"You´re in the army now..."

"Napoleons retreat from Moscow" (ikke oppgitt når maleriet ble utført) - maleri av den tyske kunstneren Adolf Northen. Maleriets motiv illustrerer katastrofen som felttoget mot Russland innebar for Frankrike. Napoleons drøm om herredømme over Europa var i realiteten knust da det ikke lyktes ham å nedkjempe Russland. Selv om den franske armeen (opprinnelig på 680 000 mann) var overlegen på slagmarken, tapte franskmennene felttoget da russerne benyttet seg av "den brente jords taktikk". Mangel på mat, medisiner og klær, samt den strenge kulden, gjorde at den franske armeen ble utmattet og dermed stridsudyktig. Tallene er usikre, men det er antatt at bare noen tusen franske soldater lyktes å komme tilbake til Frankrike. For ettertiden står felttoget som et klassisk eksempel på hva en statsleders overmot og stormannsgalskap kan føre til av menneskelig lidelse.

 

 

 

 

"Where have all the husbands gone? 

Long time passing, long time ago.

Gone for soldiers everyone. 

Long time passing, long time ago.

Where have all the soldiers gone? 

Long time passing, long time ago.

Gone to graveyards, everyone.

Oh, when will they ever learn?

Oh, when will they ever learn?" 

 

- Peter Seeger

 

 

 

Jeg avtjente førstegangstjenesten 1985-86 i luftforsvaret. Som så mange andre soldater ble jeg sendt til Nord-Norge, men heldigvis til en by og ikke til svarte skauen (der det kun var militære folk i mils omkrets).

Tida i militæret viste seg å bli en avgjørende periode i mitt liv, og jeg gjorde mange viktige erfaringer som formet meg på flere måter. I militæret lærte jeg først og fremst orden og det å være strukturert, men jeg lærte også nødvendig disiplin og respekt for øvrigheter, og jeg økte min fysiske og psykiske styrke og utholdenhet i betydelig grad.

Byen jeg ble sendt til var Bodø, og det viste seg å være til stor fordel for meg. Fordi jeg ble sendt til en middels stor by, med hva det innebar av muligheter for sosialt og kulturelt liv utenom tjenesten, unngikk jeg det som er traumet for de mange som blir sendt til indre Troms. Jeg kunne bruke byen, noe jeg også gjorde i stor grad, og jeg knyttet mange bekjentskaper blant bodøværingene og fikk også noen venner. Til og med hadde jeg tre kjærester i løpet av militærtida, men det var et unntak for ingen av de andre gutta i troppen hadde tilsvarende.

Den første tida da jeg gikk på rekruttskolen var beinhard, og jeg lengtet meget sterkt hjem. Jeg fant ingen mening med militæret, og syntes at de månedene rett og slett var pyton. Vi måtte igjennom beinhard drilling, lange utmarsjer i all slags vær, øvelser i hytt og pipe, meget hard fysisk trening, streng disiplin. Og midt oppe i det hele ble vi rekrutter selvsagt sett ned på av de andre soldatene i leieren som hadde mer fartstid enn oss ("veteraner" som hadde høyere uformell rang enn oss).

Da jeg var ferdig med rekruttskolen ble tjenesten imidlertid bedre, og jeg ble kanonmannskap (skytter/lader). Vi hadde vår stilling helt ute ved havgapet, så den vinteren er noe av det mest sure og kalde jeg noengang har opplevd. Temperaturen kunne krype ned mot 50 effektive kuldegrader (en kombinasjon av streng kulde og fuktig vind fra havet), så selv med våre digre pelsfrakker frøs vi under tjenesten på stilling.

Men! Så kom endelig våren! Og vi var endelig blitt "veteraner", noe som gjorde at tjenesten ble langt bedre og lettere. Og så kom sommeren! Og den sommeren er en av de fineste jeg noengang har opplevd. Vi hadde mye fritjeneste, kunne gjøre omtrent hva vi ville (befalet ga oss frihet til det) og tok det stort sett piano. Vi solte oss mye på svaberget, badet i det fine og friske vannet når vi var på stilling, lot humla suse, og hadde det rett og slett fett (også under øvelser).

Her forteller jeg om tida i militæret, hvilke erfaringer jeg gjorde, hva jeg lærte, og hvordan jeg ble formet.

 

 

Nettsider:

 

The Philosophy of War (IEP):

http://iep.utm.edu/war/

 

fredshuset:

http://fredshuset.no