12. okt, 2014

Tanker om statsbudsjett, kunnskap og kultur, og vår kremmermentalitet...

 

 

Statsbudsjettet for 2015 er lagt frem, og vinneren av Nobelprisen i litteratur for 2014 er kunngjort.

Statsbudsjettet vies betydelig oppmerksomhet, noe som er naturlig da budsjettet vil få betydning for alle i landet det neste året, og for en god del i flere følgende år. Det er derfor logisk at statsbudsjettet får stor oppmerksomhet, både i media og blant folk.

Jeg har mine tanker om budsjettet, både dets profil, innretning, og målsettinger. Noe sider ved budsjettet synes jeg er bra, andre sider synes jeg er mindre bra. Sånn er det hvert år for meg, uavhengig av hvilken regjering vi har.

Men Nobelprisen i litteratur vies liten oppmerksomhet her hjemme...

Jeg anser kunnskap og kultur for å være langt viktigere enn statsbudsjettet, eller "kroner og mynt" om man vil, og jeg vil si litt om hvorfor jeg tenker slik.

Det sies at vi nordmenn ikke er et kulturfolk, men vesentlig er kremmere. At vi i bunn og grunn er et folk som styres av primitiv kremmermentalitet. Selv synes jeg at det er en dekkende betegnelse på oss.

Vi nordmenn er kjent for å være lite opptatt av kunnskap og kultur. Det burde egentlig være et paradoks, i og med at vi har bygget ut et omfattende skoleverk, samt har en lang og rik diktertradisjon å vise til.

Alle nordmenn kan lese og skrive, og det generelle kunnskapsnivået i befolkningen må sies å være bra. Videre har Norge fostret mange fremragende diktere og forfattere, noen av dem rangeres blant verdens fremste. Så det at Norge har fostret mange diktere og forfattere burde tilsi at vi ér et kulturfolk. Likevel har inntrykket av at vi er lite opptatt av kunnskap og kultur festnet seg.

Vi nordmenn er et lesende folk. Vi konsumerer mye aviser, tidsskrifter og bøker. Så hva som da kan forklare at Nobelprisen i litteratur er en nærmest ikke-sak her hjemme er det derfor ikke lett å svare på. Kun en liten krets spesielt interesserte vier Nobelprisen i litteratur særlig oppmerksomhet, og diskuterer denne når vinneren kunngjøres. Til dags dato har jeg ennå til gode å observere at Nobelprisen i litteratur vies særlig oppmerksomhet? Være seg i media eller blant folk flest.

Og jeg synes det er merkelig...

Jeg synes det er merkelig fordi kunnskap og kultur vel må sies å være lang mer viktig for et oppegående sivilisert samfunn som vårt enn "kroner og mynt"?

Jeg mener bestemt at det å lese bøker, og på den måten tilegne seg kunnskaper, utvide horisonten, utvikle godt språk, få bredt perspektiv, utvikle nyansert tenkning, ér fundamentalt for at vårt samfunn skal kunne være velfungerende. Jeg tror neppe at noen er uenig med meg i dette? Så hvorfor vi da er såpass lite opptatt av Nobelprisen i littertaur er det ikke lett å gi noen skikkelig forklaring på.

Verdien av det å lese bøker, være seg skjønnlitteratur eller faglitteratur, kan ikke måles. Kunnskap og kultur ér og vil alltid være selve fundamentet som all annen virksomhet bygger på, innen alle sektorer i samfunnslivet. At norske medier ikke vier Nobelprisen i litteratur særlig oppmerksomhet blir derfor betegnende, synes jeg. Det blir betegnende fordi jeg tar det som uttrykk for at kunnskap og kultur er noe som tas for gitt, som om det er noe vi ikke trenger å prioritere, endog arbeide for.

Det samme kan sies om folkebibliotekene. At folkebibliotekene ikke får tilstrekkelig med ressurser til å kunne opprettholde et forsvarlig tilbud tar jeg som uttrykk for at vi nordmenn ikke er villige til å prioritere kunnskap og kultur.

Når Nobelprisen i litteratur ikke vies særlig oppmerksomhet og folkebibliotekene nedprioriteres, er det således to sider av samme sak.

Det triste er da at uansett hvor mye jeg og andre hamrer løs på at kunnskap og kultur er langt viktigere enn "kroner og mynt", vil det alltid være slik at "penga rår". Og fordi "penga rår" vil vi også gi det meste av vår oppmerksomhet til "kroner og mynt", eller statsbudsjettet om man vil, og ikke til en tilfeldig Nobelpris i litteratur.

Og da ender vi opp der hvor jeg begynte.

Til tross for det vi har bygget av skoler, det generelt gode kunnskapsnivået i befolkningen, at vi er et lesende folk, og vår lange og rike diktertradisjon, er vi i bunn og grunn kremmere. 

Vi lar oss styre at primitiv kremmermentalitet.