Nytelse og moral - dilemma og utfordring

"The birth of Venus" (1486) - maleri utført av den italienske renessansekunstneren Sandro Botticelli. Maleriet viser den romerske fruktbarhetsgudinnen Venus der hun stiger opp av havet i all sin skjønnhet, og bærer bud om at en ny tid er i emning. Venus var gudinnen for kjærlighet, erotikk, skjønnhet, fruktbarhet og velstand. Maleriet står i dag som symbolet på renessansens positive menneskesyn.

 

 

 

"I count him braver who overcomes his desires than him who conquers his enemies, for the hardest victory is over self."

 

- Aristotle 

 

 

Livsnytelse og livsutfoldelse er for meg to sider av samme sak, men sånn er det ikke for alle. Det å nyte livet i alle sine aspekter er noe av det beste og viktigste vi som mennesker kan gjøre, synes jeg. Men! Hva bunner så livsnytesle og livsutfoldelse egentlig i? Det er et omfattende spørsmål, og mange filosofer har forsøkt å besvare det.

Nytelse innebærer komplikasjoner, og selve begrepet nytelse klinger dårlig i manges ører. Hedonisme er for mange noe umoralsk, begrepet har konnotasjoner til utsvevelse, dekadense, ansvarsløshet, lettsindighet, skammelig livsførsel, og det som verre er.

Opprinelig var det ikke slik. Hedonisme var en retning innen gresk filosofi, men fordi store filosofer som Sokrates, Platon og Aristotelses hadde et langt strengere livvsyn og gikk til felts mot hedonismen - som filosofisk retning - ble hedonismen satt i vanry. Denne tendensen forsterket seg ved kristendommen og især morallæren til Paulus, som lett kan tolkes slik at livets formål og hensikt er forsakelse - at all form for nytelse er urent og synd, og derfor i strid med Guds vilje. Dette negative synet på hedonisme ble seirende rent idéhistorisk sett, noe som fikk svære konsekvenser for livs- menneskesyn helt opp til våre dager. Fortsatt i dag forbindes hedonisme med noe negativt som må unngås og bekjempes.

At nytelse kan føre mennesker galt avsted er udiskutabelt og kan ikke fornektes. Til dét er eksemplene på at det er gått galt rett og slett for mange. Vi ser dette i for eksempel rusmisbruk og utsvevende og/eller obskøn seksualitet. Nesten alle religioner og filosofiske retninger advarer mot nytesle, iallfall overdreven nytelse. Så vidt meg bekjent er hedonismen den eneste filosofiske retning som har en lære om nytelse og fremhever nytelse som livets høyeste mål. At hedonismen fikk et negativt stempel i ettertiden skyldes som sagt den videre retningen gresk filosofi tok etter Sokrates, Platon og Aristoteles samt kristendommens innflytelse på livs- og menneskesyn innen den vestlige kulturkrets.

Det illustrerer tydelig at hvilke oppfatninger vi har om nytelse i dag har røtter som går langt tilbake i historien. Det er sagt at kjernen i all kultur er religion og filosofi da disse dveler ved og omhandler eksistensielle spørsmål. Jeg er tilbøyelig til å signere den. Uansett hva vi mener om religion og filosofi vil jeg hevde det er et faktum at nytelse mister mye av sin iboende verdi om den ikke baseres på et dypere beveggrunnlag. Det er her religion og filosofi kommer inn i bildet, i den forstand at disse får oss til å kontemplere over spørsmål som "Hvem er vi?". "Hvor kommer vi fra?", "Hvorfor er vi her?", "Finnes det noen mening med livet?", "Hva skiller godt fra ondt?", "Finnes det en Gud?", "Hvor går vi etter døden?"

Det er sentrale spørsmål å kontemplere over for ethvert oppegående og tenkende menneske. Uten kontemplasjon over slike spørsmål mister ikke bare nytelse mye av sin iboende verdi, men livet som sådan forsimples og gjøres platt. Mennesket har, slik jeg ser det, muligheten til å gjøre livet rikt eller fattig. Den muligheten har vi både som enkeltindivider og som samfunn. Nytelse er en måte å berike livet på, forutsatt at den er basert på tenkning som har modnet over lengre tid slik at man har et bevisst forhold til det å nyte. Alternativet er lettsindighet. Og som vi alle vet fører lettsindighet på villspor.

Å kontemplere over spørsmål som nytelse og moral er essensielt for enhver som vil gi seg i kast med nytelse, som det også er essensielt for enhver som vil leve et godt liv. Grunnen er at slik kontemplasjon fører til økt bevissthet omkring nytelse og moral, hva de er som immaterielle størrelser i livet og hvordan vi best kan forholde oss til de ved måten livet vi lever på. Jeg vil påstå at god moral er helt nødvendig om man vil nyte hva livet har å by på. En viktig grunn er at nytelse uten moral svært ofte, eller kanskje nesten alltid, fører til dekadense og til slutt ødeleggelse. Vi har mange eksempler på dette fra historien, så det burde ikke være noen tvil her. Når man først har god moral kan man forsyne seg av fruktfatet som livet gir. Jeg iallfall ser ingen grunn til ikke å gjøre det da.

Det er en misforståelse at forsakelse i en eller annen form gjør mennesket lykkelig, vil jeg mene. Forsakelse kan ha en funksjon en kort periode, for eksempel ved faste, men da for å oppleve de forsterkede sanseopplevelsene man får etterpå. Å avvise det livet har å by på av goder er en forbrytelse mot livet selv. Det er det samme som å fornekte livets verdi og skjønnhet. Å skulle eventuelt gjøre noe slikt bidrar til at livet blir fattig og innholdsløst, noe som er ødeleggende for oss alle.

 

 

Nettsider:

 

Hedonisme (Internet Encyclopedia of Philosophy)

http://www.iep.utm.edu/hedonism/

 

Hedonisme (Stanford Encyclopedia of Philosophy)

http://plato.stanford.edu/entries/hedonism

 

Etikk (Store norske leksikon)

http://snl.no/etikk