Et hus fullt av bøker...

Deichmanske hovedbibliotek (bygget 1933) - Oslo kommunes bibliotek og Norges største folkebibliotek. Grunnlagt i 1785 av Carl Deichmann og hadde i starten en samling på 7000 bøker samt 150 manuskripter. Biblioteket var helt fra åpningen av åpent for alle byens innbyggere og det ble mye brukt. I dag består Deichmanske av ett hovedbibliotek (bildet), 16 filialer over hele byen samt mange spesialfilialer. Etter en lengre og til dels opphetet diskusjon vedtok Oslo bystyre i 2008 å bygge nytt hovedbibliotek i Bjørvika. Kostnadsrammen er satt til 2,6 mrd. kroner, men allerede nå ser det ut til at den vil bli overskredet. Byggestart var i 2014 og det nye hovedbiblioteket forventes å være ferdigstilt i 2016.

 

 

 

 

"Et hus uten bøker er som et legeme uten sjel."

 

- Marcus Tullius Cicero

 

 

 

Min mor og far tok meg med på biblioteket da jeg var barn, og de lærte meg å bruke det. Jeg opplevde det dengang som at en hel magisk verden av bøker, musikk og kunst åpnet seg for meg. Etterhvert gjennom oppveksten brukte jeg regelmessig biblioteket. Og jeg bruker fremdeles biblioteket regelmessig i dag, nå som jeg er kommet i voksen alder. 

I dag skal jeg på biblioteket og lese fag (innen vin). Jeg drar til filialen av Deichmanske på Furuset, som er nærmeste bibliotek til der jeg bor. Å komme på biblioteket og kikke på bøkene i hyllene synes jeg alltid er spennende. Et godt bibliotek er en uendelig verden av kunnskap. Jeg trives med å kikke på bøker der, lese aviser og tidsskrifter, låne bøker som ikke er å få i bokhandelen, og selvsagt bruke lesesalen til å lese ulike typer bøker.

Bibliotek er noe langt mer enn bare det å kunne låne bøker. Først og fremst sørger bibliotekene for - ved sine profesjonsutdannede bibliotekarer - kvalitetssikring av ulik type litteratur og kilder, noe som er avgjørende for alle som søker kunnskaper innen ethvert fagområde og fagfelt. Alle som har studert, studerer, eller driver med forskning, vet at en underskog av biblioteker er avgjørende for at våre høgskoler og universiteter skal kunne fungere.

På biblioteket kan man oppleve arrangementer av ulike slag, som kåseri, foredrag, debatter, forfattermøter, musikk- og filmkvelder, kunstutstillinger, og andre arrangementer. Sånn sett utgjør bibliotek hjørnesten innen kulturen, både den lokale og den regionale kulturen, samt på riksplan. Det sies at et godt bibliotek er en kulturell byggekloss, og jeg deler en oppfatningen.

Bibliotek er, ved siden av arkiv og tempel/synagoge/kirke (senter for religiøs kultus og religiøst lærested), en institusjon som kan spores helt tilbake til de første kjente kulturer i oldtiden. Slik representerer bibliotek noe bestandig innen kulturen og historien. Babylonia hadde svære biblioteker som var knyttet til templene. På bibliotekene i Babylonia var det enorme hyller med leirtavler (med kileskrift). Det vitner om bevissthet om kunnskap og kultur som baylonerne åpenbart må ha hatt. 

Ett av de mest berømte bibliotekene gjennom verdenshistorien var Biblioteket i Alexandria (Nord-Egypt). Biblioteket i Alexandria var senter for antikkens akademiske lærdom og kunnskap, et viktig møtested for datidens diktere, filosofer, vitenskapsfolk, og andre intellektuelle. Biblioteket i Alexandria hadde titusenvis papyrusruller med tekster av ulike slag, og var regionens senter for systematisk lærdom og studier dengang. Biblioteket ble satt ild på og brant ned til grunnen, og de aller fleste av papyrusrullene gikk tapt. At Biblioteket i Alexandria brant ned til grunnen var en katastrofe som satte kulturen, filosofien og vitenskapen langt tilbake. Legenden forteller oss at det var kristne fanatikere som satte ild på biblioteket, men funn gjort av arkeologer viser at det var romerske soldater som utførte dette etter ordre gitt av Julius Cæsar. Cæsar ville legge Egypt under det romerske herredømmet, og han må ha vurdert at en såpass sterk og dominerende kultur- og kunnskapsinstitusjon var noe han måtte rydde av veien.

At Biblioteket i Alexandria ble ødelagt vitner om at kunnskap og lærdom er essensielt for alle kulturer. Det vitner også om at ingen kultur kan være levedyktig uten solide biblioteker. I Norge i dag har vi ulike typer biblioteker, alle med hver sin funksjon. De aller fleste av oss har et forhold til folkebibliotekene (jfr. filialen av Deichmanske på Furuset - se ovenfor). Folkebibliotekene fungerer som kulturell byggekloss i lokalsamfunn rundt om i landet. Andre viktige biblioteker vi har i Norge er universitetsbibliotekene og høgskolebibliotekene - som er selve hjertet ved våre universiteter og høgskoler. Videre er Nasjonalbiblioteket i Oslo av overordentlig betydning. Nasjonalbiblioteket er landets hukommelse (ved siden av Riksarkivet), her lagres (digitalt) alle skriftelige publikasjoner som utgis i Norge. Nasjonalbiblioteket er således en svært viktig ressurs for folk som søker kunnskap, lærdom og dokumentasjon, noe som er avgjørende for studenter, forskere, lærere, og mange mange andre. 

Et moderne samfunn som vårt - med alle sine sektorer innen det offentlige og private - fordrer at befolkningen kan lese og skrive, samt har gode allmennkunnskaper. Først og fremst sikrer skolen dette ved at alle må gjennomføre obligatorisk skolegang på 10 år. De aller fleste tar så videregående utdanning etter endt grunnskoleutdanning, enten teoretiske eller praktiske linjer. Felles for grunnskolen og de videregående skolene er at de ikke ville ha fungert etter hensikten om de ikke hadde gode biblioteker. Som universitetsbibliotekene er hjertet ved universitetene og høgskolebibliotekene er hjertet ved høgskolene, er skolebibliotekene hjertet ved skolene.

Så et nettverk av velfungerende biblioteker er nødvendig for at Norge skal kunne fungere, dette av flere grunner:

 

- kvalitetssikring av litteratur og kilder ved profesjonsutdannede bibliotekarer.

- Spredning av kunnskap og opplysning

- Tilgjengelighet til bøker, aviser, tidsskrifter m.m. som bokhandlere ikke har

- Sentral støtte for folk innen ulike forskningsmiljøer

- Viktig støtte for alle som tar utdannelse

- Sikrer et velfungerende akademisk liv og miljø i Norge

- Sosial møteplass for mennesker i alle aldre og med ulik bakgrunn

- Arena for debatt, foredrag, ulike kulturarrangementer, kåseri, m.m. 

 

Listen kunne vært gjort mye lengre. I sum kan det sies at våre skoler, universiteter, høgskoler og forskningsmiljøer ikke ville ha fungert uten bibliotekene. Det er kunnskap og kultur - formidlet ved bla. bibliotekene - som sikrer at skuta Norge seiler på rett kjøl.  

  

 

Nettsider:

 

Deichmanske bibliotek:

http://www.deichman.no

 

Nasjonalbiblioteket (NB):

http://www.nb.no 

 

Bibliotheca Alexandrina:

http://www.bibalex.org

 

Library of Congress (verdens største bibliotek):

http://www.loc.gov