20. aug, 2014

Om det støtende - erotisk kunst og pornografi...

 

 

 

 

 

Jeg sitter her ved arbeidsbordet på mitt soverom, nipper til den nylagede glovarme teen og patter rolig på pipa. Får ikke sove. Dempet blues spiller på anlegget, og rommet er innhyllet i en lett krydret tobakksrøk.

I morgen - eller rettere sagt i dag - starter Sexhibition (erotisk messe) på Rockefeller. Jeg har kjøpt billetter og skal dit. Tidligere år har jeg møtt mange jeg kjenner på Sexhibition, både folk på Twitter og andre folk. Det er helt vanlige folk, både damer og menn. Felles for dem alle er at de ikke vil at andre skal få vite at de besøker messen. Det er forsåvidt forståelig nok, men likevel undres jeg litt.

I alle de årene jeg har besøkt messen - fire år i alt - har jeg vært åpen på at jeg vært der. Hva andre måtte mene om det gir jeg blanke i så lenge messen er fullt ut lovlig og godkjent av myndighetene.

Jeg leste i dag en meget god kronikk i KLASSEKAMPEN BOKMAGASINET med tittelen "Det avskyelige" (på trykk lørdag 16. august 2014 - kronikken er ikke lagt ut på nett) av professor i nordisk litteratur Irene Engelstad. Kronikken omhandlet hvordan det avskyelige har fascinert, tiltrukket og frastøtt mennesket (sett i lys av forfatterskapene til Amalie Skram, P.O. Enquist og Lars Ramslie). Da jeg leste kronikken tenkte jeg umiddelbart på den nært forestående erotiske messen på Rockefeller, og på hvordan erotikken alltid har skapt rabalder.

Jeg vet at jeg skriver om et følsomt tema mange anser som problematisk, men likevel mener jeg at en edruelig og fruktbar debatt bør kunne finne sted.

Mens jeg skriver dette kretser mine tanker rundt forfatterskapene til Jens Bjørneboe, Agnar Mykle og Michel Foucault. Alle tre var sterkt omstridte i sin samtid, delvis på grunn av eksplisitte skildringer i sine bøker mange oppfattet som pornografiske og derfor støtende. De er gode eksempler på seriøse forfattere og tenkere som skriver åpent om erotikk, og så får pepper på grunn av det.

Jeg må åpent innrømme at jeg siden ungdommen har vært fascinert av erotikk og nakenhet, og jeg fascineres fremdeles nå som jeg er godt voksen. Og hvem har ikke vært/er ikke det? Jeg tror alle mennesker fascineres av nakenhet og erotikk, uansett hvor mye man (eventuelt) prøver å undertrykke eller benekte slik fascinasjon. Likevel vet vi at det er få områder i livet som er så problematisk for mennesket som nettopp nakenhet og erotikk. Og grunnene til det kan være mange.

- En grunn er at vi stilles overfor de mest intime følelsene vi har, og det gjør oss både sårbare og utrygge.

- En annen grunn er at nakenhet og erotikk har vært, og fremdeles er, sterkt behefet med tabu, noe jeg dessverre tror at vi alltid må leve med.

- En tredje grunn er religionens og filosofiens sterke fordømmelse av lyst og begjær.

- En fjerde grunn er at nakenhet og erotikk ofte stiller oss overfor svært komplekse og vanskelige moralske problemstillinger.

Da jeg var ungdom og ble kjent med pornografi (pornoblader som vi kjøpte i kioskene og butikkene i hjembygda - som Alle Menn, Proff og Aktuell Rapport) ante jeg ikke dengang at jeg beveget meg ut på meget dypt vann. Når jeg ser tilbake nå, så går det en klar linje fra dengang da jeg fattet interesse for jenter (på ungdomskolen smugtittet vi gutta på jentene når de dusjet etter gymtimene, f.eks.), til i dag når jeg besøker Sexhibition på Rockefeller. Hva som forklarer min utvikling vet jeg ikke eksakt, et menneske er jo alltid summen av sine erfaringer, men jeg tror at min utvikling - og de erfaringer jeg har gjort - er noe allment.

Jeg er, som alle andre, fullt ut klar over at nakenhet og erotikk er beheftet med problemer og dilemmaer. Sexindustrien (porno og prostitusjon) er en av verdens største industrier, på størrelse med våpenindustrien og narkotika, der mennesker utnyttes grovt og går til grunne. Jeg har selv benyttet meg av slikt i perioder i livet da jeg var svært ensom. Og slikt setter selvsagt spor i sinnet og i følelsene, spor som er vanskelig å bli kvitt. Noen av sporene er at jeg fremdeles fascineres av å se stripping (noe jeg tror kan forklares med mine erfaringer i ungdomsårene).

På den annen side fascineres jeg også av erotisk kunst, være seg innen diktning, billedkunst eller dans. De fleste vil nok mene at erotisk kunst er stuerent, mens pornografi ikke er det. Men! Hvor den eksakte grensen mellom erotisk kunst og pornografi går er ennå ikke avklart, og vil kanskje heller aldri bli det.

Det vi anser som erotisk kunst i dag ble tidligere ansett som obskønt. Eksemplene på det er mange, som erotisk poesi fra oldtidens Persia, via vasemalerier fra antikkens Hellas og poesien til romeren Ovid, til erotiske tegninger av Pablo Picasso og Agnar Mykles "Sangen om den røde rubin".

Stripping fant for første gang sted i Paris i 1894, opptakten var can-can dans på Moulin Rouge. Det skapte et voldsomt rabalder dengang, med gateopptøyer, innrykk av politi, og masse-arrestasjoner. Stripping ble likevel et fenomen. I Det nye testamente leser vi fortellingen om Salome (datteren til kong Herodes) som danset for gjestene, og at hun så fikk hodet til døperen Johannes på et fat i belønning. De greske sagnene beretter om sirener, som med sin vakre sang lokket skipene så nær land at de ble knust mot klippene. Eventyrene i "Tusen og en natt" beretter om vakre haremskvinner som lokker og forfører menn. I dag er femme fatale et fenomen i svært mange filmer fra Hollywood.

Så når jeg går på Sexhibition på Rockefeller de kommende dagene og ser stripping, inngår det i en meget lang historisk linje. Jeg vil møte folk der som jeg kjenner, ta en øl og en whisky sammen med dem, samtale, og røke pipe.

Og! Jeg antar at jeg vil få pepper for det jeg har skrevet her nå.