Den stille samtalen...

"In a library we are surrounded by friends" (1901) - maleri utført av en ukjent kunstner. Lesekunsten er en av de viktigste egenskaper vi har. Ved det å lese stimulerer vi vår mentale forestillingsverden, tilegner oss kunnskaper, utvikler godt språk, samt utvider vår horisont. Ord har en formidabel evne til å påvirke oss mennesker, både emosjonelt og tankemessig. Det finnes utallige eksempler på diktere og filosofer som i vesentlig grad har bidratt til å forme vår historie ved hvordan de har brukt ordene i sine verker.

 

 

 

"Enhver skaper selv den bok han leser."

 

- Ragnar Rudolf Eklund

 

 

Det er søndag ettermiddag. Jeg har brukt deler av dagen på å lese i biografien om Raghild Jølsen La meg bli som leoparden. Stua i min leilighet er - som vanlig når jeg leser bøker - innhyllet i tung tobakksrøk, en tekanne og tekopp står på stuebordet, i det tunge marmoraskebegeret ligger to av mine godt innrøkte piper, samt endel aske og utbrente fyrstikker.

Det har vært en rolig og fin ettermiddag fylt med litteratur, te, Virginia pipetobakk og klassisk musikk. Jeg har hodet fullt av tanker nå, som alltid når jeg leser ei bok som griper meg. Jeg tenker på betydningen av litteraturen, både for oss enkeltmennesker som for samfunnet i sin helhet. Videre tenker jeg på betydningen av idéer og fortellingen. Og jeg tenker på betydningen av samtalen - om hva samtalen dreier seg om.

Biografien om Ragnhild Jølsen er velskrevet og spennende. Den treffer en nerve i meg. Jeg liker å lese biografier om forfattere av flere årsaker. Den viktigste årsaken er at slike biografier ofte omhandler poetikk (= læren om diktekunsten), noe jeg synes er særs interessant. Videre trekker velskrevne forfatterbiografier opp de lange linjer i vår åndshistorie med referanser til andre diktere, samt filosofer, kunstnere, musikere og kritikere. For meg er det en fin måte å utvide min kjennskap til åndshistorien og noe jeg ikke vil være foruten.

Jeg sitter nå ved arbeidsbordet og skriver dette. På bordet ved siden av computeren står en stor tekopp i hvit keramikk halvfull med sterk jordbær-te, samt et lite brunt askebeger overfylt av fet tobakksaske. Biografien om Ragnihild Jølsen er solid, men dog noe svakere komponert og konstruert enn biografien Mitt liv var draum om dikteren Olav H. Hauge som jeg fullførte tidligere i år. Mitt liv var draum opplevde jeg som en åpenbaring da jeg leste den. Biografien omhandler Olavs liv som den kultpersonen han ble i sin samtid og fortsatt er i våre dager.

Forfatteren av biografien Knut Olav Åmås tegner et bilde av en ensom dikter som sliter med livet, men som evner å omgjøre sine inntrykk fra naturen og sinnsstemninger til stor ordkunst. Det er en meget velskrevet og interessant biografi Åmås har skrevet, og den tegner et bilde av en dikter som nok sliter med livet men samtidig oppnår å bli anerkjent som Norges største poet på 1900-tallet. Mitt liv var draum omhandler mye poetikk, formidlet på en slik måte at jeg som lekmann får utbytte av det. Jeg har lest lyrikk og romaner i mange år, av den grunn har jeg vært opptatt av hva diktning ér som sådan samt hva grunnlaget for diktning ér. Det har medført at jeg har lest endel om poetikk opp igjennom årene.

Jeg reiser meg fra arbeidsbordet og går hen til bokhylla, betrakter de mange bøkene som står plassert på rekke og rad. Mitt blikk faller på Aristoteles Poetikk. Jeg tar frem boka og blar i den, tenker på da jeg leste den for mange år siden. Aristoteles Poetikk regnes som selve grunnstenen i poetikk innen vår kulturkrets. Det sies at enhver seriøs forfatter - endog filmskapere - har studert boka. Det som slo meg den gang da jeg leste boka var hvordan Aristoteles definerer forskjellen på poesi og filosofi. I følge Aristoteles´ definisjon er forskjellen at poesi er indirekte relatert til det universelle ved fortellingen, mens filosofi er direkte relatert til det universelle ved begreper. Jeg kan vanskelig dømme om slikt, til dét er min kjennskap til både poesi og filosofi for begrenset, tross iherdig lesing gjennom mange år. Men tanken virker besnærende og logisk nok.

Jeg setter Poetikk tilbake i bokhylla og tar frem ei annen bok. Boka jeg tar frem er første bind i Cappelens litteraturhistorie Oldtiden - Inntil år 500. Boka er tykk - på mer enn 750 sider - og den veier tungt i hånden. Jeg kjøpte Cappelens litteraturhistorie (verket er på 12 bind - utgitt av Bokklubben Nye Bøker 1979) på Norlis Antikvariat for flere år tilbake. Før jeg kjøpte verket på antikvariatet hadde jeg noen år sittet på lesesalen på Nasjonalbiblioteket og lest systematisk i dette verket. Jeg dro til biblioteket de dagene jeg hadde fri fra jobben og satt der på lesesalen og leste. I alt fikk jeg lest åtte bind av verket på biblioteket, så fire gjenstår.

Foruten de åtte bindene i Cappelens litteraturhistorie leste jeg dengang også andre verker på Nasjonalbiblioteket. Verkene jeg leste var Cappelens verdenshistorie (utgitt 1983 - 21 bind), Vestens tenkere (utgitt av Aschehoug forlag 1993 - redigert av professor i idéhistorie Trond Berg Eriksen - 3 bind), Homers Illiaden og Odysseen, samt Bibelen. Å lese slike bøker finner jeg særs stimulerende. Det stimulerer selvsagt min mentale forestillingsverden, men også mine følelser. Videre opplever jeg at mitt språk blir rikere samt at ordforståelsen utvides. I tillegg opplever jeg at min horisont utvides.

Hva verdien av bøker ér er vanskelig for meg å si i korte vendinger. Til dét er bøkenes verden for omfangsrik og mangfoldig. Jeg husker da jeg gikk på videregående. Det var en time i faget idéhistorie der faglæreren stilte et sentralt spørsmål til oss i klassen. Spørsmålet han stilte var: "Hva er verdien av det å lese seriøse bøker?" Ingen av oss i klassen visste å svare på spørsmålet, så det ble møtt med taushet.

Faglæreren kikket ut i klassen for å se om noen av oss rakte opp hånda. Da ingen gjorde det fortsatte han: "Selv lever vi bare ett liv, men ved å lese seriøse bøker kan vi oppleve andres liv. Det være seg lyrikk, prosa eller drama, endog historie og filosofi. Vi kan oppleve noe av livene de har levd, tanker og følelser de har hatt, tida de levde i, steder de var, hva de opplevde og erfaringer de gjorde, samt åndsstrømninger. På den måten berikes våre egne liv, fordi vi lever oss inn i andres liv. Det er en form for stille samtale. En stille samtale med forfatterne som har skrevet bøkene vi leser, men også med bøkenes karakterer."

Han var en eminent pedagog som visste å skape interesse for faget han underviste i. Vi i klassen fulgte ham med spenning der han gikk frem og tilbake ved kateteret mens han tenkte høyt. Han holdt en liten kunstpause og lot det han hadde sagt få synke inn i oss, så fortsatte han: "Ved å lese seriøse bøker utvikler vi godt språk. I tillegg skaffer vi oss kjennskap til viktige hendelser og personer som har formet vår historie og grunnlaget for vårt samfunn i dag. Utover det så utvider vi vår egen horisont. På den måten berikes våres liv, om vi evner å ta det til oss og leve oss inn i det vi leser."

Jeg har tenkt mye over det faglæreren sa den gang, og det står for meg som sant. Jeg opplever det samme selv når jeg leser bøker; det er den stille samtalen. Og jeg opplever at tankeprosesser settes igang i mitt hode mens jeg leser samt etter at jeg har lest. Når jeg åpner ei bok og begynner å lese beveger jeg meg inn i et ubegrenset mentalt landskap som stimulerer min forestillingsverden. Et landskap med mennesker og dyr, lyder og lukter, stemninger, byer og steder, natur, hendelser, farger, gjenstander... Og jeg foretar en reise i mitt sinn mens jeg leser.

Ord har en veldig evne til å påvirke oss mennesker. Jeg vet ikke om noe annet som evner å påvirke våre tanker og følelser i samme grad som ord. Ved ord setter vi verden og tilværelsen på grep. Slik strukturerer vi verden og tilværelsen og gjør den begripelig, og vi tilfører den mening. Alt dette gjøres ved ord, og ordene bæres av språket. Uten språk ville vi mennesker ikke vært istand til å overleve i denne verden, som vi ikke ville vært istand til å skape eller bygge noe som helst. 

I tillegg til ordene bærer språket idéene i seg, som det også bærer fortellingene i seg, noe som gjør at vi kan bygge organisert samfunn. Og kjernen i det hele er språket. Vi praktiserer dette ved å samtale med våre medmennesker, men også når vi leser litteratur. For når vi leser bøker fører vi.............den stille samtalen.

 

 

Nettsider:

 

La meg bli som leoparden - Ragnhild Jølsen - En biografi (Aschehoug):

http://www.aschehoug.no/nettbutikk/la-meg-bli-som-leoparden-aco.html  

 

Mitt liv var draum - Ein biografi om Olav H. Hauge (Samlaget): 

http://www.samlaget.no/nn-no/fakta%20og%20dokumentar/biografi-og-portrett/biografiar/mitt-liv-var-draum/innbunden.aspx

 

Aristoteles Poetikk (Vidarforlaget):

http://vidarforlaget.no/boker/poetikk