8. sep, 2014

Når din bror lever et liv i helvete...

 

 

 

 

Innledning

Jeg hadde opprinnelig tenkt å skrive litt om Vinmonopolets historie og bakgrunnen for opprettelsen av bedriften i sin tid, samt hvordan bedriften har gått fra å være en tungrodd institusjon der service og kundeorientering var ukjente begreper, til dagens moderne og velfungerende bedrift der nettopp service og kundeorientering er satt i høysetet.

Det kunne være et trivelig emne tenkte jeg, som mange forhåpentligvis ville ha glede av å lese. Istedet vil jeg nå skrive mer prinsipielt om bakgrunnen for den restriktive alkoholpolitikken og om Vinmonopolet som statens viktigste alkoholpolitiske instrument. Det kan bli en vanskelig artikkel å lese for enkelte, da jeg vil påpeke hvordan alkohol innebærer kostnader og skader for samfunnet som helhet, samt alkoholrelaterte lidelser svært mange mennesker sliter med. Jeg har linket til relevante nettsider som utdyper det jeg skriver i denne artikkelen. Noen av nettsidene er av vitenskapelig karakter, og det jeg skriver her er derfor følgelig ikke av samme kvalitet som disse. Andre nettsider er til seriøse fagtidsskrifter, og også de er av langt bedre kvalitet enn min artikkel.

Først av alt vil jeg si at alkohol regnes som gift og defineres som sådan ( Store norske leksikon:  https://snl.no/gift  ), og den forståelsen av alkohol er underliggende i denne artikkelen. Jeg vil også si noe om hvordan alkohol innebærer kostnader og skader for samfunnet som helhet, samt hvordan alkohol påfører mange mennesker lidelser i et omfang få er klar over eller er motvillige til å ta inn over seg. Jeg legger ved linker til seriøse vitenskapsbaserte nettsider der alkoholens skadevirkninger dokumenteres og analyseres.

Før vi går videre kan det være greit å sjekke relevante artikler på Folkehelseinstituttets nettside  http://www.fhi.no/tema/alkohol  for å få et noenlunde perspektiv på alkohol og alkoholens skadevirkninger.

Når det er sagt vil jeg presisere at jeg selv gjerne drikker alkohol, være seg vin eller øl til maten, eller whisky eller annet brennevin når jeg fester eller er ute på byen. Jeg er langt fra å være avholdsmann, men gjennom min jobb på Vinmonopolet har jeg sett for mye av lidelsene alkohol påfører mennesker - i alle aldergrupper og fra alle sosiale lag - til å kunne neglisjere farene alkohol innebærer for oss alle. Jeg vil derfor begynne min artikkel med hvordan det å drikke alkohol startet for meg.

 

Å ta seg et glass eller to...

Jeg drikker som sagt selv gjerne alkohol, og finner glede i det. Helt fra min barndom var alkohol tilstede i min familie, som nok hadde en noe mer liberal holdning enn mange andre norske familier. Det kunne være vin eller øl til maten, sjeldnere brennevin som avec eller til fest og høytider, eller familiesammenkomster. Min mor kom fra Københavns borgerskap, og hun tok ikke bare det danske kjøkken med seg til familien i Norge da hun giftet seg med min far, hun tok også med seg de danske liberale holdningene til det å drikke alkohol. Det var aldri fyll i min familie såvidt jeg husker, og begge mine foreldre visste godt hvor grensen gikk når det gjaldt inntak av alkohol. Det var ofte hyggelige stunder der en flaske ble satt på bordet, og de voksne drakk av den

 

Sirus: "Kan vi skille mellom bruk og misbruk av rusmidler?" (sjekk link nedenfor) 

http://www.sirus.no/Kan+vi+skille+mellom+bruk+og+misbruk+av+rusmidler%3f.d25-SMRbMY8.ips

 

Da jeg selv første gang drakk alkohol var jeg 13 år gammel. Jeg stjal øl fra matboden og drakk. Bakgrunnen var at vi i klassen på ungdomsskolen hadde lest en ungdomsroman. Romanen skildret gutter i de tidlige tenårene som drakk øl, og det syntes jeg hørtes veldig gjevt ut. Jeg ville prøve det samme, så jeg stjal øl fra kassen som stod i matboden. Dette ble jo selvsagt oppdaget etter en stund av mine foreldre, og de gav meg en lekse jeg aldri vil glemme, samt at de satte lås på døra til boden slik at jeg ikke kunne komme inn.

Men jeg hadde fått min forsmak på øl, og selv om jeg syntes dengang at øl smakte pyton tok det ikke lang tid før jeg kom i videre kontakt med alkohol. Jeg var som andre gutter på min alder, dro blandt annet på fisketurer der de større gutta introduserte meg for rulletobakk og også det å ta seg en øl under fisket. Disse fisketurene var veldig artige, og jeg ønsket jo å være som de større gutte og like tøff som de. Det var slik jeg begynte å røyke, og det var slik jeg fikk sansen for det å drikke øl.

Det hendte også at jeg ble invitert med på hjemme-alene-fest, og da var alkohol selvskrevet. Det gikk som regel i øl og hjemmebrent. Ingen av oss hadde begrep om hva vi bega oss inn på når vi drakk. Vi tok lite eller ikke hensyn overhodet til det våre foreldre hadde sagt eller det vi hadde lært på skolen. Alkohol var tøft, og det å drikke bare måtte man, ellers var man ute av gamet. Nå, mange år senere når jeg ser tilbake på den tida, slår det meg hvor naiv og uvitende jeg var. Det er selvsagt lett å være etterpåklok, men jeg har gjort endel erfaringer med det å drikke alkohol som gjør at jeg i dag er klar over faren alkohol innebærer.

 

Sirus: "Tidlig debut - dystre fremtidsutsikter?" (sjekk link nedenfor) 

http://www.sirus.no/Tidlig+alkoholdebut.d25-SMJvKZB.ips

 

Alkoholens farer og problemer

De aller fleste vet godt at alkohol fører mye vondt med seg, derom hersker da heller ingen tvil. Vi vet mye om skadevirkningene alkohol utgjør overfor helsa, både den fysiske og den psykiske. Vi vet også mye om de større sosiale skadevirkningene alkohol innebærer, som sykefravær, ulykker, vold, overfall, kriminalitet og annet. Statistikk og forskningsbaserte data påviser entydig at alkohol påfører samfunnet kostnader i betydelig omfang. Noe av dette kan måles i tall og størrelser, men de menneskelige lidelsene kan aldri måles.

Alkohol er noe vi derfor bør være varsomme med når det gjelder hvordan vi tilrettelegger for salg og tilgjengelighet, og det gjør da også myndighetene ved den restriktive alkoholpoltikken. Den restriktive alkoholpolitikken skal sørge for å redusere skadeomfanget til et minimum, og i dette er Vinmonopolet statens viktigste alkoholpolitiske instrument. Virkemidler staten bruker for å regulere konsumet av alkohol er aldersgrense for kjøp av alkohol, reklameforbud, avgiftene, skjenkebevilling, begrenset åpningstider, samt begrenset tilgjengelighet.

 

Helsedirektoratet: Norsk alkoholpolitikk (sjekk link nedenfor) 

https://helsenorge.no/avhengighet-og-rus/alkohol/norsk-alkoholpolitikk 

 

I sum skal disse virkemidlene altså sørge for at myndighetene har noenlunde kontroll på det totale alkoholkonsumet i befolkningen. Hvorvidt man liker eller ikke liker det myndighetene gjør er et kapittel for seg. Debatten om alkoholpolitikken har rast i alle år, og den viser klart at svært mange dessverre ikke er villige til å ta inn over seg farene som er knyttet til alkohol, ei heller vil svært mange ikke ta inn over seg de omfattende skadevirkningene alkohol påfører samfunnet og individer.

Å skulle ha et kritisk blikk på det myndighetene gjør er selvsagt i et samfunn som vårt, og vi er alle tjent med at myndighetene settes under lupen og kritiseres. Ingen av oss ønsker blind lydighet overfor myndighetene, ei heller servil holdning til alt de gjør. Det gjelder selvsagt også innen alkoholpolitikken. Det er nødvendig for et åpent og demokratisk samfunn som vårt at vi alltid følger med på det myndighetene gjør, og fører en åpen og fri diskusjon. Noe annet ville vært svært farlig og skadelig for vårt samfunn.

Derfor er diskusjon om alkoholpolitikken på sin plass, men jeg synes ofte at den glir ut på viddene og kommer ut av proposjoner. Mange har steile holdninger til alkohol, enten i form av ønske om økt tilgjengelighet og lavere priser, eller ønske om en så restriktiv linje som overhodet mulig. Temperaturen i slike diskusjoner kan ofte være svært høy, og saklighetsnivået blir da så der. Utskjelling og beskyldninger hagler fra tid til annen, og det kan synes som om at moderate og balanserte synspunkter drukner fullstendig.

Når det gjelder alkohol tror jeg det det trygt kan sies at vi nordmenn er fanatikere, enten vi vil føre en så restriktiv politikk som overhodet mulig, eller om vi vil "åpne alle sluser". Diskusjonen om alkohol kan virke fornøyelig til tider, men når vi vet at mange mennesker lever et liv i helvete på grunn av alkohol er det ikke morsomt lenger. Da blir spørsmålet hvordan vi kan føre en fornuftig og balansert alkoholpolitikk som er evidens- og forskningsbasert og ikke basert på myter.

 

Sirus: "Alkoholpolitikken og opinionen" (sjekk link nedenfor)

http://www.sirus.no/Alkoholpolitikken+og+opinionen.d25-SMJrI3Y.ips

 

Vinmonopolet som statens viktigste alkoholpolitiske virkemiddel

På den tida da Vinmonopolet ble opprettet var alkoholkonsumet i Norge betydelig, og skadevirkningene for samfunnet og individer deretter. Noe måtte gjøres. Man hadde forsøkt seg med et totalforbud, men erfaringene var negative. Ikke var det å føre en liberal alkoholpolitikk noe alternativ heller, da man anså det for å være for risikabelt. Løsningen ble opprettelsen av Vinmonopolet, meget enkelt sagt. Ved Vinmonopolet skulle staten ha kontroll på omsetningen av alkohol og dermed kontroll på konsumet.

Hvorvidt Vinmonopolet har fungert etter hensikten får være opp til hver enkelt å avgjøre, selv har jeg delte synspunkter. De første ti-åra førte myndighetene en meget restriktiv alkoholpolitikk som mange ikke avfant seg med. Hjemmebrenning og smugling fortsatte i betydelig omfang. Fyll, slagsmål, vold og husbråk var ikke uvanlig. I den tida som er gått siden Vinmonopolet ble opprettet og frem til i dag har mye skjedd, og først de siste to ti-åra er stemningen i befolkningen snudd slik at oppslutningen om Vinmonopolet og den restriktive alkoholpolitikken nå øker. Man kan si mye om Vinmonopolet, både negativt og positivt, men ett er sikkert, og det er at Vinmonopolet står sterkere i befolkningen nå enn noengang før. Jeg tror flere forhold forklarer det:

- Selvbetjening. Alle Polets butikker er i dag selvbetjente, noe som gjør at kundene selv kan orientere seg i hyllene og selv velge hvilke flasker de vil kjøpe. Dette var ikke mulig før.

- Vareutvalget. Vinmonopolet fører i dag - gjennom sine leverandører - verdens største og bredeste vareutvalg. Totalt overstiger vareutvalget mer enn 17 000 merker.

- Service. Alle Polets ansatte kurses i service. Vi må beherske visse teknikker i hvordan vi møter våre kunder, som aktivt oppsøke kundene i butikkene, behovsavklaring (spørre kundene om hva de skal spise og hva de kunne tenke seg å drikke), ta kundene med og vise dem hva vi har i våre hyller, anbefale flere merker, spørre kundene om vi kan hjelpe dem med noe mer når de har fått sine varer, Dette er i grove riss malen, men ut over dette ligger det at vi selvsagt skal opptre imøtekommende, vennlig og korrekt, være spørrende og lyttende, og alltid tro på det kunden sier (f.eks. ved reklamasjon eller retur). 

- Kunnskap. Alle Vinmonopolets ansatte må gjennomføre to-årig varefaglig kurs. Utover det kan enhver frivillig søke på opptak til ett-årig kurs (kompetansestigen) der man fordyper seg i et selvvalgt emne, som så avsluttes med eksamen og foredrag i butikk. Når man først har begynt på kompetansestigen er det obligatorisk man gjennomføre kurset. Alle Vinmonopolets butikker i dag skal ha minst en medarbeider som har tatt kompetansestigen. Det finnes butikker uten medarbeidere med slik kompetanse, derfor er kapasiteten på opptak ved kursene økt betraktelig. Videre kan man søke på andre påbyggende studier, som diploma. Vinmonopolet samarbeider med universiteter i England for kursene på de høyeste nivåene. Vinmonopolet samarbeider også med WSET http://wsetglobal.com , som godkjenner alle kursenes faglige innhold.

- Sosial kontroll. Dette er selve fundamentet for Vinmonopolets daglige virksomhet. Vi skal etterleve alle myndighetenes retningslinjer til punkt og prikke, og hovedformålet med hele vår virksomhet i det daglige er forsvarlig salg av alkohol. Dette gjør vi fordi vi mener at alkohol ikke er en vanlig forbruksvare på linje med melk og brød, men noe annet. Vi mener at alkohol er noe som skal selges under trygge forhold, nettopp for å kunne bidra til å forebygge skadevirkninger. Dette gjør vi ved alderskontroll (alle under 25 år må vise legitimasjon i kassa), nekte berusede å handle, hindre langing, ikke søke mersalg, ikke pushe varer på kundene, regelmessige holdningkampanjer, samt at bedriften ikke skal drives med tanke på profittmaksimering.

 

Vinmonopolets historie:

http://www.vinmonopolet.no/artikkel/om-vinmonopolet/dette-er-vinmonopolet/historie

Vinmonopolets årsberetninger:

http://www.vinmonopolet.no/artikkel/om-vinmonopolet/årsberetning

 

Avslutning

Å skulle si noe om alkoholpolitikk som alle kan enes om er bare ikke mulig i Norge, til det spriker meningene altfor mye. Det kan synes vanskelig å finne en rimelig konsensus, og ofte sporer alkoholdebatten helt av. Om dere skulle tvile på det jeg sier nå, så sjekk bare nettdebatter om alkohol og alkoholpolitikken, det går ikke alltid så pent for seg.

Så derfor vil jeg avslutte denne artikkelen med å spørre: bryr du deg om din bror som lever et liv i helvete? Og om du gjør: hva er du villig til for å hjelpe ham? Og: hva er du villig til om du ønsker å bidra til at andre unngår å havne i en slik forferdelig situasjon?

Svarene på disse tre spørsmålene er noe enhver av oss burde tenke godt igjennom før vi formulerer de.

Fordi hvis vi bryr oss om vår bror som lever et liv i helvete, vil da også det naturlige være at vi tar konsekvensen av dette. Akkurat hva slags konsekvens vi tar får være opp til hver enkelt av oss, men en opplagt konsekvens er at vi mener at myndighetene skal føre en ansvarlig og nøktern alkoholpolitikk.

Hvis vi ikke bryr oss om vår bror, så vil jeg hevde at noe er fundamentalt galt, både i vårt samfunn, og ved de det gjelder som ikke bryr seg. Da har vi eventuelt feilet og tapt, og veien derfra til et samfunn som er immunt mot menneskelig lidelse er meget kort. Og et slikt samfunn er det ingen av oss som vil ha. Vi ønsker det bare ikke, fordi et sånt samfunn er rett og slett for jævlig. 

 

Tidsskrift for Den norske legeforening: "Alkoholmisbruk - hvilke konsekvenser har det for familiemedlemmene?"

http://tidsskriftet.no/article/650208

 

Tidsskriftet mot rusgift: "Alkoholens historie i Norge"

http://www.fmr.no/alkoholens-historie-i-norge.190800.no.html