17. aug, 2016

Klatresamfunnet

 

 

"The winner takes it all."

 

- Andersson/Ulvaeus

 

 

Alle samfunn til alle tider har vært hierarkiske. Også i dag er det slik, både i lokale småsamfunn og i storsamfunnet. Det gjelder innad i familier, i nabolag, i bygder, i byer, i land og globalt. Tankegangen bak hierarki bygger enkelt sagt på at den sterke og dyktige skal komme seg opp og frem. Det er en tankegang som er så fast etablert og gjennomtrenger alle sfærer i samfunnet at den nærmest står urokkelig. Vi ser tankegangen overalt innen politikken, næringslivet, arbeidslivet, organisasjonslivet, idretten og kulturen. Tankegangen dyrker frem en vinnermentalitet og vinnerkultur, noe mange av oss liker. Videre dyrker den frem maktstrukturer, både synlige og usynlige, der den sterke dominerer den svake. I sum dyrker den frem og forherliger det sterke og vakre mennesket.

Tankegangen har sine røtter blant annet i antikkens Hellas der idealet var gudene på Olympen. Atletene ville etterligne gudene ved å bygge en sterk og vakker kropp slik at de kunne vinne i konkurranser og leker. Med kristendommens fødsel kom en helt ny tankegang. Det kroppsfikserte idealet til grekerne ble erstattet med idealet om det indre i mennesket. Kristendommen var alene om denne tankegangen, noe som innebar en revolusjon i hvordan man betraktet mennesket. Den nye religionen snudde opp ned på tilvant tankegang om hva styrke og skjønnhet er. Idealet ble endret fra fysisk styrke og ytre skjønnhet til nestekjærlighet, fromhet og omsorg.

Brevene til Paulus fikk avgjørende betydning der han blant annet skriver "For når jeg er svak, da er jeg sterk." (Paulus´ andre brev til korinterne 12,10) I sine brev opererte Paulus med en kjærlighet som omfattet alle uansett etnisitet, stand, rang eller kjønn: "Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus." (Paulus´ brev til galaterne 3,28) Paulus´ tankegang var at alle kristne inngår i det samme fellesskap som brødre og søstre.

Det nye med Paulus´ brev og utbredelsen av kristendommen var at svakhet ikke lenger ble sett på som noe negativt. Tvert om ble svakhet sett på som nødvendig for å oppnå frelse. En sentral del av kristendommens nye lære var at mennesket måtte erkjenne sin begrensning og feilbarlighet. Mennesket skulle ikke lenger være så lik gudene som mulig, men forstå sin plass i skaperverket som svak skapning. Paulus fremhevet videre alle menneskers likeverd, noe som også gjaldt for de som befant seg aller nederst på rangstigen. Ved dette la han mye av grunnlaget for egalitær tankegang. 

De to idealene - grekernes ideal om det sterke og vakre mennesket og kristendommens ideal om svakhet og alle menneskers likeverd - har ligget i strid opp gjennom Europas åndshistorie. Idealet om styrke og skjønnhet har gitt seg utslag i blant annet laizzez-faire liberalismen til filosofen Adam Smith. En liberalisme som mange - også jeg - mener forkynner den sterkestes rett. Videre har idealet gitt seg utslag i totalitære ideologier som fascismen, nazismen og kommunismen. Og idealet gir seg utslag innen kapitalismens mote- og fashionindustri i dag. På motsatt side har idealet om alle menneskers likeverd gitt seg utslag i blant annet demokrati- og borgerrettsbevegelser, feminismen og humanitet.

I mine øyne er det et verdivalg hvilke av de to idealene man slutter seg til. Da de ikke er forenlige, men gjensidig utelukker hverandre, må man velge mellom dem. Hvilke av de to idealene man velger må være opp til den enkelte. For mitt vedkommende er det et lett valg. Man kan ikke både dyrke frem en vinnerkultur i samfunnet - som har sin basis i hierarki - og samtidig vedkjenne seg menneskets begrensning og svakhet. Den går bare ikke. Vil man ha en vinnerkultur må man også stå for det i alt. Da må man vedkjenne seg at idealet er det sterke og vakre mennesket. Motsatt om man vil ha et samfunn som bygger på likeverd for alle og der svakhet ikke forstås som noe negativt.

Om man da ønsker et samfunn som er basert på likeverd er det naturlig at man reflekterer over hva hierarki gjør med mennesket og så ta stilling til det.