Om mangt og meget, og litt til...

2. jan, 2017

 

Denne teksten ble skrevet 30. mai 2014

 

Endelig hjemme etter endt dag på jobben. Har kjøpt en pakke fersk grillribbe og en flaske chilensk rødvin og greier, så biff (som jeg pleier å ha på fredager) blir det altså ikke i kveld. Jeg vil ha lekker sommermat i dette fine sommerværet, og grillribbe passer utmerket.

SAXON knaller løs på anlegget med fet rock n´ roll akkurat nå, jeg røker god pipe og drikker leskende indisk te. Når pipa er røkt ferdig tar jeg en rask oppkvikkende kjølende dusj og skyller av meg svetten før jeg stikker i nærbutikken og handler det jeg trenger til kveldens digg. Maten vil ikke ta særlig lang tid å lage. Det eneste som krever noe tid er å lage marinaden, men det går greit.

Ellers blir det som det pleier på en fredags kveld. Etter maten vil jeg lese en novelle av Hemingway, og så runde av med en ny episode med kule KOJAK, som ordner opp med bermen, latsabber og andre slyngler i New Yorks underverden.

Det blir en bra kveld med andre ord, og jeg vil slappe godt av og ikke stresse.

I morgen derimot blir det riktig så bra. Jeg skal ha stekte andelår med saus basert på cassis (fransk solbærlikør) og friske bringebær (utsatt fra onsdag). Jeg var så heldig å få tak i ferske andelår til halv pris på MENY denne uka, så da benyttet jeg jo selvsagt anledningen. Andelår er alltid digg, men jeg har ikke laget slik saus med cassis og bringebær før, så det blir spennende. Ellers har jeg tenkt meg ut i morgen kveld, og vil etterpå sjekke på nettet hva som er av bra konserter på klubber i byen.

Søndag vil jeg ha røkt svinekam (har utsatt å lage det, så en lekker svinekam er ennå i kjøleskapet), pluss at jeg vil lage en ny porsjon deilig vanilje iskrem. Og til min hjemmelagde vanilje iskrem vil jeg ha friske jordbær (selv om de ikke er norske). Mmmmmmmmmm....! Digg & Pleasure nå i denne sommervarmen!

Mandag har jeg fri, så da skal jeg til Drammen på vinsmaking på Rica Park Hotell. Og på onsdag er det en stor vinsmaking på Gamle Logen i Oslo. Det blir knæsj.

Bra opplegg, med andre ord. Både for i kveld, i morgen, søndag, og uka som kommer.

Oh, yes!

25. jun, 2016

 

 

 

"In three words I can sum up everything I´ve learned about life: it goes on."

 

-Robert Frost

 

 

Det er fredag kveld når dette skrives. Jeg sitter i stua med pipa og en kopp solbær-te. Jeg tenker på mennesker som jeg har møtt opp igjennom årene. Noen av de er blitt nære venner av meg og jeg er glad i de alle. Å ha venner er noe alle trenger. Siden jeg ikke har en kjæreste for tiden er jeg avhengig av å være sammen med mine venner. Det kan gå flere dager da jeg ikke er sammen med dem. Noen ganger er det frivillig. Andre ganger ikke.

De siste dagene har jeg vært lei meg. Det er jeg innimellom. (for å vite hva årsaken er, sjekk fortellingen "Det største av alt"). Men livet skal gå videre. Hvilken retning det vil ta vet jeg selvsagt ikke nå. Og det er fint synes jeg, at jeg ikke vet sikkert hva som vil komme. Det ville jo vært litt kjedelig om jeg visste hva som vil skje i årene som kommer. Da ville jeg jo ikke hatt muligheten til å kunne lære nye ukjente ting, oppleve noe nytt og spennende, møte mennesker jeg ikke kjenner, etc.

I morgen tidlig skal jeg ut til Torp flyplass. Flyet går kl. 11, så jeg må stå grytidlig opp i morgen for å rekke morgentoget til Sandefjord. Egentlig var tanken at jeg skulle til Praha denne sommeren, men det har jeg dessverre ikke råd til. Jeg valgte Rhodos istedet som en nødløsning. Rhodos er forsåvidt ok, men jeg hadde foretrukket Praha om det var mulig. Jeg ringte reisebyrået i dag og bestilte en uspesifisert reise. Det betyr at jeg ikke vet hvor jeg havner på Rhodos. Heller ikke vet jeg noe om hotellet som jeg blir tildet. Det blir spennende å se hvordan det blir.

Jeg håper jeg kommer til en by som har et godt tilbud av det jeg liker og at hotellet er bra. I morgen kveld på dette tidspunktet vil jeg antakelig henge på en bar, drikke whisky og kikke på damene. Det har jeg tenkt å gjøre hver kveld når jeg er på Rhodos. Strandliv er ikke noe for meg. Istedet vil jeg gå på café på dagtid. Der vil jeg sitte, lese god bok og drikke noe kaldt. Om kveldene vil jeg oppleve utelivet.

Jeg antar at det er varmt på Rhodos nå. Sist gang jeg var i Hellas var det meget varmt. Det var så varmt at svetten silte av meg hele tiden. Jeg husker den turen godt. Om kveldene satt jeg ute på balkongen, lyttet til de summende insektene, drakk Ouzo med kaldt vann og leste i en bok. Når det ble så mørkt at jeg ikke kunne lese lenger kikket jeg på himmelen og telte stjerner. Jeg drakk av brennevinet og kjente den behagelige rusen bre seg langsomt i kroppen.

Når jeg ankommer Rhodos i morgen vil jeg kjøpe en flaske Ouzo. Det er noe av det første jeg kommer til å gjøre. Det er lenge siden jeg drakk Ouzo sist, så det ser jeg frem til. Jeg vil ta med meg en bok på reisen. Boka er "Oda" av Ketil Bjørnstad. Jeg har hatt "Oda" stående i bokhylla i flere år, men ennå ikke fått lest den. Kanskje jeg møter hyggelige mennesker på Rhodos. Det burde være gode muligheter for det.

Nabo´n printet ut reisedokumentene for meg, både billetten og forsikringen. Han er en fin fyr. Aldri nei i hans munn når jeg spør ham om noe. Han var nede hos meg istad og ga meg dokumentene. Når dette er ferdig skrevet pakker jeg tingen som jeg skal ha med meg på reisen. Jeg tar ikke med meg koffert, men to store bager istedet. Det er enklere.

Kurset på Nordic Academy er nå over. Det var et bra kurs, men tross iherdig søknadsprosess har jeg ennå ikke lykkes med å få en ny jobb. Jeg får ta det som kommer. Skulle det bli slik at jeg fortsetter med å være arbeidsledig en god stund til vil jeg selvsagt merke det på humøret. Men sånn er jo livet innimellom. Noen ganger går det opp, andre ganger ned. Når det går opp lever jeg veldig. Når det går ned lærer jeg. En god venn av meg sa engang: "Man formes i motgang, og lever i medgang." Det er helt sant.

Noe av det som gjør dagene gode for meg selv om jeg er arbeidsledig er denne bloggen. Jeg liker veldig godt å skrive på bloggen min og er ikke så rent lite stolt av at den blir såpass mye besøkt. Noe annet som gjør dagene gode er Twitter. På Twitter har jeg fått flere venner og det synes jeg er veldig fint. Jeg har ikke møtt alle av dem, men det håper jeg lar seg gjøre med tid og stunder. Mine Twitter venner er fine mennsker og jeg er blitt litt glad i dem. Det å være glad i mennesker er det fineste som er, synes jeg. Og at andre er glad i en.

Senere på sommeren skal jeg til Tønsberg og besøke noen venner av meg. Det gleder jeg meg til. De er trivelige mennesker og jeg liker å være sammen med dem. Jeg er også invitert til å besøke en dame i Trondheim en helg i sommer. Det er veldig spennende og jeg ser frem til å møte henne.

Jeg stryker en fyrstikk og fyrer opp pipa på ny, tar ett par dype drag og blåser den kremete røken langsomt ut igjen. Tung tobakksrøk henger i stua. Det lukter godt av røken. Jeg går ut på kjøkkenet og skjenker meg en ny kopp solbær-te. Nå har jeg snart drukket kannen tom.

Dette er en av få fredager da jeg ikke spiser biff. Som regel har jeg et solid biffmåltid på fredagene, men altså ikke i dag. Og jeg drikker heller ikke whisky i kveld. Og ikke leser jeg Hemingway. Det er uvanlig og forteller noe om at jeg ikke har det så godt nå. Jeg håper at turen til Rhodos vil gi meg et løft, men det gjenstår å se.

 

 

Watching the Weels

People say I'm crazy doing what I'm doing,
Well they give me all kinds of warnings to save me from ruin,
When I say that I'm o.k. they look at me kind of strange,
Surely your not happy now you no longer play the game,

People say I'm lazy dreaming my life away,
Well they give me all kinds of advice designed to enlighten me,
When I tell that I'm doing Fine watching shadows on the wall,
Don't you miss the big time boy you're no longer on the ball?

I'm just sitting here watching the wheels go round and round,
I really love to watch them roll,
No longer riding on the merry-go-round,
I just had to let it go,

People asking questions lost in confusion,
Well I tell them there's no problem,
Only solutions,
Well they shake their heads and they look at me as if I've lost my mind,
I tell them there's no hurry...
I'm just sitting here doing time,

I'm just sitting here watching the wheels go round and round,
I really love to watch them roll,
No longer riding on the merry-go-round,
I just had to let it go.
 

- John Lennon

 

 

 

24. aug, 2014

 

 

 

 

 

Jeg var klar for moro denne lørdagskvelden.

Spiste først et solid måltid med mye rødt kjøtt og fett (slik at jeg ville tåle alkoholen jeg kom til å drikke bedre). Etter måltidet tok jeg så en god dusj. Etter dusjen stelte jeg meg - hadde velduftende olje i håret, velduftende balsam i skjegget, og dusjet meg med Gucci Guilty Intense.

Jeg kledde meg i sort (sort er rockeres farge); sorte jeans, tykt lærbelte, sort t-skjorte, sorte lærsko, sort blazer, samt sølvørering. AC/DC og Deep Purple fyrte av alle kanoner på anlegget, og musikken satte meg i storform. Hadde god tid, så jeg unnet meg en whisky og pipe. Tok ett par telefoner til folk jeg kjenner som jeg hadde avtalt å møte på Rockefeller og John Dee.

Kvelden startet veldig bra, og jeg var klar for en god rangel...

Tok banen ned til byen. Sexhibition hadde startet noen timer i forveien, men jeg så ingen grunn til å være der tidlig. Det ville bli plenty med tid på Rockefeller og John Dee uansett.

Da jeg ankom Rockefeller var det heldigvis liten kø (noe som skulle endre seg utover kvelden, folk strømmet på etterhvert). Løste inn min billett ved inngangen og gikk så inn i lokalet. Det var allerede kommet endel folk, og på scenen var en stripperske i full gang med sitt spektakulære show. Strippersken kjørte linja helt ut, hun tok langsomt av seg alle klærne og skjulte ingenting - til publikums begeistring. Jeg stod ved trappa og så på hennes show en liten stund, så satte jeg kursen mot baren.

Bardama hilste vennlig på meg (jeg kjenner henne, og hun veit hva jeg pleier å drikke). Hun smilte og lo da hun så meg: "Hei Morten! Hva blir det på deg i kveld? Tobakk, whisky og Hemingway? Hahahahaha....! Hyggelig å se deg igjen, da!" Jeg lo, og svarte henne: "Selvsagt blir det det! Hva hadde du ellers tenkt?" Hun lo igjen: "Du er litt av en type! Mens publikum drikker vanlig øl og stirrer på strippersken på scenen, går du rett bort til baren, prater med meg om Hemingway og bestiller brennevin!" Vi lo begge to, og jeg svarte: "Jepp! Og nå vil jeg ha det vanlige!" Hun nikket: "Bourbon? I whiskyglass med tykk bunn? Uten is? Skal bli!" Hun skjenket det gylne brennevinet raskt og rakte meg så glasset. Jeg takket henne og betalte: "Jeg kommer tilbake litt seinere. Da må vi prate om Hemingway, som vi pleier!" Hun lo og nikket: "Ja, gjør det! Har jeg tid slår jeg gjerne av en prat med deg! Du får ha det hyggelig imens!"

Jeg gikk mot scenen, så etter om folka jeg skulle møte hadde dukket opp. En ny stripperske var igang. Jeg betraktet hennes show mens jeg tok whiskyen i én slurk, holdt brennevinet i munnen i flere sekunder, svelget langsomt, og pustet så rolig ut med nesen. Whiskyen ga en eksplosjon av smaker i munnen: karamell, tørket frukt, teakolje, dadler, fiken, honning, vanilje, syltet appelsin, tobakk, aromatisk tre... Jeg nøt hvordan whiskyen brant i munn og svelg, og følte meg meget vel.

Mens jeg stod og betraktet showet kjente jeg at noen dultet meg lett på skulderen. Jeg snudde meg for å se hvem som hadde dultet meg på skulderen, om det var en av de som jeg hadde avtalt å møte. Og det var det. Vi hilste hjertelig på hverandre, prata litt, og ble så enige om å ta en whisky sammen. Vi gikk bort til baren. Han sa: "Det er du som har peiling på brennevin av oss to, jeg bare følger deg og bestiller samme whisky som den du ber om!" "Ok, den er grei!", svarte jeg. Jeg bestilte, bardama gliste bredt, og vi fikk hver vår whisky. Så gikk vi opp til terrassen der man kunne ta seg en blås.

Terrassen var fullpakka med folk som stod og røkte og prata. Mange av damene var meget utfordrende kledd. Stemningen forsåvidt ok, men ikke helt topp. Vi prata mens vi nippet til hver vår whisky. Etter en stund gikk han ned igjen for å se på show, jeg ble værende igjen der oppe på terrassen. Så kjente jeg igjen at noen dultet meg lett på skulderen, og igjen var det en fyr som jeg hadde avtalt å møte. Vi hilste på hverandre, gliste og lo, spurte hvordan det stod til og om vi hadde hatt en bra sommer. Etter at vi hadde prata en stund gikk vi sammen ned. John Dee hadde åpnet, det var der jeg ville være resten av kvelden.

John Dee er et mindre lokale enn Rockefeller, men det var ikke så tettpakka med folk der som oppe på Rockefeller. Og! Baren på John Dee er husets beste, som var hovedgrunnen til at jeg ville være der. De andre barene på Rockefeller har ikke det helt store utvalget av bra brennevin eller godt øl, for å si det sånn. Noe brennevin har de jo, men ikke slik at man vil henge der. Øl er det heller skralt med på Rockefeller. Barene der har kun Ringnes pilsner, Corona, samt Guinness, som jeg synes er kjedelig øl. Når jeg er ute på byen er det viktig for meg at baren jeg henger i har godt utvalg av øl og brennevin. I tilfelle ikke går jeg bare videre til neste bar. Jeg drikker bare ikke kjedelig brennevin og/eller øl når jeg er ute for å ha det moro på byen, dér går grensen!

Jeg gikk rett bort til baren, hilste på bartenderen - som jeg kjenner - og vi spurte hverandre om hvordan det stod til. Bestilte en flaske mørkt kraftig porterøl, som jeg ville drikke mens jeg røkte cigar oppe på terrassen. Jeg kikket på ett par show på scenen på John Dee. Den ene strippersken kjente meg igjen (jeg hadde prata med henne kveldene i forveien), hun smilte vennlig og nikket til meg mens hun danset. Så kjente jeg nok en gang at noen dultet lett borti meg. Det var enda en av mine venner. Vi smilte bredt, hilste på hverandre, og ga hverandre en god klem. Vi prata litt og ble så enige om å gå opp på terrassen.

Da vi kom opp fyrte jeg opp cigaren. En mann som stod rett ved oss kom bort: "Dæven! Cigar! Det lukter innmari godt av den! Hva slags cigar er det? Kubansk?" Jeg svarte at tobakken var fra Den Dominkanske Republikk, og rullet i Mexico. Vi kom i hyggelig prat. Han spurte om han kunne få smake på cigaren? Jeg rakte ham den. Han tok ett par dype drag, blåste så rolig ut den fete kremete røken, og utbrøt at det var en av de beste cigarene han noengang hadde smakt. Vi prata om løst og fast, så gikk de to ned for å se på nye show. Jeg ble værende oppe på terrassen, røkte cigaren (som tok ca. halvannen time i alt) og drakk det kraftige og velsmakende ølet.

En fyr kom bort og spurte meg om hvorfor jeg drakk Pepsi til cigar? Jeg lo litt og svarte: "Det er ikke Pepsi, men porterøl. Slikt mørkt og kraftig øl passer utmerket til cigar." Han stusset før han spurte videre: "Porter? Hvor fikk du kjøpt den?" Jeg forklarte at baren på John Dee er den beste på huset, og at de har slikt øl der. "Jasså? Da tar jeg en tur ned på John Dee etterpå!", repliserte han. Så prata vi en liten stund om ulike øltyper, og da jeg fortalte at jeg i sin tid hadde jobba på AASS Bryggeri smilte han bredt: "Ja, AASS er ett av de beste bryggeriene vi har her i landet! Mye godt øl som kommer derfra!"

Da cigaren var røkt ferdig vurderte jeg hva jeg skulle gjøre resten av kvelden og natten på byen. Sexhibition kjedet meg en god del, musikken som ble spilt var helt feil for meg. Pornodisco er ikke akkurat noe som fenger meg. Slik glattpolert intetsigende musikk blir for teit, og den kjedet meg så til de grader. Jeg husker at for tre år siden kjørte de bra rock n´ roll på Sexhibition. Låter av AC/DC, Kiss, Iron Maiden, ZZ-Top, samt andre bra band, ble spilt på løpende bånd, og publikum var gira. Men ikke denne gangen, dessverre. Stemningen blandt folk var da heller ikke helt på topp i år. Det var faktisk vanskelig for fyren som introduserte stripperne å dra igang skikkelig applaus - han måtte flere ganger be publikum om å gi applaus og juble (til stripperne som ble introdusert).

Jeg kikket på klokka, bestemte meg for å gå på Kniven rockebar istedet. Jeg gikk ned. Inngangen til Rockefeller var stappfull med folk som ville inn. Det siste jeg gjorde på Rockefeller var at jeg sa til vakta at nå skulle jeg på Kniven rockebar: "...for der kjører de skikkelig rock n´ roll!" Hun gliste og satte tommelen opp: "Ja, på Kniven er det alltid bra! Hygg deg videre i kveld!" Mens jeg ålte meg gjennom mengden med folk som ville inn på Rockefeller hørte jeg en som sa bak meg: "Kniven? Hva er det?" Jeg humret for meg selv mens jeg gikk nedover gata.

Jeg gikk raskt til Kniven. Stemningen på gata var lystig, mye folk var ute. Det var befriende å komme vekk fra Sexhibition og den teite pornodiscoen der. Gledet meg til å komme på Kniven, for nå ville jeg ha solide doser bra rock n´ roll, drikke godt brennevin i baren - som ekte russisk vodka og absinth (noe barene på Rockefeller og John Dee ikke har), og prate med andre rockere.

Da jeg ankom Kniven hilste jeg på vakta (vi har prata sammen endel ganger før, en trivelig kar som har god greie på musikk). Jeg spurte om DJ´en kom til å spille Hendrix denne kvelden? Vakta svarte at Hendrix var selvsagt. Vi kom raskt i prat om Hendrix og andre legendariske gitarister. Etter at vi hadde prata en stund gikk jeg inn i lokalet og bort til baren.

Det mørke lokalet var allerede rimelig fullt av rockere som var kledd i sorte jeans og lær, musikken knallet løs, og stemningen var meget høy. Jeg fikk plass ved bardisken. Bartenderen nikket til meg, spurte hva jeg ville ha? Jeg svarte ham at iskald russisk vodka ville duge bra. Han tok flaska og et tykt glass ut av fryser´n, skjenket det blanke brennevinet rolig og rakte meg glasset. Glasset var dekket med et tykt rimlag. Jeg tok den iskalde vodkaen i én slurk, holdt brennevinet noen sekunder i munnen (for å varme opp vodkaen - å drikke iskald vodka kan få strupen til å snøre seg sammen, da risikerer man å bli kvalt), og svelget så rolig.

En fyr kom bort og lurte på hva jeg drakk? Jeg svarte ham at det var ekte russisk vodka rett fra fryser´n. "Jøss! Det har jeg aldri prøvd før?", utbrøt han. Jeg sa da at med slik vodka er kvelden spikret, og hakket før Pusjkin og Dostojevskij ville entre lokalet. Han lo høyt, og så bestilte han to glass med iskald russisk vodka, én til seg selv og én som han spanderte på meg. Vi fikk våre glass, skålte "Nastrovje!" og drakk så brennevinet med velbehag. Han gliste bredt, vi prata litt, så takket han meg for opplevelsen før han gikk han tilbake til sitt bord.

Jeg gikk ut og fyrte opp pipa. Ei dame kom bort og bemerket: "Jeg liker at du røker pipe! Det er faenmeg kult! Ikke mange som gjør det nå lenger?" "Nei, vi piperøkere er kanskje en utdøende rase?", svarte jeg, og la til: "Tobakk er så mangt, og å nyte god tobakk er en glede for meg. Jeg har røkt pipe endel år nå og trives med det." Kjæresten hennes kom bort til oss, vi kom i hyggelig prat. To nye damer kom bort til oss der vi stod og bemerket at det luktet så godt av tobakken jeg røkte. Vi prata sammen mens vi røkte, så gikk de inn igjen mens jeg ble værende ute med pipa.

Da jeg hadde røkt ferdig pipa gikk jeg inn og bort til DJ´en. Jeg takket ham for å ha spilt Hendrix, spurte ham så om han kom til å spille noe av Black Sabbath? "Vanligvis tar vi ikke låtønsker her, men Black Sabbath er veldig bra. Du jobber jo på Polet på Tveita? Jeg har sett deg der. For deg kan jeg gjøre et unntak. Hvilken låt vil du høre?", svarte han vennlig. Jeg spurte om han kunne spille "Children of the Grave"? Han satte tommelen opp og gliste: "Selvsagt! Meget bra låt, det der! Den kommer hvert øyeblikk!"

Mens "Children of the Grave" dundret løs gikk jeg bort til baren og bestilte absinth. Ei dame kom bort til meg: "Absinth??!!", utbrøt hun undrende. "Jepp! Og bra absinth er det også!", svarte jeg. "Nå må du jammen bremse litt ned! Med absinth havner du snart under bardisken!", lo hun. Jeg svarte henne at med absinth ville snart Hans Jæger og Oda Krohg komme inn i lokalet, og da ville det virkelig bli fart på sakene. Hun lo litt anstrengt mens hun kikket storøyd på meg: "Hans Jæger og Oda Krohg? Hva ér det i denne absinthen du drikker? Malurt? Nei! Det er som jeg sier! Du må bremse ned nå!" Hun virket som en snusfornuftig stemor på meg, insisterte på at nå måtte jeg "bremse ned", så jeg ga etterhvert opp å prate med henne, konsentrerte meg om absinthen og musikken istedet. Hun gikk tilbake til sitt bord, og jeg var lettet. 

Jeg ble hengende der i baren. Etterhvert kjente jeg virkningen av brennevinet som jeg drakk. Klokka begynte å nærme seg halv-tre, det var på tide å dra hjem. Jeg tok farvel med folka i baren, DJ´en og vakta, og ruslet så til Jernbanetorget mens jeg nynnet på Tom Waits.

Nattbussen kom raskt, og jeg satte meg inn. Da jeg kom hjem prøvde jeg å ringe min babe. Jeg trengte sårt å prate med henne, savna henne fælt, men hun sov selvsagt. Jeg skjenket meg en whisky, drakk brennevinet mens jeg røkte en pipe. Etter at whiskyen var drukket og pipa røkt ferdig gikk jeg utkjørt til sengs - tilfreds over å ha opplevd nok en knall kveld og natt på Kniven rockebar.

20. aug, 2014

 

 

 

 

 

Jeg sitter her ved arbeidsbordet på mitt soverom, nipper til den nylagede glovarme teen og patter rolig på pipa. Får ikke sove. Dempet blues spiller på anlegget, og rommet er innhyllet i en lett krydret tobakksrøk.

I morgen - eller rettere sagt i dag - starter Sexhibition (erotisk messe) på Rockefeller. Jeg har kjøpt billetter og skal dit. Tidligere år har jeg møtt mange jeg kjenner på Sexhibition, både folk på Twitter og andre folk. Det er helt vanlige folk, både damer og menn. Felles for dem alle er at de ikke vil at andre skal få vite at de besøker messen. Det er forsåvidt forståelig nok, men likevel undres jeg litt.

I alle de årene jeg har besøkt messen - fire år i alt - har jeg vært åpen på at jeg vært der. Hva andre måtte mene om det gir jeg blanke i så lenge messen er fullt ut lovlig og godkjent av myndighetene.

Jeg leste i dag en meget god kronikk i KLASSEKAMPEN BOKMAGASINET med tittelen "Det avskyelige" (på trykk lørdag 16. august 2014 - kronikken er ikke lagt ut på nett) av professor i nordisk litteratur Irene Engelstad. Kronikken omhandlet hvordan det avskyelige har fascinert, tiltrukket og frastøtt mennesket (sett i lys av forfatterskapene til Amalie Skram, P.O. Enquist og Lars Ramslie). Da jeg leste kronikken tenkte jeg umiddelbart på den nært forestående erotiske messen på Rockefeller, og på hvordan erotikken alltid har skapt rabalder.

Jeg vet at jeg skriver om et følsomt tema mange anser som problematisk, men likevel mener jeg at en edruelig og fruktbar debatt bør kunne finne sted.

Mens jeg skriver dette kretser mine tanker rundt forfatterskapene til Jens Bjørneboe, Agnar Mykle og Michel Foucault. Alle tre var sterkt omstridte i sin samtid, delvis på grunn av eksplisitte skildringer i sine bøker mange oppfattet som pornografiske og derfor støtende. De er gode eksempler på seriøse forfattere og tenkere som skriver åpent om erotikk, og så får pepper på grunn av det.

Jeg må åpent innrømme at jeg siden ungdommen har vært fascinert av erotikk og nakenhet, og jeg fascineres fremdeles nå som jeg er godt voksen. Og hvem har ikke vært/er ikke det? Jeg tror alle mennesker fascineres av nakenhet og erotikk, uansett hvor mye man (eventuelt) prøver å undertrykke eller benekte slik fascinasjon. Likevel vet vi at det er få områder i livet som er så problematisk for mennesket som nettopp nakenhet og erotikk. Og grunnene til det kan være mange.

- En grunn er at vi stilles overfor de mest intime følelsene vi har, og det gjør oss både sårbare og utrygge.

- En annen grunn er at nakenhet og erotikk har vært, og fremdeles er, sterkt behefet med tabu, noe jeg dessverre tror at vi alltid må leve med.

- En tredje grunn er religionens og filosofiens sterke fordømmelse av lyst og begjær.

- En fjerde grunn er at nakenhet og erotikk ofte stiller oss overfor svært komplekse og vanskelige moralske problemstillinger.

Da jeg var ungdom og ble kjent med pornografi (pornoblader som vi kjøpte i kioskene og butikkene i hjembygda - som Alle Menn, Proff og Aktuell Rapport) ante jeg ikke dengang at jeg beveget meg ut på meget dypt vann. Når jeg ser tilbake nå, så går det en klar linje fra dengang da jeg fattet interesse for jenter (på ungdomskolen smugtittet vi gutta på jentene når de dusjet etter gymtimene, f.eks.), til i dag når jeg besøker Sexhibition på Rockefeller. Hva som forklarer min utvikling vet jeg ikke eksakt, et menneske er jo alltid summen av sine erfaringer, men jeg tror at min utvikling - og de erfaringer jeg har gjort - er noe allment.

Jeg er, som alle andre, fullt ut klar over at nakenhet og erotikk er beheftet med problemer og dilemmaer. Sexindustrien (porno og prostitusjon) er en av verdens største industrier, på størrelse med våpenindustrien og narkotika, der mennesker utnyttes grovt og går til grunne. Jeg har selv benyttet meg av slikt i perioder i livet da jeg var svært ensom. Og slikt setter selvsagt spor i sinnet og i følelsene, spor som er vanskelig å bli kvitt. Noen av sporene er at jeg fremdeles fascineres av å se stripping (noe jeg tror kan forklares med mine erfaringer i ungdomsårene).

På den annen side fascineres jeg også av erotisk kunst, være seg innen diktning, billedkunst eller dans. De fleste vil nok mene at erotisk kunst er stuerent, mens pornografi ikke er det. Men! Hvor den eksakte grensen mellom erotisk kunst og pornografi går er ennå ikke avklart, og vil kanskje heller aldri bli det.

Det vi anser som erotisk kunst i dag ble tidligere ansett som obskønt. Eksemplene på det er mange, som erotisk poesi fra oldtidens Persia, via vasemalerier fra antikkens Hellas og poesien til romeren Ovid, til erotiske tegninger av Pablo Picasso og Agnar Mykles "Sangen om den røde rubin".

Stripping fant for første gang sted i Paris i 1894, opptakten var can-can dans på Moulin Rouge. Det skapte et voldsomt rabalder dengang, med gateopptøyer, innrykk av politi, og masse-arrestasjoner. Stripping ble likevel et fenomen. I Det nye testamente leser vi fortellingen om Salome (datteren til kong Herodes) som danset for gjestene, og at hun så fikk hodet til døperen Johannes på et fat i belønning. De greske sagnene beretter om sirener, som med sin vakre sang lokket skipene så nær land at de ble knust mot klippene. Eventyrene i "Tusen og en natt" beretter om vakre haremskvinner som lokker og forfører menn. I dag er femme fatale et fenomen i svært mange filmer fra Hollywood.

Så når jeg går på Sexhibition på Rockefeller de kommende dagene og ser stripping, inngår det i en meget lang historisk linje. Jeg vil møte folk der som jeg kjenner, ta en øl og en whisky sammen med dem, samtale, og røke pipe.

Og! Jeg antar at jeg vil få pepper for det jeg har skrevet her nå.

 

 

3. jun, 2014

 

 

Så er nok en dag bragt til ende, og jeg nyter nå kveldens ro med min pipe, et lite glass fransk appelsinlikør, og mørk belgisk sjokolade.

Det har vært en god dag og en særdeles fin aften. Retten med stekte andelår og cassis-saus som jeg lagde og spiste i kveld var overmåte deilig. Det er så typisk franskmennene; å sette sammen en rett der så mange lekre ingredienser inngår. Nå føler jeg bare velbehag. Og det er akkurat sånn jeg vil ha det, hver eneste dag og hver eneste kveld.

Og hvorfor skulle jeg ikke gjøre det? Hvorfor skal ikke livet være sånn? Hver eneste dag? At hver dag i livet teller? At hvert øyeblikk er verdifullt? For uten livsglede og livsnytelse, i øyeblikket, hva har vi da eventuelt igjen? Ikke særlig mye, spør du meg. Om livet bare er til for slit og streben, pliktoppfyllelse, og det å tilfredsstille alle krav, da er livet sannelig sørgelig og fattig.

Ja, ikke sant? For er det ikke nettopp livsgleden og livsnytelsen som gir oss det vi trenger for at vi skal oppleve at livet i denne verden har en mening og hensikt? At det rett og slett er godt å leve?

Når dagene flyr unna og vi er opptatt med alle alskens gjøremål, så husk da at dette livet får vi bare kun én gang, så er det slutt. Og den slutten er definitiv, om man da ikke skulle være så heldig å få inngang i det religionen kaller Paradis. Men det kan vi ikke vite noe sikkert om, bare anta, håpe og tro. Det vi derimot vet med sikkerhet er at denne verden er det vi har, og at den er i våres hender.

Er det da ikke opp til oss å gjøre verden til et godt sted? For alle? Og hvordan skulle vi være istand til å gjøre den til et godt sted om vi ikke klarer å realisere glede og nytelse for vår egen del? Om vi ikke opplever at dette livet er godt, hvordan skulle vi da kunne spre livsglede til andre?

Sjekk hva jeg skriver på siden "Hvis jeg kunne få leve livet om igjen" (dere finner den under "Front Page" - klikk på "The joy of life") og tenk så litt over det som står der. Ikke det at jeg ønsker å være belærende, men dette er noe jeg virkelig brenner for.

Jeg brenner for at vi alle skal oppleve at livet er verdifullt og godt, og på den måten kunne gjøre det som er helt essensielt; være medmennesker og skape verdier. Som medmennesker bryr vi oss om hverandre, fordi vi forstår at alle er verdifulle og at ingen må bli hengende etter. Og ved å skape verdier bygger vi samfunnet, som vi alle er avhengig av, slik at det fungerer for oss alle.

Det er en sørgelig misforståelse at glede og nytelse står i kontrast til det å være medmenneske og det å bry seg om andre. Tvert om! Når man selv har det godt har man også muligheten til å spre sånt videre til andre. Det triste er jo dessverre at egoister og snyltere utnytter sånt kynisk til egen fordel, og da gjerne på bekostning av andre. Men! Slike kyniske egoister og snyltere vil alltid være der, og de vil alltid ødelegge.

La oss da sørge for at gleden som er i oss og mellom oss ikke reduseres eller ødelegges, men vokser videre og blir sterk. Slik at vi oppnår å realisere det gode liv, og dermed unngår at det glipper mellom våres hender.

God natt, alle! Sov godt!