Den grønne fe

"Piják absintu" (The absinthe drinker) - maleri utført i 1901 av den tsjekkiske kunstneren Viktor Oliva. Maleriets motiv illustrerer hvordan absinth ble oppfattet tidligere, som drikken oppfattes av enkelte i våre dager. Den grønne fe - som ble frigjort når flasken ble åpnet - stjal talentet til den geniale kunstneren og gav det så til den middelmådige. Slik fikk drikken kallenavnet "Bohemenes nektar".

 

 

 

 

"After the first glass you see things as you wish they were. After the second, you see things as they are not. Finally you see things as they really are, and that is the most horrible thing in the world."

 

- Oscar Wilde (om absinth)

 

 

 

Absinth.... Den grønne fe.... Bohemenes nektar....

Absinth er som et dikt, vart og ømt, men også vilt og voldsomt. Absinth er som en symfoni, med stille partier, nesten lydløse soloer, men så kommer crescendo. Absinth er som et maleri, som først åpner øynene for ting du ellers ikke ser, så åpner opp hele kosmos for deg. Absinth er som en flamme, som først brenner stille, men som så vokser og vokser til den setter alt i brann. Absinth er som en lengsel, som først får deg til å lengte etter det som er vakkert og skjønt, så etter intens utmattende elskov. Absinth er som en fantasi, som først gir deg rolige sinnsbilder, så voldsomme visjoner.

Absinth er en fe, som kommer til deg og gir deg poesiens og kunstens nøkkel...

Absinth har vært bohemenes drikk i lange tider. En gammel kultdrikk som ennå i dag behandles med respekt av de som forstår hva den innebærer. Absinth er drikken for de som ønsker å trenge inn i poesiens og kunstens verden; den påvirker sinnet og den kreative fantasien meget sterkt, men er også forbundet med en ikke ubetydelig fare.

Å drikke absinth er et rituale; forberedelsene (alt som må gjøres istand), selve utøvelsen (akten når man drikker absinth og lar inntrykkene påvirke sinnet og følelsene), og så avslutningen (der man samler inntrykkene og deretter lar de komme til uttrykk i form av poesi, musikk, kunst...).

Legenden forteller at la fée verte (den grønne fe) bor i absinth, og at når man åpner flasken settes hun fri. Hun stjeler den geniale kunstnerens geni og gir det så til den middelmådige. Absinth forbindes med poesi, musikk og kunst fordi drikken inneholder mye alkohol, i tillegg inneholder original absinth malurt som virker hallusinerende. Fordi absinth vurderes som spesielt farlig er drikken forbudt i de fleste land i dag. I Tsjekkia er absinth med malurt lovlig, men ikke i andre land etter det jeg vet. Den absinth som fås kjøpt i Norge i dag er uten malurt og derfor ikke samme som originalen.

Jeg var med på studentfester (på midten av 90-tallet) der det ble drukket absinth med malurt. Dengang ville jeg ikke drikke slik absinth, og jeg har selvsagt angret bittert siden. Jeg husker at de folka som drakk absinth med malurt på disse festene ble tildels meget euforiske utover kveldene (ikke dirkete fulle, men betydelig psyksisk påvirket). De kunne fremsi dikt, synge, danse, tegne, eller fremføre scener fra skuespill. Det hendte også at de resiterte filosofiske verker og store romaner. Jeg syntes selvsagt at det var fantastisk å overvære, og i dag minnes jeg disse festene som noen av de gjeveste jeg har vært med på.

Første gangen jeg smakte (og drakk) absinth var under en av mine reiser til Praha. Jeg har vært i Praha noen ganger, og vurderer byen som en av de fineste jeg har opplevd. Praha har mye å by på for den som liker historie, kultur og kunst. Byen er kjent for å ha ett av Europas beste musikkliv, det florerer med kunstgallerier, spennende barer, pantomine-teatre, ulike klubber, samt utallige sjapper der man får kjøpt absinth.

Allerede første gangen jeg reiste til Praha var jeg selvsagt meget godt klar over at man kunne få kjøpt absinth med malurt, så jeg var selvsagt spent. Jeg ruslet gatelangs og kikket på folkelivet, prøvde å finne gatene som Franz Kafka hadde vandret i dengang han bodde der. Langs gatene jeg ruslet i lå sjapper som solgte brennevin, deriblant absinth (både med og uten malurt). I de aller fleste sjappene var det digre hyller med meter på meter med absinth. Absinthflasker i ulike størrelser og fasonger stod tett i tett i hyllene, og selve innholdet var i fargene grønt, gult, rødt og brunt.

Jeg henvendte meg alltid til personalet i sjappene og vi kom i prat (når de eventuelt behersket engelsk). Praten var livlig og morsom, etter det jeg husker, og jeg fikk svar på alle mine spørsmål om absinth. Så kunne jeg gå rundt i lokalet og bare kikke på flaskene, ta frem en og annen flaske og lese på etiketten. Når jeg hadde funnet en flaske jeg ville ha henvendte jeg meg til personalet igjen, stilte noen spørsmål om produsenten, type absinth, smaken, styrken o.l. Som regel rundet jeg av praten med å si: "So! With this absinth I will be able to compose the symphonies of Beethoven backwards?" Personalet lo alltid, og noen svarte: "Indeed! And you will be able to paint like Van Gogh too! But upside down!" Når jeg så hadde betalt og var kommet ut på gaten igjen ruslet jeg tilbake til mitt hotell.

Om kveldene før jeg skulle ut på byen satt jeg på hotellrommet. Bra musikk kjørte på min docking speaker, og jeg hadde vorspiel med absinth. Absinthen jeg drakk var som regel meget sterk, smakte lakris med tydelig sødme, samt en svak bitterhet som minnet om appelsinskall eller bark. Når jeg så var kommet i "god form" (som mine venner og jeg pleide å kalle det når vi hadde vorspeil i hjembygda) ruslet jeg den korte strekningen ned til byen.

Jeg ruslet gatelangs, varm og god inne i meg, og alle mine sanser var skjerpet. Stedene jeg skulle til var byens berømte Jazz-Clubs. Prahas Jazz-Clubs er noe av det beste man kan oppleve når man først er i byen, spør du meg. På disse klubbene spilles ulike typer live musikk, innen flere sjangere; jazz, soul, blues, bluesrock og rock n´ roll. Min favoritt Jazz-Club er Ungelt, der blues og bluesrock spilles ( http://www.jazzungelt.cz/index/index/lang/en ). Ungelt ligger meget sentralt, i en liten sidegate rett ved gamlebyen. man går ned noen trapper og så befinner man seg i et kjellerlokale. Tung tobakksrøk henger i lokalet, lukten av øl, brennevin og damers parfyme er markant, et band står på scenen og spiller skitten blues, og stemningen er ditto. 

På Ungelt har jeg vært mange ganger, og hver gang har opplevelsen vært meget bra. En gang jeg var der møtte jeg ett yngre par fra London. Vi satt ved samme bord og kom i prat. Etter at vi hadde pratet sammen noen minutter spurte de meg om hva jeg drakk (selv drakk de øl). Jeg lot dem få lukte på brennevinet i glasset, og de utbrøt: "Ahhhhhh! It´s absinth!" Så spurte de meg om hvordan effekten av absinthen jeg drakk var. Jeg nevnte symfoniene til Beethoven og maleriene til Van Gogh, og de lo høyt. Så sa jeg: "I´m fueling my imagination with absinth!" De gliste begge to og satte tommelen opp: "Yeah! We bet you do!"

Jeg har drukket absinth noen ganger også hjemme hos meg selv, og hver gang synes jeg at opplevelsen har vært fin. Å nyte absinth er noe som jeg gjør med aktsomhet; jeg brenner sukkerbiter med åpen flamme, lager sukkervann (til å blande brennevinet ut med), psykedelisk musikk kjører på anlegget, har diktsamlinger liggende på stuebordet, brenner aromatisk røkelse...

Det er et veldig fint rituale som gir meg en veldig fin opplevelse.

Og den grønne fe kommer til meg. Hun stryker mitt ansikt, kysser mitt kinn, og gir meg poesiens og kunstens nøkkel... 

 

 

Nettsider: 

 

Absinth com (meget bra og informativ nettside):

http://www.absinth.com

 

Absinthe Fever - the online home of the green fairy:

http://www.absinthefever.com

 

 

 

"Absinthe: The Legend of the Green Fairy"