Om piperøking og pipetobakk, og min første pipe...

"Claude Monet- Le Liseur" - maleri av Pierre-Auguste Renoir (1872)

 

"A pipe gives a wise man time to think, and a fool something to stick in his mouth."

 

- C.S. Lewis

 

 

Å røke pipe er noe jeg vesentlig har fra min far. Jeg kan ennå se ham for meg, der han sitter i godstolen i stua om ettermiddagen eller på kvelden, med en eller annen bok mellom hendene og en kopp rykende varm svart kaffe på bordet, rolig pattende på pipa. Når far røkte pipe bredte det seg en behagelig vellukt av god pipetobakk i hele rommet der han befant seg, og jeg kan huske at jeg syntes at hans pipetobakk luktet noe helt annet og bedre enn sigarettrøk.

Lukten av pipetobakken til min far brente seg inn i mitt minne, som også bildet jeg har av ham der han først renset pipa, stappet den, strøk en fyrstikk eller to og fyrte opp, og pattet så rolig. Dengang var jeg jo bare en guttunge, så det å skulle røke pipe var selvsagt utenkelig. Jeg hadde en forestilling om at pipe var noe for folk på min fars alder, altså godt voksne. Og pipe var noe forbeholdt menn, det hadde jeg også en forestilling om. Men! Som med så mange andre av mine forutinntatte forestillinger skulle de etterhvert settes på prøve. 

Første gang jeg fikk oppleve at også unge folk i 20-årene kunne røke pipe var for mange år siden. Jeg var på sommerferie hos min familie i Danmark. De hadde et svært sommerhus med strandtomt rett ved fiskerlandsbyen Gilleleje, i et område som danskene selv kalte "borgerskapet ferieparadis". Jeg husker ikke akkurat hvilket år det var, men vi var på besøk hos noen av min families venner.

Det var en sen aften med middag. Etter middagen ble så flasker med sterkvin og brennvin satt på bordet, og noen av mennene fyrte opp en cigar eller en pipe (danskene, dere vet) mens drøset gikk rundt bordet. En av de som var tilstede var en ung fyr i midten av 20-årene. Han hadde langt svart hår, antydninger til skjegg, og var kledd i rare men spennende klær syntes jeg dengang. Han skulle videre på en fest i nærheten, og ville ta med seg noen av sine LP-plater på festen.

Jeg husker at han tok frem LP-platene og viste de til oss, og vi snakket om artistene og musikken. Det var noen blues plater, og ett par med The Stones. Han virket råkul på meg, for å si det enkelt. Dengang var jeg bare 14-15 år, og jeg følte meg der og da som en liten pjokk sammenlignet med ham. Så tok han opp et futural og en metallboks. I futuralet lå det en pipe, og metallboksen inneholdt pipetobakk. Ingen av de voksne bemerket at han gjorde dette. Han stappet pipa og fyrte den så opp.

Det gjorde et dypt inntrykk på meg å se ham sitte der, prate rolig med de andre om blues og rock, pattende på sin pipe. Og jeg husker ennå lukten av tobakken som han røkte. Det var Borkum Riff, en whiskeytobakk som jeg syntes luktet meget, meget godt (sjekk lenke nedenfor). Så der og da denne sommeraftenen i Danmark ble min forestilling om at pipe er forbeholdt godt voksne satt på prøve.

Noen år senere, da jeg var fersk student på Blindern, skulle så min forestilling om at pipe er forbeholdt menn bli satt på prøve. Jeg var på besøk hos noen medstudenter, fem-seks jenter som bodde i et kollektiv. Det var en eller annen ettermiddag, vi satt der i stua og drakk vin, øl og te, og prata om faget. Vi skulle senere på kvelden på fest på studentersamfundet. Ei av jentene gikk så ut på kjøkkenet, da hun kom tilbake hadde hun med seg ei pipe og en pakke med tobakk. Jeg ble forundret fordi jeg hadde klare forestillinger om at unge jenter slettes ikke røker pipe. Men! Der tok jeg altså feil, iallfall i dette tilfellet.

Hun renset pipa med kyndig hånd, det var tydelig at hun hadde gjort dette mange ganger, og stappet den så med tobakk. Da hun hadde fyrt opp pipa og begynte å patte, kjente jeg igjen lukten av tobakken som hun røkte. Det var den samme lukten som tobakken den unge fyren i Danmark hadde røkt noen år tidligere, og minnene om den sommeren kom frem i mitt sinn. Igjen syntes jeg at tobakken luktet meget godt, og jeg fikk der og da lyst til å røke pipe slik hun gjorde.

Etter dette skulle det gå noen år før jeg første gang prøvde meg på pipe. Det var på den tida da jeg vanka sammen med kunstnerspirer i Oslo. Dengang var jeg i begynnelsen av 30-årene, altså en god del år siden nå. Vi festet mye sammen, og hadde utallige kvelder der vi besøkte hverandre, drakk kaffe, te, øl og/eller vin, prata og lytta til musikk. Noen av de andre røkte, og selv røkte jeg rullings på den tida. Men jeg var begynt å gå lei av rullings og hadde lyst til å prøve noe annet. Så på en eller annen måte kom jeg på idéen om å prøve meg på pipe. Jeg husket lukten av whiskeytobakken som den unge fyren i Danmark og studinen i kollektivet i Oslo hadde røkt, og jeg ville prøve tilsvarende.

Jeg dro til Sol Cigar (sjekk nettside) og kjøpte en helt grei pipe til tusenlappen, samt pipetobakk. Selvsagt hadde jeg ikke snøring, så i begynnelsen fomlet jeg fælt med pipa som jeg hadde kjøpt. Jeg stappet den altfor hardt slik at den var nærmst umulig å patte rolig med, pattet altfor hardt slik at den ble meget varm, og var lite flink med rensing og vedlikehold av pipa. I det hele gjorde alle de klassiske nybegynnerfeilene. Så etter ca. et halvt års tid gav jeg opp. Jeg fikk rett og slett ikke dreisen på det å røke pipe.

Men! Så skulle dette endre seg noen år senere...

 

 

Nettsider:

 

Sol Cigar:

http://www.solcigar.no

 

Pipes Magazine (Borkum Riff):

http://pipesmagazine.com/blog/pipe-tobacco-reviews/smooth-sailing-with-borkum-riff/