Mine oppskrifter

17. nov, 2017

 

"One should not attend even the end of the world without a good breakfast."

- Robert A. Heinlein

 

 

Jeg husker frokostene i familien da jeg var ung. Mens jeg lå i sengen og gned søvnen ut av øynene kjente jeg duften av kaffe og ristet brød som kom sivende inn fra kjøkkenet. Etter å ha gjort meg ferdig på badet tuslet jeg gjespende inn på kjøkkenet der mor og de andre satt. Mor var alltid påpasselig med at måltidene ble overholdt av familiens medlemmer. Hun kom fra København og bragte det danske kjøkken med seg til familien i Norge. Ikke bare var hun god på å lage mat. Hun var også bevisst på at et måltid skulle være en sosial opplevelse.

Frokostene, som hun som regel stelte istand, var fine opplevelser. Iallfall slik jeg husker dem. På hverdagene var det mer enkle frokoster. Da spiste jeg corn flakes med melk og jordbæsyltetøy. Mor og far spiste brød med pålegg, og drakk melk og kaffe. I helgene derimot gjorde mor noe ekstra ut av frokostene. Da stod hun før vi andre, gikk stille ut på kjøkkenet og lagde frokosten. Når vi andre så kom ut på kjøkkenet var bordet ferdig dekket. Bordet hadde alltid nystrøket duk, slik jeg husker det. Om senhøsten og vinteren, når det var bekmørkt ute, stod et levende lys på det.

Frokosten i helgene var alltid med egg. Noen ganger kokte egg. Andre ganger stekt egg & bacon. Når det var kokte egg hadde vi hennes hjemmelagde sursild, som jeg likte veldig godt. I tillegg hadde vi ulike typer pålegg, som ost, skinke, leverpostei, røkt makrell, kaviar, syltetøy, paprika, tomat, agurk, reddik og grov sennep. Glassmugger med frisk melk og juice, og kanner med nylaget te og kaffe. Videre var det alltid ristet brød og hennes hjemmebakte grove rundstykker. Hun likte å bake egne rundstykker, etter hva jeg husker. Hun sørget for å bake såpass mange hver gang at det rakk til flere helger. Når hun gjorde frokosten istand i helgene tok hun rundstykker ut av fryseren og tinte de så i ovnen. Vi spiste de alltid varme. De var smakfulle og saftige. Var penslet med egg og sesamfrø, noe som gjorde de ekstra gode. Gode minner!

Uten at jeg var klar over det dengang lærte mor meg betydningen av at frokosten i helgene gjøres skikkelig slik at opplevelsen blir fin. At man sørger for at maten er appetittvekkende og deilig og at det er hyggelig å sitte ved bordet. Jeg husker at hun sa: "En ting er maten vi spiser. Den skal selvsagt være god. En annen ting er det sosiale. At vi har det fint sammen. Begge deler er like viktig!"

Nå som jeg er blitt voksen og bor for meg selv gjør jeg derfor noe ut av frokosten i helgene fordi jeg vil at opplevelsen skal være fin. Da dekker jeg bordet med nyvasket duk og tenner levende lys. Maten varierer fra gang til gang. Innimellom har jeg meksikansk eggerøre, som er en av mine favoritt frokostmenyer. I tillegg til egg er eggerøren laget med smør, tomat, løk, chili, avokado, frisk koriander og grovkvernet pepper. Til eggerøren har jeg hjemmelagde tortillas og varm sjokolade. Det er smaker helt utrolig deilig. Noe av det beste jeg kan få til frokost. Men nok om det! Tilbake til mer ordinær helgefrokost. 

Jeg varierer altså maten jeg har til frokosten i helgene. Noen ganger lager jeg egg & bacon med stekte grove pølser, ristet brød, grillede tomater, stekt sopp og bønner i tomat. Altså "full english breakfast". Andre ganger igjen har jeg bløtkokt egg, rundstykker, sild og diverse pålegg. Jeg har alltid velsmakende te til frokosten i helgene. Det er te i løsvekt som jeg trakter i min engelske tekanne. Siden det er en hel kanne har jeg te til både frokosten og senere på formiddagen.

Tidligere pleide jeg å kjøpe rundstykkene i butikkene. Det gjør jeg ikke lenger. De var forsåvidt greie nok, men jeg syntes ikke at de smakte noe særlig egentlig. Jeg ville derfor prøve noe annet som var bedre. Etter å ha tenkt litt kom jeg på ideen om at jeg selvsagt kunne bake mine egne rundstykker. Jeg syntes at det var en strålende idé og gikk igang med å bake rundstykker. I starten gjorde jeg nybegynnerfeil og rundstykkene ble så der, men litt etter litt fikk jeg grep om hvordan jeg skulle gjøre det slik at de ble gode.

Å bake mine egne rundstykker har jeg fortsatt med siden. Hver gang baker jeg såpass mange at de rekker en god stund. Jeg baker de med grov sammalt hvetemel, siktet hevtemel, vann, salt, sukker og gjær. Pensler de med vispet egg og sesamfrø, noe som gir lekker sprø skorpe når de stekes i ovnen. Duften som brer seg i leiligheten mens de stekes er helt nydelig. Jeg oppbevarer rundstykkene i fryseren slik at de holder seg fint. Når jeg så gjør istand frokosten i helgene tar jeg ut to-tre stykker og tiner de i ovnen. Flere trenger jeg ikke. Det er så mye mat i dem at to-tre holder. De er varme når jeg går igang med å spise. Da smelter smøret ned i dem, noe som gjør de enda mer smakfulle og delikate.

 

 

 

Good morning, good morning
Good morning, good morning
Good morning ah

Nothing to do to save his life call his wife in
Nothing to say but what a day how's your boy been
Nothing to do it's up to you
I've got nothing to say but it's OK

Good morning, good morning
Good morning ah

Going to work don't want to go feeling low down
Heading for home you start to roam then you're in town
Everybody knows there's nothing doing
Everything is closed it's like a ruin
Everyone you see is half asleep
And you're on your own you're in the street

After a while you start to smile now you feel cool
Then you decide to take a walk by the old school
Nothing is changed it's still the same
I've got nothing to say but it's OK

Good morning, good morning
Good morning ah

People running round it's five o'clock
Everywhere in town is getting dark
Everyone you see is full of life
It's time for tea and meet the wife

Somebody needs to know the time, glad that I'm here
Watching the skirts you start to flirt now you're in gear
Go to a show you hope she goes
I've got nothing to say but it's OK

Good morning, good morning, good

- Lennon/McCartney

 

 

 

Nettside:

 

Grove rundstykker - oppskrift (Opplysningskontoret for brød og korn):

http://brodogkorn.no/oppskrift/torunns-grove-rundstykker/

 

 

 

21. mai, 2017

 

"God mat er som god sex. Jo mer du får, jo mer får du lyst på."

- Gael Greene

 

 

 

 

 

Her er min oppskrift på levergryte med smak fra middelhavsområdet.

Gryta lages med mye hvitløk. Gjerne en hel knoll eller mer. Videre lages gryta med blant annet olivenolje, løk, tomat, sorte oliven og Provence-urter. Jeg pleier å bruke storfelever i denne gryta, men lammelever er definitivt best. Det er en kraftig og velsmakende gryte. Smaken av hvitløk skal være såpass at man kjenner den tydelig.

Når gryta står og putrer langsomt på komfyren brer velduften av løk, tomat, hvitløk, Provence-urter og pepper seg. Tennene løper i vann da.

Tilbehør til gryta er tørrstekt sopp og enten kokte poteter eller grov potetstappe.

"Anna poteter" (Pommes Anna) er også velegnet som tilbehør. Det er en fransk spesialitet som ble utviklet under den franske revolusjons dager. Meget velsmakende, for å si det forsiktig. Jeg lager "Anna poteter" med ildfast form. Legger potetskiver lagvis i formen med smørklatter, skiver av hvitløksfedd, frisk timian, samt grovkvernet havsalt og pepper imellom lagene. Bakes i ovn under aluminiumsfolie til potetskivene er møre.

Sikle...!

 

Ingredienser:

- storfe- eller lammelever

- olivenolje

- kraftig kjøttbuljong

- løk

- tomat

- paprika

- hvitløk

- brokkoli

- sitron

- basilikum, oregano, rosmarin, salvie og timian

- sorte oliven

- tomatpuré

- grov havsalt og pepper

- muskat

- frisk persille som pynt

 

Fremgangsmåte:

Kommer...

 

 

 

27. apr, 2017

 

"Det smaker best som man sjelden blir budt."

- ordtak

 

 

 

 

Jeg har laget levergryte mange ganger og følger stort sett den samme oppskriften hver gang, som er min egen. Levergryte er kraftig og rikt på smak. Det smaker rett og slett veldig godt. Jeg koker gryta med bayer øl, noe som beriker den i høy grad.

Tidligere ble innmat mye brukt i det norske kjøkken. Slik er det ikke lenger. Innmat er blitt ut og de fleste i dag foretrekker vanlig kjøtt, fjærkre og fisk. Det er synd da innmat er en flott råvare som man kan få mye ut av. Dessuten er innmat ofte mer næringsrikt enn vanlig kjøtt, fjærkre og fisk.

Her kommer en fortelling om min levergryte med oppskriften som jeg bruker. Bilde av gryta vil også komme. Det som er nå er lastet ned fra Google.

 

Ingredienser:

- storfelever

- grove innmatpølser (fra Strøm~Larsen)

- bacon

- gule epler

- løk

- gulrøtter

- brokkoli

- sopp

- bayer øl

- seterrømme

- smør

- einebær

- tranebær

- laurbærblad

- muskat

- hel sort pepper

- grov havsalt

 

 

Nettside:

 

Tradisjonsmat er moderne (Norsk Kulturarv):

http://www.kulturarv.no/tradisjonsmat-er-moderne

 

 

 

20. des, 2015

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

"Og risengrøden og gaasen!

Og gnavposen! Hvilken fest!

Vor jord er velsignet - det føler

I barndoms-hjemmet man bedst!"

 

- H.C. Andersen

 

 

Jeg husker julen i min barndom. Det vakre og velduftende juletreet med alle de kulørte kulene, papirposene som det var lagt non-stop i, de små nissene, glitteret, konglene, flaggene, lysene, og selvsagt julestjernen på toppen av treet. Og selvsagt pakkene som var lagt under treet. Jeg husker småkakene som min mor bakte, sylte, rull, leverpostei og sursild som hun lagde, og det deilige grove brødet krydret med karve som hun bakte.

Ventetiden til julaften var uuholdelig lang, og når vi endelig var samlet rundt det store bordet i mørkt tre i den flotte spisestuen opplevde jeg det som nærmest magisk. Maten vi spiste var ribbe med surkål (som mor lagde selv), pølser, medisterkaker, bakte epler, svisker, og en deilig tykk brun saus.

Etterpå vanket desserten, og jeg gledet meg alltid veldig til den. Desserten på julaften var noe av det deiligste jeg visste om å spise. Det var mors versjon av Ris a´ la Mande. Ris a´ la Mande er dansk luksus riskrem, for å si det enkelt. Den er basert på risgrøt og krem lik den norske riskremen, men så er det ikke mer felles mellom den norske og danske riskremen.

Dansk Ris a´ la Mande smaker langt bedre enn norsk riskrem og overgår den norske varianten så til de grader. Det gjelder for både selve riskremen og sausen.

Mor kom fra København og hun bragte det danske kjøkken med seg til familien i Norge da hun giftet seg med far. Hennes sosiale bakgrunn i København var småborgerskapet. Min mormor og morfar drev en mellomstor frukt- og grønnsakkshandel sammen og hadde det rimelig godt rent økonomisk sett. De bygde seg et flott hus i en av Københavns bedre forsteder. Huset var omgitt av en stor hage med grønn gressplen, velduftende rosebusker, hasselnøtt-trær, kirsebær-trær, plommetrær, samt mormors digre grønnsakshage.

Mormor var glad i å arbeide på kjøkkenet, og hun var der mye av dagen. Jeg kan huske at de mest liflige duftene bredte seg i stuen og resten av huset når hun var i full sving med å lage mat. Mor lærte så og si alt om matlaging av mormor, og hun ble oppdratt til å ta vare på dansk mattradisjon og -kultur, noe den norske familien fikk stor glede av når hun giftet seg med far og flyttet til Norge.

Når mor arbeidet på kjøkkenet fikk vi bare lov til å komme inn hvis vi ikke forstyrret henne. Jeg husker at jeg satt på trebenken ved kjøkkenbordet og leste i julehefter mens mor arbeidet. Og jeg husker duften av julematen som hun lagde. Det duftet av ovnsbakt frukt, av stekt kjøtt, av varmt krydder, av smeltet smør, av nystekte småkaker, av nystekt brød...

Og mor lagde altså dansk Ris a´ la Mande som dessert til julaften. Når vi hadde ryddet unna bordet for ribbe, surkål, pølser og det øvrige og skulle ha riskrem var jeg alltid den som ble servert først. Mor hadde puttet en mandel i riskremen og sørget for at jeg fikk den. Det var like spennende for meg hver gang. Jeg tygde langsomt og kjente etter med tungen, for jeg visste godt at det vanket en en liten pakke når jeg viste frem mandelen.

Varianten av Ris a´la Mande som hun lagde smakte utrolig godt, og jeg spiste og spiste. Den var laget med ekte vanilje og hakkede skållede mandler, og ble servert med lun kirsebærsaus.

Når jeg lager min egen Ris a´ la Mande nå i voksen alder følger jeg mors basisoppskrift, men jeg gjør noen tilføyninger. Tilføyningene jeg gjør er klassiske for dansk Ris a´la Mande. Tilføyningene er at jeg har revet marsipan samt en god sjatt portvin i riskremen, i tillegg til hakkede skållede mandler og ekte vanilje. Det gir en Ris a´la Mande som smaker så godt at man tror det er løgn.

Til riskremen har jeg et godt glass Tawny portvin som drikke, på ekte dansk vis. Et godt glass Tawny portvin til Ris a´la Mande er en gammel dansk tradisjon, så vil man ha en fullstendig opplevelse av dansk nytelse hører et slikt glass portvin med. I mine øyne beriker portvin den totale smaksopplevelsen og gjør nytelsen komplett.

Og mens man spiser og drikker og nyter er det som om man kan høre englene synge...

 

Nedenfor følger oppskrift og fremgangsmåte på hvordan jeg lager min Ris a´ la Mande.

 

 

Mortens Ris a´ la Mande!

 

Ingredienser:

 

- helmelk

- havsalt

- grøtris

- kremfløte

- marsipan

- sukker

- ekte vanilje (enten frøene fra vaniljestang eller ferdig oppmalt)

- mandler

- portvin

- kirsebær (enten frosne, tørkede eller på glass)

- kirsebærlikør eller kirsebærsaft

- maizena (kan sløyfes)

 

 

Fremgangsmåte:

 

Kok risgrøt av litt vann, helmelk, grøtris og havsalt. Når grøten er ferdig laget må den bli kald og stiv før du går videre.

Legg mandlene i vann som har kokt opp og la de ligge i det varme vannet i 3-4 minutter (det bør være såpass med mandler slik at man tygger mandler for hver munnfull). Smutt mandlene (fjern skallet). Hakk deretter de hvite mandlene grovt og legg de til side.

Riv marsipan grovt (samme som for mandlene - det bør være såpass med marsipan at man tygger marsipan for hver munnfull). Beste marsipanen er den du lager selv (det er meget enkelt å lage marsipan), eller så vil jeg anbefale Odense marsipan. Legg den revne marsipanen til side.

Splitt 1 eller 2 vaniljestenger og skrap ut frøene (klissen masse). Ha frøene i den kalde grøten. Ferdig oppmalt ekte bourbon vanilje kan også fint brukes (kjøpes i helsekostbutikk). Tilsett så en god sjatt mørk kraftig portvin i grøten. En rimelig Tawny kan fint brukes, men også en LBV går bra. Etter det blandes de hakkede mandlene og marsipanen inn i grøten. Rør og bland alt godt sammen.

Pisk krem av kremfløten, smak til med sukker til den er passe søt.

Bland kremen varsomt inn i grøten. NB! Unngå å røre for mye eller for hardt, da blir det suppe istedet for riskrem. 

La kirsebærene småkoke sammen med sukker og litt vann til det er blitt en tyktflytende saus. Brukes kirsebær i lake på glass er laken tilstrekkelig, vann trengs ikke å tilsettes da. NB! Bærene skal helst ikke kokes istykker. Tilsett maizena for å få passe tykk konsiatens, om det skulle være nødvendig. Mot slutten av kokingen tilsettes en god sjatt kirsebærlikør.

 

---

 

Når riskremen serveres bør kirsebærsausen være lun, det gir mest og best smak. Og man har et glass mørk Tawny portvin til som drikke.

Så er det bare å sette seg til bords, ta første munnfull og kjenne smaken av krem, ekte vanilje, marsipan, portvin og kirsebær, og tygge de grovhakkede mandlene. Vi sender danskene en takknemlig tanke for å ha gitt oss en slik flott luksus variant av riskrem, hygger oss sammen rundt bordet, og hengir oss helt til den deilige smaksopplevelsen og nytelsen den danske luksus riskremen og portvinen gir...

 

Mmmmmmmmmmmmmmmmmmm........Bon appetit!

 

 

 

20. nov, 2014

 

"The smell of good bread baking, like the sound of lightly flowing water, is indescribable in its evocation of innocence and delight..."

- M.F.K. Fisher

 

 

Å bake brød selv er en pasjon jeg har. Det er så mye godt man kan ha i brøddeigen, og selve arbeidet synes jeg er veldig trivelig.

Å blande de ulike melsortene, tilsette grov havsalt, knuste korn, nøtter og frø, urter og kryddere, ha i lunken væske med oppløst gjær, og så kna og elte, så sette brødet til heving, og deretter sette det inn i ovnen, og etterhvert mens brødet stekes kjenne den nydelige duften bre seg på kjøkkenet og i resten av leiligheten...

Jeg vet knapt om noen annen duft enn av hjemmebakt brød som stekes i ovnen som jeg liker like godt.

Ikke slik å forstå at jeg liker duften av annen mat som lages i mindre grad, men det ér noe eget med duften av brød som stekes, noe udefinerbart, noe som alltid trigger sulten i meg. Når duften av brødet i ovnen brer seg her i leiligheten løper mine tenner alltid i vann, og jeg tenker ikke på annet enn solide brødskiver med hjemmelaget leverpostei, grøve pølser, skarpe oster, tykke skiver med skinke, krydret sild, hjemmelaget syltetøy...

Oh, la, la! Hjemmebakt brød som nettopp er tatt ut av ovnen er bare så deilig! Både hvordan det dufter, nystekt og ferskt som det er, og hvordan det smaker. Slikt brød er ren nytelse. Ikke sant?

Jeg lærte å bake brød allerede på skolekjøkkenet, men fikk ikke skikkelig taket på det dengang. Først mange år senere da jeg gikk på folkehøgskole fikk jeg taket på det å bake brød. Brødet som jeg lærte å bake på folkehøgskolen var alt annet enn brødet som jeg hadde lært å bake på skolekjøkkenet. På folkehøgskolen lærte jeg at man godt kan bruke øl istedet for vann samt knuste korn, nøtter, frø, urter og kryddere. Og jeg lærte at slikt brød smaker meget, meget godt.

I dag baker jeg mitt eget brød. Jeg kjøper brød i butikken kun i nødstilfelle. Det er alltid spennende når jeg kan åpne ovnsdøren og ta ut det nystekte brødet, la det hvile under et lite klede noen minutter, og så ta frem brødkniven og skjære i det. Hver gang er jeg spent på om brødet jeg har bakt er godt gjennomstekt, og hver gang snuser jeg på brødet for å kjenne den liflige duften av det.

Og hver gang er jeg full av forventning...

Jeg skjærer meg da ett par tykke skiver av det varme brødet, har på smør og ser at smøret smelter langsomt ned i brødskivene. Så legger jeg på ost og skinke, pølse, postei, syltetøy og marmelade, alt etter hva jeg har for hånden og ønsker å spise. Når det er gjort setter jeg jeg meg ved spisebordet, tar en god bit av den første brødskiva, og så kjenner jeg at den nydelige smaken av nybakt brød fyller munnen og ganen.

Mmmmmmmmmm.....! 

Jeg bruker som regel alkoholfritt øl som væske istedet for vann i mitt hjemmebakte hverdagsbrød. Da helst vørterøl, men ikke alltid. Vørterøl bidrar med fyldig smak samt tilfører brødet næring. Får jeg ikke tak i vørterøl i butikken - butikkene har ikke alltid vørterøl - bruker jeg Munkholm istedet. Munkholm passer utmerket i slikt hjemmebakt brød, men har ikke den samme fylden og smaken som vørterøl. Det blir en smakssak hvilket øl man foretrekker, hvor mye man vil bruke og selvsagt hva slags type brød man skal bake. Øl egner seg jo ikke for alle typer hjemmebakt brød. Velger man imidlertid vørterøl bør man ta høyde for at det ølet har langt mer sødme enn Munkholm. Da bør man i så fall bruke litt mer havsalt i brødet, men også det blir en smakssak. Uansett beriker alkoholfritt øl hjemmebakt brød i høy grad, både hva gjelder fylde, smak og næring.

Utover alkoholfritt øl bruker jeg alltid Moss malt-extrakt når jeg baker mitt hverdagsbrød. Malt-extrakt gir mye næring for gjæren slik at brøddeigen hever bedre. Malt-extrakt gir også god smak av malt samt masse næring. I tillegg bruker jeg grov havsalt i brødet og da hele saltkorn. Grov havsalt balanserer sødmen til det alkoholfrie ølet og malt-extrakten, noe som er viktig for smaken av brødet. Grov havsalt er rett og slett meget godt i hjemmebakt brød, synes jeg. Det er deilig å tygge de små saltklumpene og kjenne smaken av sjø, tang, tare og mineraler bre seg i munnen.

Når det gjelder krydder og urter bruker jeg det nesten alltid i mitt brød. Det går ofte i karve, men slettes ikke alltid. Jeg bruker også andre kryddere og urter, for eksempel oregano, basilikum, timian, persille, anisfrø, fennikel, grov pepper og hvitløk. Alt avhengig av hva slags type brød jeg vil bake og hvordan jeg ønsker at det skal smake. Men jeg bruker altså karve i mitt hverdagsbrød. Karve gir spennende aroma som passer fint til mange typer pålegg. Å bruke karve i brødet var noe jeg lærte av min danske bestemor. Danskenes kjøkken og sansen de har for bordets gleder, dere vet.

Det hender at jeg bruker knuste korn i mitt brød, som havre, bygg og hvete. Og det hender at jeg bruker nøtter og frø, som valnøtter, pinjekjerner, soslsikkefrø, linfrø, sesamfrø og hampfrø. Tørket frøkt går også bra, som fiken, aprikos, soltørkede tomater, m.m.

Variasjonene er mange, og som du kanskje har skjønt nå synes jeg det er artig å variere.

 

Nedenfor følger oppskriften på mitt hverdagsbrød:

 

Krydret hverdagsbrød med øl, maltextrakt, karve og grov havsalt:

 

Ingredienser:

 

1 kg. kornbrød-blanding (de fleste butikker har slike blandinger)

Siktet hvetemel (etter behov, beregn omlag 1 kg. eller kanskje mer)

Korn, frø og nøtter etter smak

1 pakke gjær

3 flasker vørterøl (alternativt annet alkoholfritt øl, f.eks. Munkholm)

Moss maltextrakt - etter smak (jo mer du bruker, jo mer smak får brødet)

3-4 toppede spiseskjeer sort karve (innvandrerbutikker har det beste og billigste krydderet)

3-4 teskjeer grov havsalt

 

Fremgangsmåte:

 

Bland de tørre ingrediensene i en tilstrekkelig stor bolle først. Imens varmes vørterølet opp til det nesten koker (ølet skal ikke koke), tilsett så malt-extrakt og løs denne opp i ølet, rør av og til.

Når ølet er blitt passe lunkent has gjær i. Løs opp gjæren i ølet og rør av og til. Ha så væsken over i bollen og bland sammen med de tørre ingrediensene. Tilsett hvetemel underveis helt til deigen er blitt smidig og fast. Deigen skal være klebrig på slutten, men ikke klistrete. Kna brøddeigen videre. Bruk litt hvetemel underveis - brøddeigen blir som regel mer klebrig mens man knar - til den er klar for å heves.

Form brøddeigen slik du vil ha den, legg den deretter på en langpanne - strødd med siktet hvetemel - og settes så til heving på et lunt sted. Legg et lunt klede over brøddeigen. La brøddeigen heve i 40-50 minutter. Før brødet settes i ovnen snitter du overflaten på brødet med sylskarp kniv. Dette for å unngå at skorpen sprekker under stekingen. Du kan også pensle overflaten med vann eller vispet egg, det gir mer sprø skorpe. Og du kan drysse korn eller frø oppå. Sesamfrø for eksempel ser delikat ut på brød.

Forvarm ovnen til 200 grader. Brødet stekes på nederste rille en drøy time. Etter 1/2 time legger du et lag med aluminiumsfolie over brødet, slik at skorpen ikke blir for hard eller brenner seg. Når brødet har stekt ferdig settes det til hvile under et klede i 15-20 minutter før du skjærer i det.

 

Nyt så ditt hjemmebakte brød! Bare nyt...!

 

 

 

Bread

- For Wendell Berry

Each face in the street is a slice of bread 
wandering on 
searching 
 
somewhere in the light the true hunger 
appears to be passing them by 
they clutch 
 
have they forgotten the pale caves 
they dreamed of hiding in 
their own caves 
full of the waiting of their footprints 
hung with the hollow marks of their groping 
full of their sleep and their hiding 
 
have they forgotten the ragged tunnels 
they dreamed of following in out of the light 
to hear step after step 
 
the heart of bread 
to be sustained by its dark breath 
and emerge 
 
to find themselves alone 
before a wheat field 
raising its radiance to the moon
 
- W. S. Merwin 

 

 

 

Nettside:

 

Opplysningskontoret for brød og korn (med mange gode oppskrifter):

http://brodogkorn.no/