I Wergelands, Bjørnsons og Jægers fotspor...

Det Norske Studentersamfund (DNS) så dagens lys 2. oktober 1813. Studentersamfundet har i perioder hatt sterk innflytelse på norsk politikk- og kulturliv. Studentersamfundet har også øvet sterk innflytelse på norsk kunst og litteratur i ulike perioder. Henrik Wergeland, Johann Sebastian Welhaven og Bjørnstjerne Bjørnson gjorde Studentersamfundet til en sentral arena for politisk kamp og debatt i sin tid. I 1971 ble Studentersamfundets eget hus - Chateau Neuf - åpnet. Huset rommet mange aktiviteter, alt fra teaterverksted og filmklubb, via alternativ cafe/pub, bokcafe og bibliotek, til den legendariske klubben "Betong" - der fester og konserter fant sted, og "Storsalen" - der store allmøter og debatter fant sted. Ulike politiske grupperinger har prøvd å kontrollere Studentersamfundet opp igjennom årene. Mest kjent er kanskje AKP (ml) som satte sterkt preg på aktivitetene på 1970-tallet. På slutten av 1980-tallet tok Den Konservative Studenterforening over og satte sitt preg på aktivitetene frem til begynnelsen av 2000-tallet. For tiden går aktivitetsnivået på lavbluss, og på grunn av svære underskudd de siste årene har det versert rykter om at Chateau Neuf skal selges og Studentersamfundet flytte inn i nye og mindre lokaler.

 

 

 

 

"All ungdom er en fare for seg selv."

 

- William Shakespeare

 

 

 

Frihet! Ungdomstid! Opprør! Livsbejaelse! Universitetet! Åndsliv! Studentersamfundet...

Da jeg flyttet inn til Oslo i 1989 for å begynne på Universitetet åpnet et nytt kapittel seg for meg. Jeg visste ikke dengang at Universitetet og det jeg opplevde der skulle bli et vannskille i mitt liv. Når jeg i dag tenker tilbake på den tiden ser jeg det klart. Av alle ting jeg har gjort er tiden på Universitetet det som har fått størst betydning. Derom ingen tvil. Det var en meget fruktbar periode på mange plan. Jeg ble formet som menneske og fikk anledning til å modnes intellektuelt.

Da jeg var ferdig med videregående hadde jeg ingen idéer om hva jeg ville videre fremover. Jeg var innkalt til militærtjeneste og dro til Bodø den følgende høsten der jeg skulle avtjene tjenesten. Tiden som soldat ga meg mange viktige impulser og jeg lærte mye. Især lærte jeg om min begrensning som menneske. Det har jeg hatt stor nytte av siden. Men selv om jeg opplevde militæret som bra for meg var jeg fremdeles uten idéer om hva jeg ville videre fremover. Jeg opplevde at jeg gikk på tomgang.

Etter militæret jobbet jeg ett år som bryggeriarbeider på AASS. Også det året opplevde jeg at jeg gikk på tomgang og var uten idéer om videre planer. Jeg ble sammen med ei alle tiders fin jente. Hun så hvordan jeg holdt på og likte det ikke. Under en samtale som vi hadde sa hun rett ut til meg at jeg måtte endre kurs. Hun hadde helt rett. Jeg bodde hjemme hos min mor og jobbet på bryggeriet, og det eneste jeg gjorde i helgene var å feste sammen med mine kamerater og gå på byen i Drammen der jeg drakk meg full. Det hun sa under denne samtalen satte igang viktige tankeprosesser i meg. Jeg tenkte endel på hva jeg ønsket og kom etterhvert frem til at jeg ville ta ett år på folkehøgskole.

Den neste høsten dro jeg så til Trøndelag for å gå på Sund folkehøgskole. Oppholdet på folkehøgskolen skulle bli kickstart på mitt voksne liv. Det var et sabla bra år der jeg opplevde mye fint. Blant annet fant jeg ut av at jeg ville begynne på Universitetet i Oslo for å studere der. Det var læreren på kurset som jeg tok på skolen som satte meg på idéen om å studere. Hun hadde tatt hovedfag i samfunnsgeografi, og samtalene jeg hadde med henne ryddet bordet for meg. Jeg søkte opptak på Universitetet i Oslo og kom inn. Mens jeg holdt på med Examen Philosophicum jobbet jeg ett år som lærervikar på en ungdomsskole ved Lørenskog. Så begynte tiden på Universitetet for alvor.

Jeg husker ennå godt de første ukene på universitetet. De fløy avsted og jeg var som i en eufori. Alle menneskene som jeg møtte, både studenter og lærere, bøker jeg leste, forelesninger jeg gikk på, seminarer jeg deltok på, fester jeg ble invitert med på, og ikke minst alle de lange diskusjonene som jeg deltok i. Det var nærmest som en intellektuell rus. Det var som om at jeg var kommet til en frodig oase der jeg lærte om tenkere, diktere, musikere og kunstnere. Alt det spennende som jeg leste om i bøkene. Det var som om mitt intellekt hadde vært tørrlagt i flere år, men nå fikk godt med påfyll av idéer, litteratur, musikk og kunst.

Og det som var katalysatoren i det hele var Studentersamfundet...

Foranledningen til at jeg kom med i Studentersamfundet var at jeg ble kjent med ei jente som fortalte meg om aktivitetene der. Vi rotet ikke sammen, men ble gode venner. Hun hadde vært med i Studentersamfundet noen år og fortalte meg begeistret om alt som foregikk i miljøet der. "Du må bli med, Morten! Det er på Studentersamfundet det skjer! Ikke bare spennende debatter og artige fester, men du får også mulighet til å bli kjent med lærerne og professorene privat. De vanker nesten alle sammen i miljøet på Studentersamfundet, så hvis du vil ha viktig uformell faglig input bør du absolutt bli med!" sa hun.

Jeg lot meg ikke be to ganger. En ettermiddag tok hun meg med til Chateau Neuf og introduserte meg for miljøet. Og da jeg kom inn i bygningen og fikk kikket meg omkring der fikk jeg bakoversveis, rett og slett. Siden jeg kom fra bygda var jeg vant med at gutta gikk med hvit skjorte og sort skinnslips (noe som var mote på 1980-tallet) og jentene med høyhalsa rosa genser og øredobb. Og jeg var vant med at omtrent alle hjemme på bygda hadde de samme meningene, stemte på de samme partiene, lyttet til den samme musikken, leste underholdningslitteratur, så mye på TV, og ellers lot seg lede av strømmen.

Miljøet som jeg møtte på Studentersamfundet var rake motsetningen, for å si det mildt. Der gikk folk i rare klær som de enten hadde kjøpt på loppemarked, sydd selv, eller skaffet seg i designsjapper i byer som Berlin, London og Amsterdam. De leste alternative bøker skrevet av forfattere som jeg aldri hadde hørt om før. De lyttet til spennende musikk som åpent opp et helt nytt musikalsk rom for meg. De diskuterte hele tiden. Og fremfor alt hadde de meninger. Jeg skjønte derfor fort at Studentersamfundet var noe eget og unikt.

Allerede første dagen jeg var der kom jeg med i ei gruppe som jobbet med å arrangere Operaballet. Operaballet skulle holdes på Gamle Logen og jobben jeg ble tildelt var å spre informasjon om arrangementet på Universitetet samt delta i planleggingen. Det var veldig moro å være med på. Og det tok ikke lang tid før jeg kom med på de interne festene som stadig ble holdt. Den første interne festen som jeg kom med på ble holdt på et mindre rom på Chateau Neuf. Selvsagt rotet jeg med noen av studinene som var med på festen. Alle rotet egentlig med alle. Og jeg kunne drikke så mye gratis øl som jeg bare ville.

Da festen var over hadde jeg allerede huket tak i ei studine. Hun ble med meg hjem til min hybel på Sogn Studentby. Mens vi gikk mot studentbyen lekte vi at vi var flymaskiner. Vi nærmest løp bortover veien og sang: "Jeg er en flymaskin! På vei fra New York til Paris!" Det var befriende å kunne gjøre det. Vi lo høyt hele tiden. Av og til stanset vi for å kline.

Siden gikk det slag i slag. Etter Operaballet kom jeg med i en ny gruppe som arrangerte debatter på Betong. Jeg opplevde det som meget interessant å være med i gruppa. Temaene som vi diskuterte på møtene om hva vi ønsket skulle debatteres på Betong stimulerte meg i høy grad. Og nye fester. Stadig nye fester. På festene var det nærmest fritt frem, både hva gjaldt jenter samt mye annet. Så lenge man oppførte seg ordentlig og respekterte jentene var det overhodet ikke vanskelig å komme nær innpå dem. Og det visste jeg selvsagt å benytte meg av. Det ble aldri noe langvarig forhold på meg. Istedet ble det flere kortvarige romanser.

På festene møtte jeg også lærere og professorer som jeg fikk prata med. Å lytte til de ga meg mye uformell faglig input, noe jeg dro fordel av i studiene. Men jeg ble så engasjert i Studentersamfundet at det tok overhånd. Det medførte at studiene etterhvert gikk så der. Etter å ha tenkt litt og veid for og imot valgte jeg å avslutte mitt engasjement. Da hadde jeg vært med i omtrent et halvannet års tid. Og jeg syntes at det holdt. Jeg ville nå konsentrere meg om studiene en stund, og kanskje vende tilbake til Studentersamfundet på et senere tidspunkt.

Tiden i Studentersamfundet står for meg som noe av det mest givende jeg har opplevd i mitt liv. Listen over alt jeg fikk med meg kan gjøres meget, meget lang. Alt fra bøker som jeg leste, musikk som jeg lyttet til, samt tenkere, diktere og kunstnere som jeg ble kjent med. Engasjementet gjorde også at jeg ble kjent med det akademiske livet i Oslo. Jeg var innom flere forsknings-institutter samt andre institusjoner i byen og møtte folk der. Videre gjorde engasjementet at jeg kom med i redaksjonen til tidsskriftet Eureka. Jeg satt i redaksjonen i omtrent ett års tid før jeg trakk meg ut.

Når jeg nå tenker tilbake på denne tiden står det klart for meg at uten Studentersamfundet ville mitt liv ha vært en god del fattigere i dag. Det var Studentersamfundet og miljøet der som virkelig satte meg på sporet av Europas åndsliv og historie. Og det er jeg meget takknemlig for.

 

 

 

 

For trykkefriheden

 

Hvor trives noget Godt og Skjønt

     og Stort i Tvang?

Qvæl Engen - Gresset blier ei Grønt;

Bind Ørnen, døer den paa sin Pynt;

stands Kilden, som med Sang begynt

     har raskt sin Gang,

og den en giftig Sump vil bli´e!

Naturen hader, stærk og fri,

     al Tvang.

 

Kan Aandens kilder, Tankens Flugt

     da taale Tvang?

Skal sannhed ikkun straale smukt?

I eget Hjerte indelugt,

Som jamrende Alladins Frugt

     i Hulens trang?

Nei, Presse, løft din stærke Arm!

Befri Alverden i din Harm

     fra Tvang!

 

- Henrik Wergeland

 

 

 

Nettsider:

 

Det Norske Studentersamfund:

http://studentersamfundet.no

 

Viktige hendelser i Det Norske Studentersamfundets historie (Universitetet i Oslo - MUV):

http://www.muv.uio.no/tall-og-fakta/tidslinje-studentersamfundet.html

 

Hans Majestet den Gyldne Gris:

http://hmgrisen.com/about/

 

"For Norden" (tale ved Bjørnstjerne Bjørnson - holdt i Studentersamfundet 17. mai 1867): 

http://virksommeord.uib.no/taler?id=409

 

 

 

Operaballet

Operaballet ble startet av en Mozart-elskende student Ved Universitetet i Oslo i 1986. Han fikk med seg 50 venner til å gå sammen med ham i Operaen. Neste år ble 250 med på arrangementet. De fleste var studenter, men også noen professorer og andre deltok. Etter forestillingen i Operaen fortsatte de med en fest ved Sognsvann. Det første ordentlige operaballet ble holdt på Grand i 1988. Denne gangen hadde flere tatt på seg kostymer samt masker i Mozart-stil. I 1989 ble Gamle Logen brukt som lokale for operaballet, der ballet har vært holdt siden. Ballet ble innledet med en forestilling i Operaen. Etter forestillingen var det fakkeltog til Gamle Logen der det var dans og underholdning til langt ut på natten. Jeg deltok på operaballet i 1990. Ballet begynte som tidligere år i Operaen. Etter det var det fakkeltog til Gamle Logen. Jeg hadde kledd meg ut som Mefisto. Kostymet var sort drakt og sort kappe. Videre hadde jeg malt ansiktet med hvit teatersminke. Øynene var tydelig markert med sort stift, håret farget sort, og jeg hadde tatt på sort neglelakk samt rød leppestift.

 

 

 

Faust: "Who are you then?" 
Mephisto: "I am part of that power which eternally wills evil and eternally works good."

 

- Johann Wolfgang von Goethe

 

 

 

Faust - Scene I: Night

 

Mephiso: "Who calls me?"

 

Faust: (Looking away.)

"Terrible to gaze at!"

 

Mephisto: "Mightily you have drawn me to you,

Long, from my sphere, snatched your food,

And now –"

 

Faust: "Ah! Endure you, I cannot!"

 

Mephisto: "You beg me to show myself, you implore,

You wish to hear my voice, and see my face:

The mighty prayer of your soul weighs

With me, I am here! – What wretched terror

Grips you, the Superhuman! Where is your soul’s calling?490

Where is the heart that made a world inside, enthralling:

Carried it, nourished it, swollen with joy, so tremulous,

That you too might be a Spirit, one of us?

Where are you, Faust, whose ringing voice

Drew towards me with all your force?

Are you he, who, breathing my breath,

Trembles in all your life’s depths,

A fearful, writhing worm?"

 

Faust: "Shall I fear you: you form of fire?

I am, I am Faust: I am your peer!"

 

- Johann Wolfgang von Goethe

 

 

 

Nettside:

 

Operaballet:

http://operaballet.no/