Om det å være mann, og ikke mus

Humphrey Bogart. Kultikon og eksempel på ekte mannfolk.

 

 

 

"There is one rule, above all others, for being a man. Whatever comes, face it on your feet."

 

- Robert Jordan 

 

 

Jeg kommer fra en familie som hadde/har mange sterke kvinner. På 70- og 80-tallet var flere av de sterkt påvirket av datidas radikale venstreorienterte feminisme, og jeg ble, for å si det rett ut, luta lei feminismen på grunn av de.

Jeg vil si litt om hvorfor.

Kan huske at jeg engang, da jeg var barn, prata med en av kvinnene i familien. Jeg sa noe om at jeg likte å spille fotball, og at jeg kunne tenke meg å melde meg inn i den lokale fotballklubben i bygda. Hun jeg prata med spurte om det var jenter med i klubben? Et greit spørsmål, og jeg svarte at det visste jeg ikke. Så sa jeg noe om at jeg syntes fotball både er moro og tøft. Hun svarte med å spørre meg om hvorfor jeg ville være tøff? Jeg svarte at det likte jeg, og siden alle de andre gutta var tøffe ville jeg også være det. Så kom hun med en lang lekse om at sånt var falske idealer, og at det å være tøff var noe jeg måtte slå fra meg. 

En annen gang satt jeg i stua for meg selv og leste tegneserier. Jeg leste i noen av mine Tarzan-blader og hadde det fint. Så kom en kvinne og satte seg ned ved siden av meg. Hun sa noe om at jeg burde slutte å lese slike tegneserier fordi de gir et galt bilde av virkeligheten og av mannen, at slike tegneserier (der mannen fremstilles som en helt) ikke var bra for meg.

Så satt vi engang og spiste middag. Jeg sa noe om at jeg likte sløyd og hatet håndarbeid - som vi lærte på skolen. Kvinnene som satt ved bordet sa at sløyd var vel og bra, men at håndarbeid også var meget bra slik at jeg kunne lære meg og strikke og hekle, for det ville jeg ha nytte av siden. De spurte meg om jeg ikke kunne tenke meg å strikke og hekle når jeg ble voksen? Da jeg svarte nei fikk jeg en aldri så liten irettesettelse.

En gang sa jeg noe om at jeg likte å klatre i trær samt leke "Cowboy og Indianer" sammen med de andre barna i nabolaget. Kvinnene svarte at jeg måtte slutte å klarte i trær fordi det var farlig, og at det å leke "Cowboy og Indianer" heller ikke var så bra fordi da fikk jeg et falskt bilde av datidens Amerika. Istedet burde jeg leke med byggeklosser, tegne, Lego og annet, fordi sånt var kreativt og ikke ville skade meg. Og jeg burde generelt lære meg å kjenne mine følelser, f.eks. lære at jeg er svak, fordi sånt ville være bra for meg.

Jeg kunne ha ramset opp mange flere slike eksempler der kvinnene tutet meg ørene fulle av datidens radikale feminisme. Og jeg, barn som jeg var, følte meg forsvarsløs overfor indoktrineringen som jeg ble utsatt for.

Når jeg ser tilbake på dette i dag ser jeg ikke annet enn at jeg ble forsøkt lært opp til å være myk og svak, helt i tråd med datidens venstreorienterte feministiske mannsideal. Og jeg må innrømme at jeg nå i dag sterkt misliker dette idealet. 

Istedet liker jeg å være meg. Punktum. 

Jeg liker å være meg, og mitt liv skal defineres av meg. Hva jeg fyller mitt liv med, hvordan jeg tenker om meg selv, mitt selvbilde, mine idealer, skal baseres på det jeg finner er bra, formålstjenelig og gunstig.

Og ett er sikkert! Jeg ér mann. En mann som lever sitt liv, med noe bra og noe dårlig, men likefullt lever sitt liv. Og jeg lever mitt liv s o m mann. Punktum.

Hva jeg legger i det å være mann baseres på mine erfaringer og min tenkning. Hva jeg ér, med noen bra og noen dårlige egenskaper, legger føringer på hvordan mitt liv er og blir. Et menneske er alltid summen av sine erfaringer, og for mitt vedkommende må jeg si at jeg ikke liker å tenke om meg selv som myk og svak, men at jeg skal kunne stå oppreist på mine to bein og se i øynene det som kommer, uansett hva.  

"Det som du er, vær fullt og helt, og ikke stykkevis og delt", sier Henrik Ibsen ("Brand"). Det er noe jeg signerer. Jeg mener, uansett hva jeg måtte få av pepper, at en mann ér noe annet enn feminismens mannsideal.

En mann ér det han selv ønsker å være, basert på det livet han lever og de erfaringer han har gjort seg. Han realiserer sitt liv, slik han selv ønsker at det skal være. Han danser ikke etter andres piper, men er selvstendig, stødig og sikker. Han står fjellstøtt, uansett hva han måtte se i øynene. 

En mann er ikke myk og svak, men bunnsolid.

 

 

"If" - dikt av Rudyard Kipling:

http://www.poetryfoundation.org/poem/175772