Kaffe og te

"Et kaffehus i Tophane" (slutten av 1800-tallet) - maleri utført av den tyrkiske kunstneren Megerdich Jivanian. De første kaffehusene ble etablert i Mekka og var møtested for mange av datidens intellektuelle, fritenkere og opposisjonelle. På kaffehusene i Mekka fant det sted frie og åpne diskusjoner som makthaverne mente var så farlige at kaffehusene ble forbudt, som også kaffe ble det. Etter noen år ble kaffehus og kaffe legalisert igjen. Da de første kaffehusene ble etablert i større europeiske byer gjentok det samme seg; kaffehusene ble møtested for intellektuelle, kunstnere og forfattere. Der fant det sted livlige diskusjoner om idéer og politikk, noe som gjorde at hemmelig politi ofte var tilstede for å holde øye med og registrere "farlige" opposisjonelle.

 

 

 

"I have measured out my life with coffee spoons."

 

- T.S. Eliot

 

 

Te har jeg drukket siden jeg var barn, det å drikke kaffe daglig var noe jeg begynte med da jeg var i militæret. Jeg husker ennå første gangen da jeg drakk te som jeg hadde laget selv.

Det var en høstdag da det regnet og blåste sur vind. Jeg gikk hjem fra skolen i rufseværet, med vinden og regnet piskende i ansiktet. Da jeg kom hjem (jeg var alene i huset) ville jeg ha noe varmt og godt. Gjennomvåt - som jeg selvsagt var - måtte jeg skifte til tørre klær. Da jeg hadde skiftet gikk jeg ned på kjøkkenet og satte over vann til en kopp te.

Det var første gangen jeg lagde teen selv (jeg var bare 7 år gammel da, og hadde ikke lov til å bruke komfyren når jeg var alene i huset). Siden har det blitt mye te på meg, svært mye...

Da min mor kom fra København bragte hun med seg sin pasjon for te til familien i Norge, og hun lært familien å drikke ekte trakte-te. Jeg husker at det alltid stod en kanne med nylaget deilig trakte-te på kjøkkenbordet eller stuebordet som man bare kunne forsyne seg av.

Når jeg tenker tilbake på den tida nå står det for meg som om vi drakk te nærmest døgnet rundt. Te ble drukket om morgenen (ved siden av kaffe), te ble drukket utover formiddagen og ettermiddagen, te ble drukket på kvelden, og det var hakket før at vi stod opp midt på natta for å lage oss en kanne te...

Etter at jeg flyttet for meg selv har jeg bevart denne pasjonen for te-drikking. Jeg drikker te hver dag, selvsagt mest trakte-te, men også pose-te når jeg bare vil ha en kopp. Og i dag har jeg mer enn 20 glasskrukker i hylla på kjøkkenet med ulike slag te-sorter i løsvekt, i tillegg til en diger glasskrukke med ulike typer pose-te.

Kaffe var noe jeg begynte å drikke regelmessig da jeg var soldat i luftforsvaret. Vi gutta satte alltid over til kaffe, så og si uansett når på døgnet og uansett under hvilke forhold. Vi drakk kaffe når vi var på øvelser, når vi hadde pause under lange utmarsjer, når vi hadde fritid, når vi kom hjem fra byen, når vi stod opp om morgenen..

Selv om vi drakk enorme mengder kaffe var likevel smaken og kvaliteten på kaffen vi drakk dengang så som så. Dette var akkurat i startfasen da det ble etablert nye spennende kaffebarer i mange byer i Norge, og jeg ante ikke dengang at Oslo skulle bli en av Europas beste og mest spennede kaffe-byer.

I dag drikker jeg ulike typer kaffe. Om morgenen når jeg står opp er svart kaffe obligatorisk, og det går som regel i espresso (laget med tradisjonell espresso-kanne). Kaffen som jeg ellers lager er med presskanne, og jeg maler bønnene selv. Å male bønnene selv og bruke presskanne gir - som de aller fleste vet - langt bedre kaffe enn om man bruker koke- eller filtermalt.

Det hender rett som det er at jeg lager krydret kaffe. Slik krydret kaffe (jeg maler bønnene selv) lager jeg som traktekaffe. Jeg bruker kryddere som kardemomme, kanel, ingefær, pepper, ekte vanilje, anis, nellik, muskat, enten hver for seg eller i kombinasjon.

Den varianten krydret kaffe som jeg lager oftest er såkalt "Arabisk Kaffe". "Arabisk Kaffe" er svart kaffe traktet med (plenty) malt kardemomme (drikkes mye rundt om i Midt-Østen). Slik kaffe smaker - om den er korrekt laget - himmelsk. Den søtlige og varme smaken av kardemomme runder av kaffens bitterhet og brente karakter, noe som gjør kaffen mer kompleks i aromabildet, og samtidig bløtere og rundere.

En annen variant jeg liker godt er svart kaffe med litt anis, samt godt med kvernet sort pepper og ekte vanilje. Slik kaffe har jeg blitt servert i Amsterdam, og jeg prøver ennå å lære meg hvordan slik kaffe skal lages (på den riktige måten) slik at de delikate krydderaromene kommer best mulig frem.

Som dere sikkert skjønner så var den kaffen rett og slett fantastisk. Men! Som alle vet! Bare Amsterdam er Amsterdam...

 

 

 

Coffee Lips

The guest who came in to the street people’s suppers last night,
An elderly man with a lost smart little boy’s face and a look
 
As if he might turn against you anytime soon,
As if he’d just come into this world and he was extremely 
 
Wary about what the world was going to be, and he said, 
“If I ask you a question will you give me a truthful answer?” 
 
And I said, “That depends on what the question is,” 
Thinking the little elderly boy looked sophisticated and
 
As if he’d in fact been a long time in the world 
And would get the tone right, and maybe he did, or maybe he didn’t;
 
At any rate he went on to ask the question,
“When I come into places like this and there are people holding
 
Coffee cups to their lips and they look at me,
Are they about to drink the coffee or not to drink the coffee?”
 
He was balancing the world on the tip of his witty unknowing nose.
I felt like I was falling down someplace else than anywhere there.
 
- David Ferry

 

 

 

Nettsider: 

 

UK Tea & Infusions Association

http://www.tea.co.uk

 

Coffeegeek:

http://coffeegeek.com

 

Nyt Kaffe:

http://www.nytkaffe.no

 

Le Palais des Thés:

http://www.palaisdesthes.no