20. des, 2015

Ris a´ la Mande (dansk luksus riskrem)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

"Og risengrøden og gaasen!

Og gnavposen! Hvilken fest!

Vor jord er velsignet - det føler

I barndoms-hjemmet man bedst!"

 

- H.C. Andersen

 

 

Jeg husker julen i min barndom. Det vakre og velduftende juletreet med alle de kulørte kulene, papirposene som det var lagt non-stop i, de små nissene, glitteret, konglene, flaggene, lysene, og selvsagt julestjernen på toppen av treet. Og selvsagt pakkene som var lagt under treet. Jeg husker småkakene som min mor bakte, sylte, rull, leverpostei og sursild som hun lagde, og det deilige grove brødet krydret med karve som hun bakte.

Ventetiden til julaften var uuholdelig lang, og når vi endelig var samlet rundt det store bordet i mørkt tre i den flotte spisestuen opplevde jeg det som nærmest magisk. Maten vi spiste var ribbe med surkål (som mor lagde selv), pølser, medisterkaker, bakte epler, svisker, og en deilig tykk brun saus.

Etterpå vanket desserten, og jeg gledet meg alltid veldig til den. Desserten på julaften var noe av det deiligste jeg visste om å spise. Det var mors versjon av Ris a´ la Mande. Ris a´ la Mande er dansk luksus riskrem, for å si det enkelt. Den er basert på risgrøt og krem lik den norske riskremen, men så er det ikke mer felles mellom den norske og danske riskremen.

Dansk Ris a´ la Mande smaker langt bedre enn norsk riskrem og overgår den norske varianten så til de grader. Det gjelder for både selve riskremen og sausen.

Mor kom fra København og hun bragte det danske kjøkken med seg til familien i Norge da hun giftet seg med far. Hennes sosiale bakgrunn i København var småborgerskapet. Min mormor og morfar drev en mellomstor frukt- og grønnsakkshandel sammen og hadde det rimelig godt rent økonomisk sett. De bygde seg et flott hus i en av Københavns bedre forsteder. Huset var omgitt av en stor hage med grønn gressplen, velduftende rosebusker, hasselnøtt-trær, kirsebær-trær, plommetrær, samt mormors digre grønnsakshage.

Mormor var glad i å arbeide på kjøkkenet, og hun var der mye av dagen. Jeg kan huske at de mest liflige duftene bredte seg i stuen og resten av huset når hun var i full sving med å lage mat. Mor lærte så og si alt om matlaging av mormor, og hun ble oppdratt til å ta vare på dansk mattradisjon og -kultur, noe den norske familien fikk stor glede av når hun giftet seg med far og flyttet til Norge.

Når mor arbeidet på kjøkkenet fikk vi bare lov til å komme inn hvis vi ikke forstyrret henne. Jeg husker at jeg satt på trebenken ved kjøkkenbordet og leste i julehefter mens mor arbeidet. Og jeg husker duften av julematen som hun lagde. Det duftet av ovnsbakt frukt, av stekt kjøtt, av varmt krydder, av smeltet smør, av nystekte småkaker, av nystekt brød...

Og mor lagde altså dansk Ris a´ la Mande som dessert til julaften. Når vi hadde ryddet unna bordet for ribbe, surkål, pølser og det øvrige og skulle ha riskrem var jeg alltid den som ble servert først. Mor hadde puttet en mandel i riskremen og sørget for at jeg fikk den. Det var like spennende for meg hver gang. Jeg tygde langsomt og kjente etter med tungen, for jeg visste godt at det vanket en en liten pakke når jeg viste frem mandelen.

Varianten av Ris a´la Mande som hun lagde smakte utrolig godt, og jeg spiste og spiste. Den var laget med ekte vanilje og hakkede skållede mandler, og ble servert med lun kirsebærsaus.

Når jeg lager min egen Ris a´ la Mande nå i voksen alder følger jeg mors basisoppskrift, men jeg gjør noen tilføyninger. Tilføyningene jeg gjør er klassiske for dansk Ris a´la Mande. Tilføyningene er at jeg har revet marsipan samt en god sjatt portvin i riskremen, i tillegg til hakkede skållede mandler og ekte vanilje. Det gir en Ris a´la Mande som smaker så godt at man tror det er løgn.

Til riskremen har jeg et godt glass Tawny portvin som drikke, på ekte dansk vis. Et godt glass Tawny portvin til Ris a´la Mande er en gammel dansk tradisjon, så vil man ha en fullstendig opplevelse av dansk nytelse hører et slikt glass portvin med. I mine øyne beriker portvin den totale smaksopplevelsen og gjør nytelsen komplett.

Og mens man spiser og drikker og nyter er det som om man kan høre englene synge...

 

Nedenfor følger oppskrift og fremgangsmåte på hvordan jeg lager min Ris a´ la Mande.

 

 

Mortens Ris a´ la Mande!

 

Ingredienser:

 

- helmelk

- havsalt

- grøtris

- kremfløte

- marsipan

- sukker

- ekte vanilje (enten frøene fra vaniljestang eller ferdig oppmalt)

- mandler

- portvin

- kirsebær (enten frosne, tørkede eller på glass)

- kirsebærlikør eller kirsebærsaft

- maizena (kan sløyfes)

 

 

Fremgangsmåte:

 

Kok risgrøt av litt vann, helmelk, grøtris og havsalt. Når grøten er ferdig laget må den bli kald og stiv før du går videre.

Legg mandlene i vann som har kokt opp og la de ligge i det varme vannet i 3-4 minutter (det bør være såpass med mandler slik at man tygger mandler for hver munnfull). Smutt mandlene (fjern skallet). Hakk deretter de hvite mandlene grovt og legg de til side.

Riv marsipan grovt (samme som for mandlene - det bør være såpass med marsipan at man tygger marsipan for hver munnfull). Beste marsipanen er den du lager selv (det er meget enkelt å lage marsipan), eller så vil jeg anbefale Odense marsipan. Legg den revne marsipanen til side.

Splitt 1 eller 2 vaniljestenger og skrap ut frøene (klissen masse). Ha frøene i den kalde grøten. Ferdig oppmalt ekte bourbon vanilje kan også fint brukes (kjøpes i helsekostbutikk). Tilsett så en god sjatt mørk kraftig portvin i grøten. En rimelig Tawny kan fint brukes, men også en LBV går bra. Etter det blandes de hakkede mandlene og marsipanen inn i grøten. Rør og bland alt godt sammen.

Pisk krem av kremfløten, smak til med sukker til den er passe søt.

Bland kremen varsomt inn i grøten. NB! Unngå å røre for mye eller for hardt, da blir det suppe istedet for riskrem. 

La kirsebærene småkoke sammen med sukker og litt vann til det er blitt en tyktflytende saus. Brukes kirsebær i lake på glass er laken tilstrekkelig, vann trengs ikke å tilsettes da. NB! Bærene skal helst ikke kokes istykker. Tilsett maizena for å få passe tykk konsiatens, om det skulle være nødvendig. Mot slutten av kokingen tilsettes en god sjatt kirsebærlikør.

 

---

 

Når riskremen serveres bør kirsebærsausen være lun, det gir mest og best smak. Og man har et glass mørk Tawny portvin til som drikke.

Så er det bare å sette seg til bords, ta første munnfull og kjenne smaken av krem, ekte vanilje, marsipan, portvin og kirsebær, og tygge de grovhakkede mandlene. Vi sender danskene en takknemlig tanke for å ha gitt oss en slik flott luksus variant av riskrem, hygger oss sammen rundt bordet, og hengir oss helt til den deilige smaksopplevelsen og nytelsen den danske luksus riskremen og portvinen gir...

 

Mmmmmmmmmmmmmmmmmmm........Bon appetit!