Historie

Herodot - "historievitenskapens far". Hans viktigste bidrag til historie som vitenskap var selve idéen om historie. Ingen hadde tenkt dette før ham, og hans bok "Historie" (om krigen mellom Hellas og perserne) var et banebrytende verk som satte standard for utviklingen av faget som sådan.

 

 

 

 

 

Det viktigste faget jeg tok på Universitetet i Oslo i sin tid var Historie. Jeg tok først grunnfag, så mellomfagstillegget, og etter noen års pause begynte jeg så på masterstudiet. Jeg kom så langt at ca. 100 sider råutkast til masteroppgaven ble skrevet, men grunnet sykdom måtte jeg avbryte studiene slik at arbeidet med oppgaven opphørte.

Jeg håper det vil bli mulig for meg å fullføre oppgaven en dag, slik at studiene blir fullført. 

Her vil jeg fortelle om tida da jeg leste Historie på Blindern, mine erfaringer med faget, egne betraktninger om universitetes opplegg (pensum, undervisningen, veiledningen og studiegrupper/kollokvier), samt det sosiale liv rundt studiene.

 

 

 

 

 

 

Statsvitenskap

Niccolò di Bernardo dei Machiavelli (f. 1469 - d. 1527) - italiensk diplomat, filosof, politiker, statsteoretiker og forfatter. Hans viktigste bidrag var/er boka "Fyrsten" (Il principe). Boka er en veiledning i hvordan stasmenn må etablere, bevare og styrke makten for å sikre statens stabilitet. Han oppfattes ofte som renskåret kyniker, men det er delvis en misoppfatning. Boka ble skrevet på bakgrunn av sterkt urolige tider, og hans intensjon var å sikre solid grunnlag for stabil statsmakt.

 

 

 

 

 

Det første faget jeg tok på Universitetet i Oslo var Statsvitenskap grunnfag. Egentlig syslet jeg dengang med tanker om å studere juss, men mine karakterer fra videregående var ikke gode nok til at jeg kunne komme inn på Det juridiske fakultet. Da ble statsvitenskap den nest beste løsningen, men jeg oppdaget fort at det var et fag med mange og gode muligheter.

Jeg husker ennå forelesningene med engasjerte og dyktige professorer som virkelig satte igang tankeprosesser i mitt hode, de mange diskusjonenen jeg deltok i etterhvert, studiegruppene, ulike seminarer og kollokvier.

Jeg sleit endel med faget i begynnelsen, noe som bla. skyldtes at mine ferdigheter i det å lese akademisk engelsk var fullstendig på bånn. For å kunne ta faget måtte jeg rett og slett lære meg å lese akademisk engelsk helt fra scratch, men tross mine problemer klarte likevel å dra i land en habil laud ved eksamen.

Etter grunnfag tok jeg så mellomfagstillegget. Evnen til å lese akademisk engelsk bedret seg selvsagt underveis gjennom studieperioden, men etterhvert ble jeg sterkt engasjert i studentersamfundet. Mitt engasjement i studentersamfundet tok mye tid, og selvsagt gikk det ut over studiene. Tross mitt sterke engasjement klart jeg heldigvis å dra i land en habil laud ved eksamen nok en gang.

Her vil jeg fortelle om tida da jeg leste Statsvitenskap, om mine erfaringer med faget samt mine egne betraktninger.

Stay tuned! 

 

 

 

 

Idéhistorie

"The Thinker" - statue av den franske kunstneren Francios-Auguste-René Rodin (f. 1840 - d. 1917)

 

 

 

 

 

Det andre støttefaget jeg har tatt til Historie, i tillegg til Statsvitenskap mellomfag, var Idéhistorie grunnfag. Jeg tok Idéhistorie ved siden av full jobb. Det var ei sabla bra tid, og jeg var sterkt engasjert i faget.

Jeg jobbet dengang som ekspeditør på Polet, og da arbeidsdagen var slutt dro jeg rett opp til Blindern der jeg satt på lesesalen og leste til langt på kveld. Var lesesalene stengt, noe de var i perioder, brukte jeg byens biblioteker. Dette gjorde jeg flere ganger i uka, så ofte jeg hadde anledning til, i tillegg til at jeg ofte leste i helgene.

Det sier seg selv at jeg ikke fikk tid til så mye annet enn jobb og studier dette året. Jobben på Polet krevde jo også sitt, bla. kurs, seminarer, vinsmakinger o.a. som jeg måtte følge opp for å være faglig oppdatert. Men noe sosialt ble det allikevel, og det var som sagt et sabla bra år der jeg var full av energi.

Dengang syntes jeg at Idéhistorie var det mest spennende faget jeg hadde vært borti. Jeg hadde i mellomtiden prøvd meg på enkelte andre fag, men brøt underveis fordi jeg ikke var tilstrekkelig engasjert. Også fordi jeg ikke kunne avsette nok tid til å lese pensumet skikkelig fikk jeg dessverre ikke fullført disse fagene (som var henholdsvis semesteremnet Midt-Østen/Nord-Afrika-kunnskap, Psykologi grunnfag og Samfunnsgeografi grunnfag).

Da jeg så begynte på Idéhistorie følte jeg det som en forløsning. Endelig kunne jeg fordype meg i noe jeg virkelig var interessert i og opptatt av! Det var et hektisk år, men du verden så utbytterikt det var. Til eksamen klarte jeg neste å dra i land en laud. Var bare en fattig tidel unna, men dog. Jeg var stolt av meg selv fordi jeg klart å få karakteren 2,6 tross at jeg leste ved siden av full jobb.

Her vil jeg fortelle om tida da jeg leste Idéhistorie, med alt som hører til.

Stay tuned, folks!