11. jun, 2014

Vår forakt for svakhet

 

 

 

 

Forbud mot tigging er meget følsomt da det berører de som står aller nederst på den sosiale rangstigen. Det berører mennesker som faller utenfor samfunnet vi andre deltar i, og som det sosiale sikkerhetsnettet har problemer med å fange opp.

Selv har jeg hatt et svært ambivalent forhold til tigging i mange år. Jeg kjenner endel av Oslos narkomane og uteliggere som livnærer seg ved tigging, og jeg vet meget vel at et forbud mot tigging vil bidra sterkt til å gjøre disse menneskenes hverdag enda hardere og vanskeligere.

Et forbud mot tigging kommer samtidig med at budsjettene til organisasjoner som Kirkens Bymisjon beskjæres, og det er meget alvorlig. Rett ut sagt får det være grenser for hvor småelige vi vellykkede skal være. Vi trenger ikke å dytte disse hardt prøvede menneskene enda lenger ned på den sosiale rangstigen for å spare noen ekstra skattekroner.

Når det gjelder Rom-folket kommer andre forhold inn i bildet. Det er snakk om en hel folkegruppe og i mindre grad enkeltindivider - iallfall slik de fremstilles i media. De kommer hit for å livnære seg ved organisert tigging, og for et åpent og liberalt samfunn som vårt innebærer det en betydelig utfordring.

For å gjøre mitt hovedstandpunkt klart: Rom-folket kan ikke livnære seg ved organisert tigging når de først er i Norge. Skal de bli innlemmet i vårt samfunn må de i arbeid slik at de får et verdig liv, samtidig at de kan produsere og betale skatt som oss andre.

Lakmustesten blir da om vi ønsker å innlemme Rom-folket i vårt samfunn og hvordan vi eventuelt får de i arbeid? Det er her jeg tror skoen trykker for svært mange. Jeg er redd mange rett og slett ikke ønsker å innlemme Rom-folket i vårt samfunn grunnet mer eller mindre rasistisk motiverte holdninger. Og det gjør meg svært trist fordi det vitner om et meget brutalt menneskesyn. Vi vet hva rasisme og brutalt menneskesyn har ført til i Europas historie. Jeg behøver ikke å legge ut om det her. Vi kjenner alle historien, eller bør kjenne den iallfall.

Så! Skal vi få gjort noe med den vanskelige situasjonen som Rom-folket befinner seg i, og samtidig få løst problemet med organisert tigging, må altså de to tingene på plass:

1) At de blir innlemmet i vårt samfunn.

2) At de kommer i arbeid.

Jeg er ikke så blåøyd at jeg tror enkle grep kan løse et såpass dyptgripende problem, men innser at om vi innlemmer Rom-folket i vårt samfunn og setter de i arbeid vil det ta ti-år før de er fullt ut akseptert på linje med oss andre. Hverdagsrasismen og den sosiale kulden er en realitet vi må ta med i betraktningen, og det er opplagt at om Rom-folket skal kunne bli innlemmet hos oss må vi arbeide hardt for humane verdier og idealer (som vi ellers slutter opp om) og omsette disse verdiene og idealene i konkret handling.

Vi hetset og behandlet Nordlendingene dårlig i sin tid. Vi hetset og behandlet også samene dårlig i sin tid. Det samme gjorde vi med pakistanerne. I dag gjør vi det med muslimene. Nå er det altså Rom-folkets tur...

Skal vi gjøre alvor av festtalene og honnørordene nå i grunnlovsjubileet må vi alle ta oss i nakken. Tiltak fra myndighetenes side kan gjøre noe, men ikke alt. Skal problemet med organisert tigging bli løst og Rom-folket få en anstendig hverdag, må vi alle bidra.

- Vi må bekjempe hverdagsrasimen der vi møter den.

- Vi må bekjempe sosial kulde overalt hvor vi møter den.

- Vi må motvirke fremmedfrykt og naivitet med kunnskap og atter kunnskap.

- Vi må knuse intoleranse med toleranse.

- Vi må knuse negativt menneskesyn med positivt menneskesyn.

- Vi må bekjempe forakten for de svake ved å gi de respekt, omtanke og omsorg.

 

Skal vi leve opp til idealene som Grunnloven bygger på, og som de aller fleste av oss vedkjenner seg, må vi alle kunne være rakrygget nok til at vi betrakter Rom-folket på linje med oss selv, og ikke plasserer de aller nederst på den sosiale rangstigen.

Klarer vi det kan vi være sikre på at Norge fortsatt vil være et åpent og fritt samfunn der det er plass til alle.

Og det er lakmustesten. Det er prøven vi blir satt på.

La oss derfor gjøre det vi kan for at vi består den prøven. Som medmennesker, og som gode nordmenn.