12. mar, 2018

"Skjønne tapere" av Leonard Cohen

 

"Det mest desperate i et menneskes vesen er ofte også det mest originale. Slik blir verden påtvunget nye systemer av mennesker som rett og slett ikke kan utholde smerten med å leve med det som er."

- Leonard Cohen, Skjønne tapere

 

 

 

 

 

Jeg var på Electric Circus. Den legendariske platesjappa i Oslo som lå rett bak Stortinget. Og jeg var flau. I hånden hadde jeg albumet Songs of Leonard Cohen. Jeg prøvde å unngå at de andre i sjappa skulle se hvilket album jeg hadde i hånden. Jeg var jo en rufsete fyr som lyttet til hard rock n´ roll, gikk med halvlangt hår og slitt ola-jakke, og røkte rullings og sånn. Det å lytte på en visesanger var derfor ikke helt min greie. Viser var bare så altfor bløtt og ikke noe for en som definerte seg som rocker. Men jeg hadde hørt albumet hos min far og det traff en nerve i meg. Jeg likte godt både de vakre melodiene og den seriøse lyrikken, så jeg ville ha albumet selv. I min platesamling var det stort sett bare rockealbum. Ei plate med viser innebar derfor noe nytt. Mine kamerater ville helt sikkert sperre opp øynene, men jeg ville ha albumet likevel.

Da jeg kom hjem gikk jeg rett ned på mitt gutteværelse og satte plata på platespilleren. Lyttet hele plata igjennom, sang for sang, mens jeg leste lyrikken. Somgs of Leonard Cohen ble mitt første møte med denne originale og myteomspunnede dikteren og musikeren. Jeg ble glad i albumet og spilte det mye da jeg var ungdom. I dag har jeg albumet på cd, og det hender stadig at jeg setter det på stereoanlegget i stua. Da kommer gode følelser opp i meg. Også gode minner fra ungdomstida. Like fint å oppleve hver gang.

Mitt kjenneskap til Leonard Cohen ble utvidet da jeg begynte på Blindern. Jeg var på en fest hos noen studentvenner og overnattet i leiligheten til verten. Da jeg våknet neste morgen tuslet jeg ut på kjøkkenet for å få meg kaffe. To av jentene som hadde vært på festen satt der og pratet. Jeg hilste på dem og takket for i går. De nikket og smilte mot meg. Jeg skjenket en kopp fra kannen som stod i kaffetrakteren og satte meg ned sammen med jentene. Mens vi pratet og drakk kaffe fikk jeg øye på ei bok som lå på kjøkkenbordet. Den fanget min oppmerksomhet. Jeg leste tittelen Skjønne tapere og plukket boka opp fra bordet. "Den må du lese!" sa den ene av jentene. "Hva handler den om?" spurte jeg mens jeg kikket på boka. "Om livets skjønnhet, om veien som vi alle går på, kjærligheten, vennskap, frihet, livsutfoldelse, og om det å være hel som menneske," svarte hun. Den andre jenta nikket. "Boka er en utforskning av livets mange fasetter, kan man si. Om det å oppdage livet og så leve det," sa hun. "Jeg visste ikke at Leonard Cohen er forfatter? Til nå kjente jeg ham kun som visesanger," sa jeg og tok en slurk av kaffen. "De fleste kjenner ham kun som visesanger. Men han var en anerkjent dikter og forfatter i Canada før han slo igjennom som visesanger," sa hun. "Jeg skulle likt å ha lest den," sa jeg. "Du må gjerne låne boka bare du sørger for å levere den tilbake," sa hun. "Takk for det! Selvsagt leverer jeg den tilbake," sa jeg.

Da jeg kom tilbake til min hybel på Sogn Studentby lagde jeg ei kanne te og satte meg så i stolen med Skjønne tapere. Hele den formiddagen og ettermiddagen satt jeg der på kjøkkenet på studenthybelen og leste. Boka var som en besettelse og jeg klarte ikke å legge den fra meg. Jeg ble fullstendig oppslukt av fortellingen i den. Karakterene fremstod som lett skrudde og de fascinerte meg veldig. Den ærlige og rå skildringen av livets oppturer og nedturer traff noe i mitt indre. I tillegg var handlingen spennende, og jeg ble grepet av romanens poetiske prosa. Romanen var som en sang som jeg fikk lyst til å synge selv, om jeg hadde kunnet. En sang om livet, slik det engang er når det glorete glansbildet er skrellet bort. En sang om det å føle seg forlatt, om det å være en taper, om det å ikke passe inn noe sted, om smerten og tomheten som vi alle sliter med, om vår skjønnhet som mennesker, om nytelsen som rus og sex gir, om vennskap og kjærlighet, og om det å være hel som menneske.

Jeg var i begynnelsen av 20-årene da jeg leste romanen. Hvor mye jeg forstod av meningsinnholdet var derfor så som så. Jeg manglet jo erfaringsgrunnlaget til å kunne forstå godt nok hva det innebærer å føle seg som en taper, men samtidig gi full gass og ta sats på livet med de mulighetene det gir. På den annen side leste jeg romanen på et meget gunstig tidspunkt. Jeg var nettopp kommet igang med studiene på Blindern og mitt voksne liv lå foran meg. Skjønne tapere fikk meg til å tenke over hva slags liv jeg egentlig ville leve. Det var viktig at jeg tenkte over det, rett og slett for å bevisstgjøre meg endel viktige ting og veivalg jeg stod overfor. Romanen ble på mange måter et kompass for hvordan jeg så meg selv og livet mitt. Presset fra omgivelsene om å være streit og tilpasset var enormt. Slik opplevde jeg det iallfall. Men jeg ville ikke være streit og tilpasset. Jeg ville være den jeg mente at jeg var. At det skulle bli en kamp som kom til å koste mye visste jeg selvsagt ikke da. Det ble en kamp, og jeg står fortsatt i den.

I ungdomstida leste jeg Puls regelmessig og Gateavisa innimellom. Det bidro til hvordan jeg forstod meg selv i et konformt samfunn som hadde produksjon og tilpasning som sitt høyeste mål. Videre hadde jeg lest Hvite niggere av Ingvar Ambjørnsen og Jack av Ulf Lundell før jeg begynte på Blindern. Begge de to romanene hadde fått meg til å tenke en hel del over hvem jeg var og hvordan jeg ville leve. Skjønne tapere ble en forlengelse av Puls, Gateavisa, Hvite niggere og Jack. Romanen utløste tanker i meg om hvordan jeg skulle lykkes med å være et fritt individ i et samfunn som krevde tilpasning på så og si alle områder, både de offentlige og de private. Et samfunn der sosialt avvik ikke var kurant, men ble slått ned på. Et samfunn der vi alle skulle gå med H&M klær, se amerikanske filmer, lese bestselgerbøker, se underholdning på TV, ha ufarlige politiske oppfatninger og stemme på de etablerte partiene, dra på sydenferier som avkobling, være mest mulig opptatt av jobben og hvor mye vi betaler i skatt. Et samfunn der Janteloven var et etablert fenomen. Jeg tenkte mye over disse tingene dengang, og jeg har fortsatt med å tenke mye over det siden. Det å være tilpasset og konform fremstod som en umulighet. Istedet ville jeg være et fritt individ som levde mitt liv slik jeg selv ønsket. Naiv som jeg dengang var trodde jeg at sånt er en selvfølge. Men der tok jeg grundig feil. Først i voksen alder har jeg innsett at frihet og selvbestemmelse er vanskelig å oppnå. Fordi frihet er ikke noe man får sånn helt uten videre. Frihet er faktisk noe man må ta, om man skal kunne nyte godt av det.

I ungdomstida hadde jeg fått oppleve hva det innebærer å være en outsider. Ung og uerfaren som jeg var forstod jeg ikke at hele livet er en kamp. Først i voksen alder har jeg forstått det. Hvis man ønsker å leve sitt liv på egne premisser, realisere seg selv og være den man er må man kjempe for det. Sånn er det bare, og prisen kan være høy. Skjønne tapere bidro til at jeg forstod meg selv bedre i den avgjørende livsfasen som jeg var i da jeg leste romanen. Sånn sett fikk romanen større betydning for meg enn hva jeg forutså. Videre bidro Skjønne tapere til at jeg noen år senere stiftet bekjentskap med Jack Kerouac og Beat-generasjonen, noe som skulle få overordentlig betydning for meg.

Skjønne tapere ble svært viktig for meg dengang, og romanen fortsatte med å være viktig i mange år fremover. Jeg har ikke lest romanen siden, til tross for at jeg har tenkt mye på den i perioder. Den står i bokhylla på sovrommet i min leilighet. En dag vil jeg plukke denne livsbejaende og suggerende romanen frem igjen og lese den på nytt. Frihet og det å være et individ er altfor viktig til at jeg ikke skulle gjøre det.

 

 

 

Sisters of Mercy

Oh the sisters of mercy
They are not departed or gone
They were waiting for me
When I thought that I just can't go on
And they brought me their comfort 
And later they brought me this song
Oh I hope you run into them 
You who've been traveling so long

Yes you who must leave everything 
That you cannot control
It begins with your family 
But soon it comes round to your soul
Well, I've been where you're hanging
I think I can see how you're pinned
When you're not feeling holy
Your loneliness says that you've sinned

They lay down beside me
I made my confession to them
They touched both my eyes
And I touched the dew on their hem
If your life is a leaf
That the seasons tear off and condemn
They will bind you with love
That is graceful and green as a stem

When I left they were sleeping
I hope you run into them soon
Don't turn on the lights
You can read their address by the moon
And you won't make me jealous
If I hear that they sweetened your night
We weren't lovers like that
And besides it would still be all right

We weren't lovers like that
And besides it would still be all right

- Leonard Cohen

 

 

 

Beautiful Losers (Penguin Random House):

https://www.penguinrandomhouse.com/books/29434/beautiful-losers-by-leonard-cohen/9780679748250/

 

The Filthiest Book You´ve Never Read - Revisiting Leonard Cohens´ Second Novel, Beautiful Losers (UrbanDaddy): 

https://www.urbandaddy.com/articles/40181/the-filthiest-book-youve-never-read