3. jun, 2014

Stekte kryddermarinerte andelår, med cassis-saus, Anna poteter og spinatpuré

 

 

"After a good dinner you can forgive anybody, even one´s own relations."

 

- Oscar Wilde 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Du trenger følgende ingredienser: 

 

- Andelår (ferske)

- Smør

- Demerarasukker

- Kanel

- Muskat

- Pepper

- Havsalt

- Cassis-likør

- Rødvin

- Friske bringebær

- Poteter

- Hvitløk

- Timian

- Frisk spinat

- Creme fraiche

- Maizena

 

 

Fremgangsmåte:

Først lager du "Pommes Anna". Smør en ildfast form med smør. Ta så poteter og skjær de i skiver. Legg potetskivene lagvis i den ildfaste formen, mellom lagene har du presset hvitløk og timian (etter smak og ønske), smørklatter, samt kverner havsalt og godt med grov pepper. Dekk så formen med aluminiumsfolie og bak potetene i ovnen på 200 grader til de er blitt fine og møre.  

Mens potetene bakes i ovnen går du igang med det øvrige. Først kryddermarinaden som andelårene skal gnis inn med.

Bland i en dyp skål demerarasukker, malt kanel, muskat, grovkvernet pepper og -havsalt. Det bør være rikelig med kryddermarinade, mest demerarasukker da denne vil smelte til karamell i stakepanna. Smelt en god klatt smør i panna mens du gnir andelårene inn med kryddermarinaden. Når panna er varm nok steker du lårene én etter én (etter steking har du lårene i ovnen under potetene slik at de holder seg varme).

Mens andelårene stekes går du igang med sausen. Ha en god slump (beregn etter hvor mange dere er og hvor mye saus du vil ha) cassis-likør i en kjele, tilsett samme mengde rødvin. Varm opp på middels varme. Bland maizena med en sjatt rødvin og ha det i sausen når den er blitt godt varm (sausen skal ikke kokes hardt, da vil den miste mye av sin delikate smak, men trekke på middels varme). Når sausen har tyknet har du i rikelig med friske bringebær og rører de forsiktig inn. Deretter tilsetter du malt kanel, muskat, kverner havsalt og grov pepper. La så sausen trekke på dempet varme til servering.

Mens sausen trekker begynner du på spinatpureén. Skyll først frisk spinat godt og la vannet renne av. Hakk spinaten så grovt og ha den deretter i en stor kjele med en god klatt smør. La spinten småkoke under lokk. Når spinaten har sunket sammen har du i creme fraiche og rører den inn, etterpå tilsetter du malt kanel, muskat, kverner havsalt og godt med grov pepper. La spinatpuréen småputre til den har fått fin konsistens.

Server når alt er ferdig laget.

 

Vinvalg:

Det er sausen som avgjør vinvalget til denne retten. Sausen vil smake markant av solbær og bringebær, så da vil en vin basert på druen Pinot Noir være et godt valg. Gode viner fra Burgund peker seg ut, samt viner fra New Zealand. Viner basert på Pinot Noir fra USA kan også gå bra. Et godt tips er at du forhører deg med personalet på Polet først så kan de gi deg sine anbefalinger. Vinen bør ha god frukt og fylde med tydelig preg av druens karakter, god friskhet og fasthet, og helst uten fatpreg.

 

Velbekomme!

Bon appetit!

 

 

 

The Gourmet´s Love-Song

HOW strange is Love: I am not one
Who Cupid's power belittles, 
For Cupid 'tis who makes me shun
My customary victuals. 
Of, Effie, since that painful scene
That left me broken-hearted, 
My appetite, erstwhile so keen,
Has utterly departed.

My form, my friends observe with pain,
Is growing daily thinner. 
Love only occupies the brain
That once could think of dinner. 
Around me myriad waiters flit,
With meat and drink to ply men; 
Alone, disconsolate, I sit,
And feed on thoughts of Hymen.

The kindly waiters hear my groan,
They strive to charm with curry; 
They tempt me with a devilled bone - 
I beg them not to worry. 
Soup, whitebait, entrées, fricasees,
They bring me uninvited. 
I need them not, for what are these
To one whose life is blighted?

They show me dishes rich and rare,
But ah! my pulse no joy stirs, 
For savouries I've ceased to care,
I hate the thought of oysters. 
They bring me roast, they bring me boiled,
But all in vain they woo me; 
The waiters softly mutter, 'Foiled!'
The chef, poor man, looks gloomy.

So, Effie, turn that shell-like ear,
Nor to my sighing close it, 
You cannot doubt that I'm sincere - 
This ballad surely shows it. 
No longer spurn the suit I press,
Respect my agitation, 
Do change your mind, and answer, 'Yes',
And save me from starvation.

- Pelham Grenville Wodehouse