Klubber jeg har vanka på, og ennå vanker på...

Rilo Kiley spiller på legendariske The Marquee Club i London. Klubben regnes for å være Europas viktigste, og er trendsetter innen musikkmiljøet. Mange av verdens største og viktigste band har spilt der, de fleste av dem i begynnelsen av sin karriere.

 

 

 

 

"You know, fame is a funny thing, man, especially, you know, actors, musicians, rappers, rock singers, it´s kind of a lifestyle and you get caught up in it - you go to bars, you go to clubs, everyone is doing a certain thing... It´s tough."

 

- Eminem

 

 

 

Da jeg flytta inn til Oslo i 1989 begynte jeg raskt å vanke på byens klubber, det var klubber som Waterfront og So What, samt fete rockebarer som Tut-Ankh-Amon. Men røttene til å vanke på klubber gikk lengre tilbake i tid. Allerede i tenårene var jeg innom selveste Club 7, og det ble alltid en sjelsettende opplevelse hver gang jeg var der.

Helt på begynnelsen av 90-tallet ble Elm Street Rock Cafe etablert. Elm Street utviklet seg raskt til å bli den aller viktigste rockeklubben i Oslo, faktisk den viktigste innen hele Norden etterhvert. Likevel tok det noen år før jeg begynte å vanke på Elm Street, men da jeg først begynte å gjøre det skjønte jeg fort at her fant jeg det jeg var på utkikk etter. Elm Street hadde alt en skikkelig rockeklubb skal ha: frynsa folk kledd i jeans og lær, bra musikk, hyggelig betjening, godt lokale, billige varer i baren, tvilsomme damer... Og! Ikke minst var det et heftig trøkk og driv der hver bidige helg.

Før jeg begynte å vanke på Elm Street vanket jeg noen år på Buckleys, som er byens viktigste bluesbar og stedet for Oslo Bluesklubb. Jeg meldte meg raskt inn i Oslo Bluesklubb, møtte folka i miljøet der, og fikk tilgang til info om alle bra konserter og events som var verdt å få med seg (og det var en god del).

Videre vanket jeg i flere år på rockebaren De Villes og ble raskt kjent med betjeningen der. De Villes er nå, som Elm Street, dessverre nedlagt, som Waterfront, So What og Unholy også er det. Bare minnene og legendene om disse fete klubbene er igjen. Alt annet, miljøene, musikken, drivet, er dessverre borte nå.

I dag er Rockefeller og John Dee primus motor som klubber, eller konsertlokaler om man vil, i Oslo. Men byen trenger flere klubber for å dekke behovet! Oslo har dessverre ikke mange gode rockeklubber igjen nå (bla. takket være Olav Thon), og de som er igjen kan ikke måle seg mot de som var.

En av de siste skansene er Rock In, som ennå holder stand. Men! Det skulle ikke undre meg om også Rock In må nedlegge en vakker dag, fordi folk som Olav Thon dessverre ikke skjønner betydningen av at Oslo har et rikt og variert musikkliv med mange klubber, eller rett og slett driter i det.

Her vil jeg fortelle om mine opplevelser på de mange klubber jeg har vært på, både i Oslo og andre europeiske byer.

Stay tuned!