10. apr, 2017

Om den norske korrektheten

 

"Norge er et imperialistisk land som forbruker mer av verdens ressurser per hode enn Hitler-Tyskland. Nordmenn har det for godt, unntatt i hodet."

- Georg Johannesen

 

 

For noen år tilbake lånte jeg biografien John Lyng - Samarbeidets arkitekt av Lars Roar Langslet på Deichmanske. Jeg leste boka iløpet av ett par uker og fikk stort utbytte av den. Noe av det som slo meg ved boka var en skarp påstand Lars Roar Langslet fremmet om norsk offentlig debatt generelt. I følge ham var moralisme det som særpreget norsk offentlig debatt. Han mente at det skilte debattene i Norge fra debattene i andre land. Jeg grep merke i påstanden. Ikke fordi jeg syntes den var drøy, men fordi jeg følte at Lars Roar Langslet traff spiker´n på hodet.

Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen var orden og oppførel det lærerne la mest vekt på. Samme på videregående også. Som elever måtte vi opptre korrekt i alle henseender. Atferd som skolen ikke tolererte ble slått ned på. Men det gikk ikke bare på atferd. Det gikk også på meninger. Jeg husker timer i religionsundervisningen på videregående der jeg ga uttrykk for hva jeg mente og tenkte. Det skapte av og til reaksjoner blant mine medelever. Ved ett tilfelle utbrøt faglæreren høyt: "Men! Dette kan du bare ikke mene, Morten!" Jeg var også frittalende i andre fag, blant annet samfunnskunnskap, historie og idéhistorie. Fordi jeg var frittalende ble det ofte diskusjoner i timene.

I bygda der jeg kom fra gikk folk i moteriktige H&M-klær, for å tegne et litt forenklet bilde. Avisa som ble lest var stort sett Drammens Tidende, som var den største loalavisa. Noen leste Fremtiden, som var den nest største lokalavisa. Kinoene i Drammen viste for det meste Hollywood-filmer. De som gikk i teatret i byen var få. Da bygda skulle bygge nytt kulturhus med bokcafé, bibliotek og kino raste debatten i kommunestyret. Flere av representantene mente det var spill av kommunens ressurser.

Jeg hadde venner som gikk på Blindern. Når jeg tok turen til Oslo, noe jeg ofte gjorde, hendte det at jeg var sammen med dem. De tok meg med til Studentersamfundet og på legendariske Club 7. Videre fikk de meg til å lese Gateavisa samt Jens Bjørneboe og Knut Hamsun. Mine kamerater syntes at Gateavisa var et rart blad og de flirte av at jeg leste det. De syntes også det var litt underlig at jeg leste Bjørneboe og Hamsun. Og da jeg meldte meg inn i Den norske bokklubben stusset de.

Når jeg var sammen med mine studentvenner i Oslo lyttet jeg til det de fortalte om forfattere og tenkere. Jeg husker især en som fortalte om Georg Johannesen. Måten han fortalte om Georg på fascinerte meg veldig. Han beskrev Georg som en fargerik urokråke i et ellers grått og traurig Norge. På bakgrunn av det han fortalte sjekket jeg bøker skrevet av Georg. Noen av bøkene vakte min interesse, men en skilte seg ut i mine øyne. Det var Om den norske tenkemåten. Jeg fikk låne boka av ham og leste i den. Selvsagt var jeg for ung til å skjønne boka i sin helhet. Til tross for det fikk jeg likevel ett og annet med meg.

Noe av det jeg husker fra boka var følgende: "Er dette en overdrivelse? Det kan vi da ikke vite? Den slags diskuteres da ikke i Dagbladet eller i Stortinget eller i NRK eller andre steder. Dette til tross for at det er de viktigste spørsmål denne nasjonen står overfor hvis den har selvoppholdelsesdrift."

Det Georg ga uttrykk for, slik jeg oppfattet ham da jeg leste det, er at norsk offentlig debatt ikke tar opp vesentlige spørsmål, men istedet fokuserer på det uvesentlige. Jeg tok med meg boka på skolen og siterte det Georg hadde skrevet i den. Det var i en time i samfunnskunnskap at jeg gjorde det. Flere av mine medelever ristet på hodet. Noen kikket undrende på meg også. For dem var det utenkelig at vesentlige spørsmål ikke ble diskutert i de store riksavisene, NRK og Stortinget. Faglæreren derimot reagerte positivt. Hun sa at det var en viktig kritikk som Georg fremførte og at vi ikke burde kimse av den. Så sa hun noe om Om den norske tenkemåten og anbefalte de av oss som var interessert til å lese boka.

Mange år har gått nå og jeg er i dag godt voksen. Om den norske tenkemåten står i bokhylla på mitt soverom. Jeg kjøpte boka på Tronsmo for noen år siden. Liker ennå å lese i boka, full av skarpe refleksjoner og betraktninger som den er. At jeg leste Gateavisa i ungdomstida skulle åpne mine øyne for alternativ tenke- og væremåte. Om den norske tenkemåten utdypet det jeg leste i Gateavisa og satte bladet i et større perspektiv. Bøkene til Bjørneboe og Hamsun som jeg leste gjorde det samme. Især husker jeg inntrykket Haiene ga meg. Noen år senere leste jeg Jonas. Også den romanen ga meg et sterkt inntrykk. Av Hamsuns romaner var det særlig Sult som grep meg.

Nå som jeg er blitt voksen og kan se tilbake på mitt liv tegner det seg et klart mønster. Mønsteret er at korrekheten som ble dyrket frem på barne- og ungdomsskolen og hvordan jeg opplevde at den knuget meg. Jeg merket det til de grader da jeg var i militæret. Videre merket jeg det i de ulike jobbene som jeg hadde. Jeg merker det i dag som arbeidssøkende. Kravet om korrekthet gjennomsyrer alt jeg gjør nå som jeg ser etter en ny jobb. Kravet går ut på at jeg må bruke korrekt kleskode, ha velfrisert hår, velstelt skjegg, og ellers opptre ytterst dannet og korrekt. Det er forsåvidt greit nok. Men! Noe skurrer likevel.

Det som skurrer er at jeg må tilpasse meg uskrevne sosiale regler og koder, ellers blir jeg avvist. De uskrevne sosiale reglene og kodene kan oppsummeres i ett ord: konformitet. Og er det noe jeg ikke vil så er det å være konform. Jeg vil være et individ. Det er jeg som skal definere mitt liv. Punktum.

For å sette det i relieff: Jeg har ikke tenkt å tilpasse meg samfunnets krav om produksjon. Istedet har jeg tenkt å være et fritt individ og leve mitt liv på mine premisser. Det er jeg som bestemmer hvilken sti jeg skal gå på, og den stien skal være åpen og fri. Stien skal ikke snevres inn av korrekthet på noe vis. Isåfall ville det begrense meg, både som mann og menneske, og slik gjøre mitt liv ringere.

Det er her jeg krasjer med de uskrevne sosiale reglene og kodene. Jeg merker det daglig, både i mine omgivelser og på sosiale medier. Fordi jeg er såpass åpen og frilynt er jeg blitt et hatobjekt for flere. Det skjedde på Tveita Senter der jeg jobbet tidligere. Det har skjedd på Twitter. Og nå fornylig har det skjedd på Sukker, der jeg var en periode. På den annen side sett har jeg fått mange venner og gode bekjentskaper. Det er folk som åpebart liker at jeg er åpen og frilynt.

Da jeg leste Gateavisa i ungdomstida tok jeg bladet på alvor. Når jeg lytter til album av for eksempel David Bowie i dag tar jeg lyrikken på alvor. Når jeg leser dikt av Charles Bukowski i dag tar jeg de på alvor. Da jeg for noen år siden leste On The Road av Jack Kerouac tok jeg romanen på alvor. Fordi jeg tar det på alvor blir jeg inspirert. Jeg blir inspirert til å finne min egen sti. Den vil jeg gå, uansett hvor mye andre sier at jeg må marsjere i takt med dem.

Og jeg tenker tilbake på da jeg leste John Lyng - Samarbeidets arkitekt av Lars Roar Langslet og hanpåstand om at moralisme er det som særpreger norsk offentlig debatt. Korrekthet og moralisme høres ut som en ytterst knugende kombinasjon. Jeg kjenner at jeg føler ubehag når jeg tenker på kombinasjonen.

 

 

 

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden:

I  Det første bud er ganske lett: De som er flest, har alltid rett.

II  Tenk alltid på hva folk vil si. Og ta den sterkestes parti.

III  Og tviler du, så hold deg taus til du ser hvem som får applaus.

IV  Tenk nøye ut hva du bør mene. Det kan bli dyrt å stå alene.

V  Følg ingen altfor høye krav. Men si, hva du har fordel av.

VI  Si alle hva de gjerne hører. Gå stille gjennom alle dører. (For sannhet bringer sorg og nød, mens daglig løgn gir daglig brød.)

VII  Gå aldri oppreist. Snik deg frem. Og gjør deg varm i alle hjem.

VIII  Husk: Ingen mann kan roses nok. Slik bygger man en venneflokk. (Og i et brødre-paradis har du din beste livspolis.)

IX  Av sladder husker du hvert ord til bruk i neste sjefskontor. (Men ingen taktfull sjel forteller et ord til ham som ryktet gjelder!)

X  Hvis siste bud blir respektert, da er din fremtid garantert! Følg dristig med i kamp mot troll, - men vis fornuftig måtehold! Skrid tappert frem i livets strid, - én time forut for din tid!

- Jens Bjørneboe

 

 

 

Nettsider:

 

"Tidenes mest taleføre nordmann?" (NRK - Kultur og underholdning):

https://www.nrk.no/kultur/bok/tidenes-mest-talefore-nordmann_-1.6933326

 

"Det er typisk norsk å være god" (Gro Harlem Brundtlands nyttårstale 1991 - Virksomme ord):

http://virksommeord.uib.no/taler?id=5485

 

"Om forestillingen om det norske" (av Vilde Vinge - Samfunnsviter´n):

http://samfunnsvitern.com/om-forestillingen-om-det-norske/

 

"Moralsk korrekthet" (av Thomas Hylland Eriksen - Tidsskriftet Den norske legeforening): 

http://tidsskriftet.no/2004/03/gjesteskribent/moralsk-korrekthet