17. sep, 2014

Da jeg leste musikkavisa Puls...

 

"Without music, life would be a mistake."

- Friedrich Nietzsche

 

 

 

 

 

Musikkavisa Puls! Minnene fra ungdomstida strømmer på når jeg hører navnet på denne legendariske avisa. Gode minner da jeg satt for meg selv på gutteværelset, eller på bussen, eller på trikken, eller på en benk i parken, eller hvorsomhelst egentlig, og leste Puls...

Så! Hva kan jeg si om denne musikkavisa som er blitt en legende? Hva kan jeg si om denne tida da Puls var musikkavisa fremfor noen for meg? Tida da Puls langt på vei definerte musikk og musikksmak for meg som for så mange andre? Tida da jeg oppdaget musikkens verden, og litt av den øvrige verden også, gjennom å lese denne suverene musikkavisa?

Det var ei utrolig rik tid og ei veldig fin tid på så mange mange måter. Så mange bra ting skjedde, så mange bra band, så mange spennende konserter, så mange artister jeg bare måtte bli kjent med. Og alt dette ble formidlet til meg gjennom.......musikkavisa Puls.

Det var flott å kunne lese ei musikkavis som var så sabla bra og grundig som nettopp det Puls var, som ga meg det jeg trengte av nye impulser, som holdt meg orientert innen musikkens mangslunge - og ofte uoversiktelige - verden. Jeg leste mye forskjellig på den tida, aviser, tidsskrifter og enkelte bøker, men når det kom til musikk var det kun Puls som gjaldt for meg.

Puls var nesten som hovedavisa Pravda (Sannhet) i det forhenværende Sovjetunionen for meg, i den forstand at jeg ikke tvilte ett sekund på at folka som skreiv i avisa visste hva de skreiv om, og at de hadde mye mer peiling enn det jeg hadde. Sånn sett var jeg overbevist om at Puls var helt nødvendig hvis jeg skulle være noenlunde godt orientert innen musikk.

Hadde jeg ikke lest Puls ville jeg ha famlet i blinde innen musikkens verden dengang. Puls var kartet og kompasset jeg trengte for å kunne orientere meg i et ulendt terreng. Puls fortalte meg hvilke band som var bra og hvilke som var dårlige, hvilke album jeg burde kjøpe, og hvilke jeg album kunne la stå urørt i butikkhylla, hva som betydde noe innen musikken og hva som ikke betydde noe. Alt dette var Puls for meg, og mye, mye mer.

Puls var ei gjennomgående solid musikkavis. Faktisk var det slik på den tida at Puls ble regnet som en av Europas aller beste musikkaviser. Slå den! Lille Puls fra lille Norge nøt stor respekt innen musikkbransjen, ikke bare i Norge men også i andre europeiske land. Fordi jeg visste dette satte jeg ikke spørsmålstegn ved Puls og det som stod i avisa. Jovisst var jeg kritisk og tenkte selv og sånn, slik jeg hadde lært på skolen at jeg måtte gjøre. Men! Bare Puls var Puls! Ingen over og ingen ved siden. Og sånn var det bare.

Puls øvde en slik innflytelse og påvirkning på meg, som avisa gjorde på en god del andre også, dengang at det er vanskelig å beskrive dette fullt ut i dag. Når jeg tenker tilbake på den tida nå, så slår det meg hvor avgjørende Puls faktisk var s o m musikkavis. Puls hadde en enestående posisjon. Jeg leste Puls og så visste jeg hva jeg skulle mene. Jeg var jo ung og påvirkelig dengang, iallfall overfor autoriteter og forståsegpåere innen musikk.

I dag, mange år etter denne tida, er det ikke lett å fullt ut fatte fullt ut hvilken påvirkning Puls faktisk øvde på meg og min musikksmak, som avisa også øvde på så mange mange andre. Det var nesten slik at Puls definerte min musikksmak, iallfall definerte den langt på vei. Hadde Puls gitt et album høy vurdering måtte jeg bare lytte til det, og omvendt. Det som stod i Puls var nesten som sannheten for meg, derfor ertet mine venner meg med å kalle avisa for "Mortens lille Pravda."

Jeg begynte å lese Puls på begynnelsen av 80-tallet da jeg var omtrent 15, og det var som om en helt ny verden åpnet seg for meg da jeg gjorde det; alle artistene som ble presentert, alle bandene, alle albumene som ble anmeldt, alle konsertene... Jeg kjøpte Puls på Narvesen, og da jeg leste utgaven jeg hadde kjøpt var jeg i min egen verden sammen med Puls. Mine venner syntes det var en litt rar avis, og altfor Oslo-sentrert etter deres smak, men likevel fikk Puls stor innvirkning på oss alle.

Da Puls ble starta opp i 1978 var det som en blodoverføring til et ellers blodfattig muikkelskende publikum i Norge. Jeg leste avisa regelmessig helt frem til jeg begynte på Blindern. I alle disse åre fikk jeg et enormt tilfang av informasjon om og vurdering av musikk som jeg ellers ikke ville ha fått om jeg ikke hadde lest avisa.

Det var alltid spennende å kjøpe ferske utgaven av Puls og så lese den igjennom. Og når den var ferdiglest visste jeg at jeg bare måtte slå meg til tåls inntil den neste utgaven kom i salg.

 

 

 

Dear Sir or Madam, will you read my book?
It took me years to write, will you take a look?
It's based on a novel by a man named Lear
And I need a job, so I want to be a paperback writer
Paperback writer

It's the dirty story of a dirty man
And his clinging wife doesn't understand
His son is working for the Daily Mail
It's a steady job but he wants to be a paperback writer
Paperback writer

Paperback writer

It's a thousand pages, give or take a few
I'll be writing more in a week or two
I can make it longer if you like the style
I can change it round and I want to be a paperback writer
Paperback writer

If you really like it you can have the rights
It could make a million for you overnight
If you must return it, you can send it here
But I need a break and I want to be a paperback writer

Paperback writer, paperback writer
Paperback writer, paperback writer

- Lennon McCartney 

 

 

 

Nettside:

 

Puls:

http://www.puls.no