Verdier og medmenneskelighet

"The Boyhood of Raleigh" (1871) - maleri utført av den engelske kunstneren John Everett Millais. Maleriets motiv og tema er fortellingen som sådan. Vi ser en voksen mann fortelle en historie til to unge gutter. Kunstneren får frem i maleriet at ved å fortelle historien overfører den voksne noe av sin livserfaring og -innsikt til guttene. Verdier er noe immaterielt av natur og kan derfor ikke kvantifiseres. Hvordan vi oppfatter og tenker verdier bunner mye i vårt livssyn om hva vi mener at livet er og ikke er. Videre bunner verdier i vår overbevisning, enten av religiøs, ideologisk, politisk eller annen karakter. De aller fleste vil mene at immaterielle verdier er langt mer viktig for oss som mennesker enn materielle verdier. Likevel er det ikke slik samfunnet er skrudd sammen og fungerer. Materielle verdier, såkalt "gods og gull", er mye av kjernen i hvordan vi organiserer samfunnet. Dette ser vi innen økonomien, politikken samt kulturen forøvrig. Vår tid er preget av kravet om produksjon og effektivitet, og på mange måter trekkes immaterielle verdier kun frem ved festtaler.

 

 

 

"Darkness cannot drive out darkness; only light can do that. Hate cannot drive out hate; only love can do that."

 

- Martin Luther King jr. 

 

 

"Det er et verdigrunnlag." Ordene ble uttalt av tidligere leder i Arbeiderpartiet Gro Harlem Brundtland under en valgkamp for mange år siden. Hun var blitt spurt av noen ungdommer om hva som var grunnlaget for Arbeiderpartiets politikk og svarte da med å si at det er et verdigrunnlag. Det var på en valgkampsending på TV som jeg så. "Verdigrunnlag?" tenkte jeg og stusset, "Hva mener hun med verdigrunnlag? Hva er verdigrunnlag for noe?" Jeg stusset fordi jeg ikke kjente til ordet, og jeg syntes det hørtes vanskelig ut.

Men jeg var blitt nysgjerrig, så jeg fant frem definisjons- og rettskrivningsordboka i bokhylla for å se hva som stod om verdigrunnlag der. Jeg slo opp på verdi og fant, som jeg antok, verdigrunnlag under ordet i boka. Der leste jeg at ordboka definerte verdigrunnlag som "...grunnlag som verdifastsettelse, verdinorm bygger på." Jeg følte meg ikke så mye klokere. Verdifastsettelse forbandt jeg med penger, og jeg tenkte at det ikke kunne ha vært penger Gro hadde ment. Norm forbandt jeg med livssyn og etikk, noe som tiltalte meg. Og jeg tenkte at det trolig var noe i retning av livssyn og etikk som Gro ville få frem overfor ungdommene.

Nysgjerrig som jeg var blitt ville jeg finne mer ut om hva verdigrunnlag er eller kan forstås for å være. Jeg fant frem Store norske leksikon og lette etter verdigrunnlag for å se hvordan ordet ble definert og hva det ble beskrevet som. Men jeg fant ingenting i leksikonet om verdigrunnlag. Istedet hadde leksikonet mange artikler om verdier som på en eller annen måte ble knyttet til penger eller noe materielt. Jeg var ikke fornøyd, så jeg gikk inn på kjøkkenet der mor var. Hun satt ved kjøkkenbordet med en kopp te og leste i avisen som hun abonnerte på. Jeg satte meg ved bordet.

Mor så opp fra avisen og spurte om jeg ville ha en kopp te. Jeg svarte ja. Hun skjenket dampende te i en stor tekopp og rakte meg koppen. Jeg tok en slurk av teen, kikket på henne mens hun leste i avisen og spurte så etter noen sekunder: "Hva er verdigrunnlag?" Hun la avisen til side, kikket ut av vinduet og så på meg igjen før hun svarte: "Det er ikke lett å skulle svare på det i en rask vending. Verdigunnlag er et omfattende begrep, men også et sentralt begrep, iallfall for meg og far. Forhåpentligvis er det også sentralt for deg." "Men jeg vet ikke hva det betyr," svarte jeg; "Jeg har ikke hørt det ordet før?" "Før hva?" svarte mor med å spørre. "Før jeg så valgkampsendingen på TV´en nå i kveld. Der brukte Gro ordet verdigrunnlag, men jeg skjønte ikke hva ordet betyr eller hva hun la i det," svarte jeg.

Hun var stille en liten stund. Jeg nippet til teen som hun hadde skjenket meg. Fra stuen kunne jeg høre den gamle bestemorsklokka slå timeslag. Ute regnet det lett og vanndråper rant stille nedover kjøkkenvinduet. "Verdigrunnlag," sa mor og brøt stillheten, "er det viktigste vi har. Det er måten vi oppfatter oss selv på som mennesker, hvordan vi oppfatter andre mennesker, hvordan vi oppfatter livet samt hvordan vi ønsker at ting skal være i vår hverdag. Det ligger i selve ordet, som er satt sammen av verdi og grunnlag. Verdier er noe kvalitativt og derfor ikke målbart. Det er essensen i det vi kaller for medmenneskelighet. Det er et etisk kompass som vi bruker i vår hverdag. Jeg er glad i deg, og det er fundamentet for hvordan jeg forholder meg til deg. Både for deg og for meg er det verdigrunnlag i vår familie."

"Det høres logisk og veldig fint ut," svarte jeg, "men hva har sånt med politikk å gjøre?" Mor så på meg igjen og svarte etter noen sekunder: "Politikk er måten vi organiserer og styrer vårt samfunn på, både lokalt og nasjonalt. I bunn ligger verdier, selv om det ikke er så lett å se bestandig. Jeg sitter jo i kommunestyret og har i tillegg høye tillitsverv i fagforeningen, som du vet. Jeg kunne ikke ha gjort det om jeg ikke hadde hatt et grunnlag som går utover karriere, penger, status, makt, og andre tilsvarende ting. Et slikt grunnlag har jeg, og det utgjøres av at jeg bryr meg om andre mennesker som jeg også bryr meg om samfunnet jeg lever i."

Mors svar gjorde meg tankefull. Jeg tenkte at det var noe som skurret når en maktperson som Gro snakket om verdier under en valgkampsending på TV. "Men jeg får ikke dette til å stemme helt når en politiker snakker om verdier på TV under en valgkamp?" "Du tenker selvsagt på Gro og det hun sa," svarte mor og skjenket ny te til meg og seg selv. "Ja, jeg gjør det." sa jeg. "Det er alltid nødvendig å være kritisk overfor politikere og andre som har makt. Og det er bra at du er det," sa mor mens hun rørte i sin tekopp med en teskje, "Jeg vet ikke hva Gro mente å oppnå med det hun sa istad på TV, men det kan godt være at hun var oppriktig. Slik jeg oppfatter henne er hun stort sett oppriktig, selv om vi vet at makt korrumperer. For min egen del kan jeg si at mitt engasjement i politikken og fagforeningen bunner i interesse, men det bunner også i at jeg ønsker å bidra med det jeg har av kunnskaper og erfaringer. Da jeg engasjerte meg i politikken og i fagforeningen var det på et tidspunkt da få kvinner var med, iallfall litt høyere opp i systemet. I kommunestyret satt det for det meste menn. Jeg ville med fordi jeg mente og fortsatt mener at det er viktig at vi kvinner kan delta i samfunnslivet, at vi ikke bare må være ved kjøkkenbenken."

Jeg reiste meg fra bordet, gikk bort til mor og ga henne en klem, takket henne for at hun hadde tatt seg tid til å svare meg såpass grundig.

Noen år senere leste jeg romanen Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee av Dee Brown (utgitt på Gyldendal forlag 1982). Romanen skulle gjøre et uutslettelig inntrykk på meg. Den handler om hvordan indianderne fortrenges fra sine territorier av de hvite og nærmest blir utslettet. Jeg opplevde den som en intens og sterkt følsom roman. Da jeg leste den ble jeg både opprørt og sint, som jeg også ble veldig lei meg. Og jeg tenkte dengang at det som skjedde med indianerne nærmest var for folkemord å regne.

Litt senere leste jeg romanen Fluenes herre av William Golding (utgitt på Gyldendal forlag 1981). Også denne romanen ble jeg sterkt grepet av, slik jeg var blitt grepet av Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee. Fluenes herre handler om en gjeng med veloppdragne engelske skolegutter som strander på en øde øy etter å ha blitt evakuert fra en krig. De prøver å organisere et slags samfunn for å skape orden og slik overleve på øya, og de velger blant annet en leder. I førstningen går det greit, men snart utvikler problemene seg og det ender i ondskap og rå bestialitet. Da jeg leste romanen slo tanken meg at det er også slik vårt samfunn langt på vei fungerer, bare på en mer sivilisert og sofistikert måte.

En tredje bok jeg leste som skulle få meg til å tenke en god del over verdier var Menneskeverd (utgitt på Press forlag 2008). Boka er et festskrift som ble utgitt i forbindelse med Inge Lønnings 70-årsdag (professor i teologi, tidligere nestleder i Høyre og rektor på Universitetet i Oslo, stod for flere sentrale sosiale NOU-utredninger, var stortingsrepresentant i mange år). Menneskeverd er en samling med lengre essays som omhandler og drøfter ulike menneskelige og etiske spørsmål og grunnlagsproblemer. Boka regnes som det beste festskriftet som er utgitt i Norge til nå.

Disse bøkene, Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee, Fluenes herre og Menneskeverd, skulle på hver sin måte få meg til å erindre TV-sendingen jeg hadde sett der Gro snakket om verdigrunnlag samt samtalen jeg hadde hatt med min mor etterpå. Og jeg begynte på nytt å tenke over hva verdigrunnlag er som sådan. Nå, etter at så mange år har gått, tenker jeg fremdeles over hva verdigrunnlag er. Men jeg må innrømme at jeg ikke har noe fullgodt svar, tross at jeg er blitt voksen mann, har studert på universitetet, vært i arbeidslivet, gjørt erfaringer, lest mange bøker, og selvsagt tenkt en god del. Likevel har jeg kommet et stykke videre på vei når det gjelder å forstå hva verdigrunnlag er, men jeg er ikke istand til å definere begrepet uttømmende. Jeg tror heller ikke at det lar seg definere uttømmenede.

Verdier er noe immatrielt, noe kvalitativt. Av den grunn lar verdier seg hverken måle eller definere uttømmende. Det blir på samme måten som med kjærlighet. Heller ikke kjærlighet lar seg måle eller definere uttømmende. Det er bare ikke mulig. Til dét er kjærlighet rett og slett for uutgrunnelig, noe vi stadig må grunne på og søke. Det er sagt at kjærlighet ikke kan måles, men er selv mål på alle ting. Jeg tenker det samme om verdier. Verdier kan ikke måles, men er selv mål på alle ting. Hva vi legger i verdigrunnlag som begrep vil selvsagt variere etter hvilke oppfatninger vi har, hvilke erfaringer vi har gjort, hvilket livssyn vi har samt hvordan vi forstår oss selv som mennesker.

For noen år tilbake leste jeg et portrettintervju i Klassekampen som gjorde inntrykk på meg. Det var historikeren Lars Roar Langslet (tidligere redaktør for det konservative tidsskriftet Minerva - satt som kulturminister i regeringen Willoch) som var blitt intervjuet. Han fortalte om seg selv, sin filosofiske orientering, sitt engasjement for kunst og kultur, og om partiet Høyre der han var med. Det jeg la merke til var at han vektla verdier i intervjuet. Han forklarte Høyres historie med å si at det har gått to hovedlinjer i partiet helt siden det ble dannet (1884 - Emil Stang var første formann). I følge det Lars hevdet i intervjuet utgjøres de to linjene av verdier på den ene siden og lommekalkulatoren på den andre, og at de i ulike perioder har vekslet seg imellom om å ha overtaket innad i partiet. Og det var ingen tvil om hvilke av de to linjene Lars mente var viktigst. Det skinte klart og tydelig igjennom i intervjuet. Jeg fikk derfor sympati for ham og måten han beskrev verdier.

Nå, mens jeg skriver dette, tenker jeg tilbake på TV-sendingen der Gro snakket om verdigrunnlag, og selv om det er mange år siden jeg så denne valgkampsendingen står den ennå tydelig i min erindring. I dag har jeg en klarere forståelse av hva verdigrunnlag er, men jeg vil fortsatt måtte gjøre erfaringer, tenke en god del, lese bøker, og samtale med andre mennesker. Jeg må det fordi verdigrunnlag er et ord som ikke slipper taket i meg. Derfor vil ordet fortsette med å være i min bevissthet, noe som gjør at jeg vil grunne på det og søke å forstå det bedre. Og jeg synes at det er fint at jeg må det.

 

 

 

Det nye andedraget

 

Den gode natta gøymer oss.

Eg ser deg ikkje lenger,

men det er berre nokre steg

imellom våre senger.

Den vesle senga vi fikk til,

små plagg, små mjuke laken,

får hyse deg og verme deg,

du så arm og naken.

 

Eg ligg og høyrer pusten din -

ein struam som jamt skal fløde

i år på år, så langt etter vi

som gav deg liv er døde.

Så stutt, så nytt eit andedrag -

eg tykjer heile stova

er vak som eg og lyder stilt

og takkar Gud for gåva.

 

Kvar stund ber vokster med til deg.

Kva gjer det vel om tida

går bort med oss, mot slutt og stogg,

når berre her ved sida

ditt andedrag flyt stilt og jamt,

når sjølve livet er her?

Du gav oss nye hjarta, du.

Dei eig ei bøn: Å, ver her!

 

- Halldis Moren Vessas

 

 

 

Nettsider:

 

"Value (ethics)" (Wikipedia):

https://en.wikipedia.org/wiki/Value_(ethics)

 

"Social responsibility" (Wikipedia):

https://en.wikipedia.org/wiki/Social_responsibility