Gudenes blod...

En klase blå Syrah druer som henger på en vinstokk i Rhone-dalen i Frankrike. Syrah er anerkjent som en av Frankrikes beste og viktigste blå druer. Tidligere slet Syrah med å være i skyggen av Cabernet Sauvignon. Syrah står for noen av Frankrikes og verdens største viner, som Hermtiage, Cornas, Saint-Joseph og Côte-Rôtie. Vinene fra Rhone - de som er basert på Syrah - er høyt verdsatt for flott aromabilde, fast struktur og meget god komposisjon. Typiske aromaer er solbær, villbringebær, bjørnebær, moreller, kamfer, fiol, nellik, pepper, sjokolade.

 

 

 

"Gi heller rusdrikk til den som holder på å gå til grunne, og vin til den som har sorg i sinn. La ham drikke så han glemmer sin armod og ikke minnes sin møye mer."

 

- Ordspråkene 31, 6-7

 

 

I vår familie ble det alltid servert vin til jul. Jeg minnes julen (vi feiret den i Norge i min barndom, i Danmark i min ungdom) som en ekstra fin høytid. Mens jeg skriver dette er det som om at jeg kan fornemme duften av den deilige maten som bredte seg fra kjøkkenet. Da vi endelig kunne sette oss ved det pyntede spisebordet ble vinflasker anbrakt og åpnet, og funklende vin skjenket i glassene til de voksne. Duften av vin bredte seg i spisestuen sammen med de øvrige liflige duftene av maten som var satt på bordet.

Vi barna fikk selvsagt brus, men vi fikk også lov til å smake på vinen. Jeg syntes dengang at vin smakte surt og beskt, og skjønte ikke hvordan de voksne kunne like slikt når det var så mye god brus.

Julematen i Norge var alltid ribbe med pølser og surkål, og vinen som de voksne drakk av det noe enklere slaget. I Danmark fikk vi helstekt and med rødkål, bakte epler, glaserte poteter og rødvinssaus, og vinen som de voksne drakk var eksklusiv. Min danske onkel kjøpte aldri vin på supermarkeder eller i dagligvarebutikker. Han kjøpte alltid sin vin i en vinfaghandel, og han var meget nøye med hvilke viner han kjøpte. Min danske familie tilhører det øvre sjikt av handelsborgerskapet i København, noe som forklarer hvorfor vinene som ble servert var mer eksklusive enn vinene som ble servert i hjemme i Norge.

Tross at jeg fikk en tidlig start med det å smake på vin skulle det gå mange år før jeg utviklet noe forhold til drikken. I hjembygda var det ikke vanlig å drikke vin dengang, heller ikke under høytider. Der gikk det stort sett i øl, og ølet var var å få kjøpt i butikkene var ikke mye å skryte av (med sterkt juleøl og bockøl som hederlige unntak). Brennevin kunne forekomme, men da ofte vodka, brandy eller hjemmebrent, i mindre grad cognac, calvados, whisky, rom og/eller likør. Det var enkle forhold i hjembygda sånn sett dengang. Siden har dette endret seg noe i og med at Vinmonopolet har etablert en butikk der.

Det var først da jeg var kommet i 20-årene at jeg så smått begynte å drikke vin. Jeg husker at vin ble servert ved enkelte (private) middager i helgene i det året jeg gikk på Sund Folkehøgskole, og det var da jeg begynte å like vin. Men først når jeg flyttet inn til Oslo og var blitt student på universitetet skjøt mitt forhold til vin fart. De første åra bodde jeg på Sogn studentby. Jeg bodde på en gang sammen med fire andre studenter, og da jeg flyttet inn fikk jeg raskt god kontakt med de fire andre som bodde på gangen (ei jente fra USA, ei norsk jente og en norsk gutt).

Noe av det første jeg gjorde da jeg flyttet inn var å sette en dunk (25 liter) med hjemmelaget vin. De andre på gangen var helt med på at jeg gjorde dette. Vi hadde jo ikke allverdens med penger, så hjemmelaget vin var et greit alternativ for oss. På mitt forslag kjøpte vi inn mokkamaster og vaffeljern, tegnet abonnement på Aftenposten og (daværende) Arbeiderbladet, kjøpte plakater til å ha på veggene i gangen og på kjøkkenet, satte potteplanter i vinduskarmene på kjøkkenet, kjøpte filleryer til å ha i gangen og på kjøkkenet, satte opp ukeplaner for hvem som skulle vaske badet, toalettet og kjøkkenet (gikk på rundgang) og hvem som skulle stå for innkjøp av kjøkken- og toalettartikler (gikk på rundgang).

Alt dette gjorde at de andre på gangen også var helt med på at jeg satte dunker (det ble noen etterhvert) med hjemmalget vin. Vi arrangerte hyppige gangfester, og da var det greit å ha en dunk med hjemmelaget vin som vi kunne drikke av. Jeg minnes dette som ei fin tid, med mange gangfester, hyggelige kveldsstunder med kaffe og vafler, morgenstunder med fersk avis, nylaget kaffe og samtale ved frokostbordet (før vi dro på universitetet), kinoturer, pubrunder, museumsbesøk, samt utflukter om sommeren.

Noen år senere, da jeg var i slutten av 20-årene, skulle jeg for alvor få øynene opp for skikkelig vin. På den tida var jeg fremdeles student, men hadde flyttet til en annen gang på Sogn studentby. På denne gangen var det ikke like sosialt som på den første gangen jeg bodde (kjemien fungerte ikke så bra oss imellom), så jeg satte ikke noen dunk med hjemmelaget vin der. Men jeg hadde altså fått øynene opp for vin. Det ble til at jeg kjøpte vin på Polet, og satt for meg selv på min hybel - leste eller lyttet til musikk - med et glass vin på bordet.

Høsten 1995, da jeg var 29, begynte jeg å jobbe på Polet, og helt fra starten av ble jeg bitt av basillen. I utgangspunktet var jeg ikke veldig opptatt av vin, selv om jeg hadde fått sansen. Jeg ville bare ha en bra jobb i en ordnet bedrift, men allerede de første dagene ble jeg sterkt grepet av vin. I pausene samtalte jeg med mine erfarne og dyktige kolleger, og lyttet nøye når de fortalte meg om vin, vinkultur og -historie, druetyper, terroir, kombinasjonen av mat og vin, vinregioner, produsenter, og mye annet.

Meget fort innså jeg at dette var et fagfelt som jeg måtte skaffe meg elementære kunnskaper om, ellers ville jeg fungere dårlig i jobben. Jeg kjøpte mine første bøker om vin, samt engelske vintidsskrifter. I tillegg fikk jeg pensumet (til det obligatoriske kurset som alle fast ansatte på Polet måtte ta) uten at det var forventet da jeg bare var vikar. Den høsten satt jeg kveld etter kveld og leste i pensumet, samt i vinbøkene og tidsskriftene, som jeg hadde skaffet meg.

Etter å ha holdt på slik omtrent et halvt års tid organiserte jeg lesingen annerledes. Jeg ønsket å gjøre andre ting i min fritid enn bare å lese vinlitteratur. Det ble da til at jeg satte av to kvelder i uka til å lese systematisk. På denne måten kom jeg igjennom hele pensumet lenge før jeg måtte ta det obligatoriske kurset, samt kom igjennom vinbøkene som jeg hadde kjøpt (jeg kjøpte flere vinbøker de kommende tre-fire årene). Det hendte ofte at jeg dro på biblioteket for å lese der de dagene jeg hadde fri fra jobben. Utover det å lese gikk jeg hyppig på vinsmakinger, samt kjøpte endel vin selv (for å teste til ulik type mat som jeg lagde).

Og vinens verden ble åpnet for meg...

En dag på jobben skjedde noe helt spesielt som skulle gi meg nødvendig feedback på all min lesing og smaking. Jeg hadde vært i jobben ett par år, men fremdeles regnet jeg meg selv som relativt gjennomsnittelig (i forhold til mine kolleger) når det gjaldt kunnskapsnivå. Kvelden i forveien hadde jeg drukket en spansk rødvin som jeg syntes meget godt om. Vinen kostet dengang rundt 130 kroner, altså en anstendig vin, men ikke blant de dyreste. Da jeg var på jobben neste dag spurte en kunde meg om jeg kunne anbefale ham en vin? Jeg spurte ham først innen hvilken prisklasse og hva han normalt likte ved vin. Han svarte at jeg stod helt fritt fordi han ville ha nye impulser.

Så hentet jeg en flaske med den spanske rødvinen (samme merke som jeg hadde drukket kvelden i forveien). Jeg sa noe om hvordan jeg oppfattet at vinen var, dens aroma og egenskaper, samt hva slags type mat den egnet seg til. Han lyttet interessert og kikket storøyd på vinen jeg hadde hentet og beskrev for ham. "Du verden!" utbrøt han. "Dette er et artig sammentreff!" Jeg kikket på ham, spurte så: "Ja? Hva mener du? Vil du at jeg skal anbefale en annen vin?" "Nei, nei! For all del!" svarte han. "Vinen som du anbefaler er utmerket! Jeg ble bare positivt overrasket, og jeg skal fortelle deg hvorfor," fortsatte han mens han kikket lurt på meg.

Han rettet på brillene og sa, etter en kort pause mens han så på flasken: "Du skjønner! Jeg er altså hovedredaktøren for ett av Norges største magasiner innen mat og drikke, og vinen du nå har anbefalt meg kan jeg fortelle en artig historie om."

Så fortalte han meg at han noen uker i forveien hadde vært på en vinkongress i Oslo der folk fra hele bransjen var samlet. På kongressen ble det presentert og smakt på mange viner fra ulike land og i ulik prisklasse. Mot slutten av kongressen skulle deltagerne så kåre den beste av samtlige viner som var blitt presentert. Vinen som kongressen kåret som den aller beste, i konkurranse med slottsviner fra Bordeaux i tusenkronersklassen, var nettopp den vinen som jeg hadde anbefalt ham. Han la til at måten jeg hadde beskrevet vinen på samsvarte med måten drevne sommelierer i dommerpanelet på kongressen hadde beskrevet den på.

Nå, etter at så mange år har gått, tenker jeg tilbake på møtet med denne hyggelige redaktøren og samtalen vi hadde. Og jeg tenker tilbake på når vi feiret jul da jeg var barn, når vinflasker ble satt på det pyntede spisebordet, og den funklende vinen skjenket i glassene til de voksne...

 

 

Nettsider:

 

Wines:

http://www.wines.com

 

Wine Searcher:

http://www.wine-searcher.com