Det gode liv - tanker og perspektiver

"Horace and Lydia" - maleri utført ca. 1843 av den franske kunstneren Thomas Couture (f. 1815 - d. 1879). Mannen på bildet er den romerske poeten Quintus Horatius Flaccus (65 - 8 f.Kr.), som blir omfavnet av den nakne Lydia (en romersk kurtisane) mens vin skjenkes i hans beger. Den grønne planten som slynger seg rundt trestammen er vinranker. Maleriets tema er den romerske dekadense - eller overdreven livsnytelse om man vil.

 

 

 

"I adore simple pleasures. They are the last refuge of the complex."

- Oscar Wilde

 

 

Jeg går for å være en livsnyter blant de som kjenner meg. Bakgrunnen er bla. min sterke pasjon for bordets gleder og min måte å skildre slik nytelse på. Jeg har også bakgrunn fra psykiatrien, noe som i høy grad har gjort at jeg idag har et meget sterkt fokus på det positive i hverdagen, men mer om det nedenfor.

Dengang da jeg jobbet på Polet ble jeg opplært i å beskrive lukter og smaker, og jeg er god til å finne assosiasjoner på akkurat hva jeg lukter og hva jeg smaker. Men jeg har også andre sterke pasjoner som gjør at folk kaller meg livsnyter, så som diktning, kunst, musikk, teater, tobakk, reiser, naturen, erotikk... You name it!

Jeg liker også å feste, og en av mine spesialiteter er såkalt romersk bankett. En romersk bankett er en overdådig fest med lekker mat og rikelig drikke. Festen utfolder seg mens man spiser, drikker og underholdes. Underholdningen er normalt musikk med sang og spill, dans utført av en eller flere dansere, opplesning av poesi, kort fremføring av teaterstykker, og andre ting som måtte fornøye selskapet.

Videre er det noe som heter estetisk nytelse, altså nytelse av det skjønne eller skjønnhet. Estetisk nytelse settes ofte i forbindelse med opplevelsen av naturen, samt de ulike kunstarter diktning, musikk, billedkunst og arkitektur. Hva det skjønne ér som sådan er ett av filosofiens største spørsmål. Platon hadde en teori om idéene (ikke idéer i vanlig forstand men åndelige urmønstre som betinger den fysiske virkelighet) at det finnes tre hovedidéer og at de samspiller; det skjønnes idé, det godes idé og det sannes idé. Og blant disse tre idéer er det godes idé den viktigste. Alt annet i tilværelsen avledes av disse tre hovedidéer, i følge Platons teori.

Å lese lyrikk eller poesi kan gi estetisk nytelse, noe også en stor roman kan gi. En symfoni av Beethoven eller Mahler kan også gi opplevelse av estetisk nytelse. Når man er i teatret eller i et kunstgalleri kan man også oppleve estetisk nyelse. Å oppleve naturen kan også gi estetisk nytelse. Å betrakte et vakker menneske det samme.

Noen opplever endog såkalt intellektuell nytelse. Intellektuell nytelse kan være kontemplasjon samt å fordype seg i filosofiske spørsmål. Noen opplever videre intellektuell nytelse ved å delta i eller overvære konversasjon på høyt retorisk/filosofisk nivå.

Årsakene til at jeg har utviklet en slik pasjon for nytelse ligger hovedsakelig i to forhold. Det ene forholdet er at jeg har kommet meg etter en alvorlig psykisk sykdom jeg hadde for mange år siden, og var til psykiatrisk behandling (som nevnt ovenfor). Det andre forholdet er min oppfatning og tolkning av Bibelen.

Den psykiske sykdommen jeg hadde truet med å gjør meg sosialt handicappet og avsondret for resten av livet. Det var mot alle odds at jeg ble frisk. Jeg ble friskmeldt for omlag 20 år siden og har ikke hatt tilbakefall. Jeg går i dag på en liten vedlikeholdsdose med medisiner som skal holde hjernen stabil, og de ser ut til å funke meget bra. 

Min tolkning av Bibelen er nok noe original i manges øyne. Jeg har lest boka endel ganger, både stykkevis men også sammenhengende. Alle kjenner fortellingen i 1. Mosebok om Adam og Eva i Edens hage. Eden er et hebraisk ord som kan assosieres med intens lykke, glede, luksus, behag og nytelse. Da jeg leste dette om Eden første gangen for mange år siden tenkte jeg en god del over hva nytelse innebærer. Jeg har siden gjenlest fortellingen om Adam og Eva i Edens hage flere ganger og tenkt videre over hva den innebærer av mulige tolkninger.

Det bærende temaet i Bibelen er Guds kjærlighet til oss mennesker, vår omsorg for hverandre og forløsningen i Jesus Kristus som Messias. Jeg hadde problemer med å plassere nytelse i et slikt perspektiv på Bibelens bærende tema. Jeg tenkte derfor en god del over hvordan nytelse kunne plasseres i et slikt bibelsk perspektiv. Høysangen for eksempel er opplagt en poetisk fortelling om intens erotisk nytelse, og jeg grunnet lenge over hvordan jeg skulle forstå fortellingen. 

Det slo meg dengang da jeg leste fortellingen om Eden i 1. Mosebok at den ikke skiller mellom kjærlighet og nytelse, slik mange mener at Bibelen ellers gjør. Tvert om setter fortellingen om Eden likhetstegn mellom kjærlighet og nytelse. Og det må, slik jeg oppfatter det, også innebære erotisk nytelse på ett eller annet vis. En oppfatning jeg mener Høysangen underbygger. Et skille mellom kjærlighet og nytelse kom i og med Adams fall da han spiste av den forbudte frukten Eva gav ham. En vanlig tolkning av fortellingen er at sanselig begjær kom inn i menneskets tilværelse da Adam spiste av frukten. Jeg deler den tolkningen, og det bunner i at jeg leser 1. Mosebok opp mot Høysangen og brevene til Paulus.

Hva slags form for livsnytelse det måtte være, når kjærlighet og nytelse er ett, er jeg usikker på. Jeg deler perspektivet til Paulus i Det nye testamente at vi alle i utgangspunktet begjærer og at kjærlighet er en guddommelig egenskap. Hadde det vært slik at vi oppriktig var glade i hverandre som mennesker per se ville verden ha sett ganske annerledes ut, men vi er bare ikke det. Vi er nok glade i våre aller nærmeste, men der stopper det også. Kun de færreste er istand til å ha nestekjærlighet overfor sine medmennesker som går utover ren empati.

Jeg dveler såpass ved dette om Bibelens fortelling om Eden samt nytelse og kjærlighet fordi jeg ønsker å problematisere hva nytelse ér og ikke ér, og jeg gjør det for å sette igang tankeprosesser slik at nytelse kan forstås på et dypere plan. Jeg har behov for slike tankeprosesser, og jeg deler de altså her nå. Noe jeg ikke er ute etter er nytelse for nytelsens skyld alene. Slik form for grunn og platt nytelse blir for infantil og banal, etter min oppfatning. Nytelse blir først meningsfull når den er basert på kontemplasjon over lengre tid, når den har et dypere filosofisk beveggrunnlag.

Å skulle kaste seg ut i livsnytesle uten først å ha tenkt en god del på forhånd over hva man begir seg utpå og hva man vil oppnå er både fånyttes og lettsindig. Å oppleve intens nytelse kan bidra til at man endrer endel oppfatninger om ting samt at ens mentale stabilitet blir satt på en prøve. Da er det greit å ha en solid ballast - rent mentalt sett - på forhånd. Slik ballast får man kun ved høy grad av selvbevissthet, viljestyrke og selvdisiplin. Eksemplene er utallige på de som har gått seg vill i søken etter nytesle, for eksempel i ulike typer rusmidler og utsvevende sexliv.

Når alt kommer til alt er det er klart at livet er sammensatt av både lyse og mørke sider. Det ér ikke slik at jeg går rundt og nyter 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, året rundt. Jeg har som alle andre oppturer og nedturer. Det er normalt, og noe annet ville vært besynderlig. Likefullt er jeg innstilt på å få det maksimale ut av livet, hver eneste dag. Det gjør at jeg søker det positive i alt jeg opplever i min hverdag. Og det er nettopp dette som er det avgjørende punkt; å søke det positive. Det vil si at jeg fokuserer på det positive i alt. Og jeg er overbevist om at så lenge jeg har et slikt fokus bidrar det i høy grad til å gjøre min hverdag lysere og bedre. I motsatt tillfelle, om jeg hadde hatt lavt fokus på det positive ville også flere av mine hverdager bli mørkere enn hva nødvendig er.

Min erfaring så langt i livet er at alfa og omega for hvordan ens liv blir er ens mentalitet. Jeg er fullt ut klar over at mange faktorer spiller inn på hvordan ens liv blir, og noen av de er utenfor ens egen kontroll. Likefullt mener jeg at det er ens mentalitet som avgjør hvordan ens liv blir. Det vil jeg fortsette med å mene inntil det motsatte er bevist. Og det som skaper den nødvendige balasten i ens mentalitet er vesentlig de erfaringer man har gjort, kontemplasjon over lengre tid, samt lesing av seriøs diktning og filosofi. 

Her på disse sidene skriver jeg om hvorfor og hvordan jeg nyter - hva som gjør at jeg går for å være en livsnyter. Ta en titt på undersidene og les artiklene (sjekk menyen ovenfor).

 

 

 

Jag vill tacka livet
som gett mig så mycket
Det gav mig två ögon
och när jag dom öppnar
kan jag klart urskilja det svarta från det vita
och högt däruppe himlens mantel strödd med stjärnor
i mängden människor, den som jag älskar

Jag vill tacka livet
som gett mig så mycket
det har gett mig hörsel
som i all sin vidhet
fångar natten och dagen
syrsor och småfåglar
turbiner, hammare, ett hundskall och ett ösregn
och röstens ömhet hos den som jag älskar

Jag vill tacka livet
som gett mig så mycket
Det har gett mig ljudet
och hela alfabetet
så att jag fick orden
för tankarna jag tänker
Moder, vän och broder
Ljuset som upplyser
Den karga väg min älsklings själ ska vandra

Jag vill tacka livet
som gett mig så mycket
Det gav mig lång vandring
för så trötta fötter
Jag gick genom städer
genom djupa vatten
över stränder, berg, i öknar och på slättland
hem till ditt hus och dina gröna ängar

Jag vill tacka livet
som gett mig så mycket
Det har gav mig ett hjärta
som i grunden darrar
när jag ser på frukten av det hjärnan skapar
och det goda så långt borta från det onda
när jag ser in i dina klara ögon

Jag vill tacka livet
som gett mig så mycket
Det har gett mig skrattet
Det har gett mig smärtan
så att jag kan skilja lyckan ifrån sorgen
Dom två ting som skapar alla mina sånger
Och mina sånger som är era sånger
Och alla sånger som är samma sånger
Och mina sånger som era sånger
Och alla sånger som är sanna sånger

- Violetta Parra