved stor diktning. Det var slik jeg opplevde romanen. Bildene romanen skapte i mitt sinn da jeg leste den vedvarer ennå. Romanen har brent seg inn i min sjel, for å si det på den måten. Skulle jeg sammenligne den med andre romaner som har gjort et tilsvarende sterkt inntrykk på meg måtte det bli Brødrene Karamasov av Fjodor Dostojevskij og Dr. Faustus av Thomas Mann.

Jeg befinner meg ennå i landskapet som Péter Nádas skaper med sin uvanlige dikterske evne i Erindringens bok. At jeg befinner meg der gjør noe med mitt indre som jeg opplever er berikende. Den er en av de beste og rikeste romanene jeg har lest på mange år.

 

 

 

Presentasjon av Erindringens bok (Agora Publishing):

http://agorapublishing.no/vare-boker/erinderingens-bok/