Mennesket og menneskesyn

"Vitruvia man" (1485-90) - tegning av den italienske renessansekunstneren Leonardo da Vinci (f. 1452 - d. 1519).

 

 

 

"Et kvardagsmenneske er da himmerike verdt, det og?"

- Olav Duun

 

 

Hva er mennesket? Hvem er vi? Hvorfor er vi her? Hvor kommer vi fra? Hvor går vi hen?

Svære spørsmål som mennesket har strevd med i årtusener og ikke fått noe endelig svar på, iallfall ikke så langt i historien tross iherdig innsats fra utallige filosofer og religiøse tenkere. Diktning, musikk og kunst tolker, speiler og kommenterer livet, og på den måten gir mening til en tilværelse som ellers kunne ha betonet seg som meningsløs for de aller fleste av oss. Det er likevel, til syvende og sist, filosofiens og religionens oppgave å gi svar på de ovennevnte spørsmål.

Hva mennesket ér og hvem mennesket ér, er like omfattende spørsmål som hva livet ér som sådan. Ulike filosofiske og religiøse retninger gir ulike svar, alt fra de babylonske myter, skapelsesberetningen i Det gamle testamente, Platons legende om Atlantis, Hinduismens fortellinger om gudene og kosmos, til vår moderne oppfatning om at mennesket stammer fra apene (basert på teoriene til Charles Darwin).

Ulike forklaringsmodeller og -teorier endrer seg fra sted til sted og gjennom ulike tidsperioder. Hvert eneste sted og hver eneste tidsperiode har sine svar på spørsmålene om hva og hvem mennesket ér. Avhening av hvilken tidsperiode man har levd i/lever i og hvor man befant/befinner seg i verden, vil man ha forhåndsbestemte oppfatninger om hva livet ér og ikke er, og hva mennesket ér og ikke ér.

Å skulle gi svar på spørsmålet om hva mennesket ér på denne nettsiden er en umulig oppgave, fordi sånt er emne for filosofiske og teologiske avhandlinger. Jeg kan bare gi bruddstykker av hva andre har tenkt og ment før meg opp igjennom idéhistorien. Det eneste jeg kan bidra med er noen av mine egne (svært begrensede) betraktninger.

Uansett vil jeg måtte være, som alltid når man befatter seg med såpass svære og komplekse temaer, helt avhengig av hva andre har tenkt, skrevet og sagt før meg. Alt hva jeg skriver her, alle mine betraktninger og refleksjoner, er bundet av historien og idéhistorien. Jeg ér, bokstavlig talt, lagt i lenker av fortidens åndelige og kulturelle arv. Det betyr at alle mine tanker og hele min bevissthet er lagt i lenker av arven fra fortiden. Jeg skulle selvsagt ønske at mine tanker var frie. Da måtte jeg isåfall bryte meg selv løs fra historiens arv, hvilket selvsagt er umulig.

Det ville derfor vært veldig spesielt om jeg dro opp av hatten nye origianle betraktninger på spørsmålet om hva og hvem mennesket ér. Jeg kan bare gi noen bruddstykker fra historien og idéhistorien, og så synse litt rundt hva andre har tenkt og gjort før meg. Lengre enn det kommer jeg dessverre ikke.  

Her på denne siden kommer jeg til å skrive bla. om mitt tidligere engasjement i Røde Kors og Amnesty International. Videre om hva menneskesyn er, slik jeg oppfatter det for å være. Jeg kommer til å trekke veksler på filosofi, religion, diktning, musikk og kunst. Jeg vil skrive om hvordan ulike former for menneskesyn har gitt seg ulike utslag i historien, og om hvordan ulike former for mennskesyn gir seg ulike utslag i våre dager.

 

 

 

Den dag kjem aldri

Den dag kjem aldri at eg deg gløymer, 
for om eg søver, eg om deg drøymer. 
Om natt og dag er du like nær, 
og best eg ser deg når mørkt det er.

Du leikar kringom meg der eg vankar, 
eg høyrer deg når mitt hjarta bankar. 
Du støtt meg følgjer på ferdi mi, 
som skuggen gjeng etter soli si.

Når nokon kjem og i klinka rykkjer, 
d)er du som kjem inn til meg, eg tykkjer; 
eg sprett frå stolen og vil meg te, 
men snart eg sig atter ende ned.

Når vinden lint uti lauvet ruslar, 
eg trur d)er du som gjeng der og tuslar; 
når somt der borte eg ser seg snu, 
eg kvekk og trur det må vera du.

I kvar som gjeng og som rid og køyrer, 
d)er deg eg ser, deg i alt eg høyrer: 
i song og fløyte- og felelåt, 
men endå best i min eigen gråt.

- A.O. Vinje

 

 

 

Nettside:

 

Humanity (Humanity.org):

http://www.humanity.org/