5. feb, 2018

Hva er et menneske?

 

"Vi er alle mennesker ... eller noe i den retning."

- Berit Backer

 

 

 

 

 

Det blir ofte sagt at hva man ser i andre mennesker er en gjenspeiling av hva man ser i seg selv. At vi speiler oss i andre mennesker er et klassisk tema innen både diktningen og filosofien. Hva vi ér i vår natur er et svært eksistensielt spørsmål. Vi finner det blant annet i eposet Gilgamesj fra oldtidens Sumer. Gilgamesj var en konge som ønsket å vinne udødelighet og visdom. Gudene rådslår sammen og beslutter å sette ham på en prøve. Gjennom prøven lærer Gilgamesj at bare gudene er udødelige og vise, og at mennesket skal holde seg til menneskets lodd.

Første Mosebok beretter om Adam og Eva som spiste av kunnskapens tre for å gjøre seg selv lik Gud. Ved at de gjorde det kom døden og det onde inn i tilværelsen. Men hverken Gilgamesj eller Adam og Eva var alene om å ønske å bli lik Gud. Også antikkens grekere ønsket å ligne gudene på Olympen. De praktiserte et gudelignende menneskeideal innen både filosofi, diktning, billedkunst, arkitektur og idrett.

I et historisk perspektiv danner Jødedommen og gresk filosofi motpoler i synet på hva mennesket er. Skapelsesberetningen i Første Mosebok beretter at mennesket ble skapt i Guds bilde som et avbilde av Gud og at det skulle være herre over alle de andre skapningene. Dette menneskesynet, om at mennesket er noe annet enn et dyr, har fått avgjørende konsekvenser helt opp til våre dager. På den motsatte side står utsagnet til Aristoteles om at mennesket er et politisk dyr. Også det synet har fått avgjørende konsekvenser. At mange i dag betrakter og omtaler mennesket som et dyr ville trolig ikke vært mulig uten dette utsagnet til Aristoteles. Moderne naturvitenskap og Darwins utviklingslære har også bidratt sterkt til at mange i dag betrakter mennesket som et dyr.

Ens menneskesyn blir til syvende og sist et spørsmål om hva man ser i andre mennesker, vil jeg mene. Og det igjen blir et spørsmål om hva man ser i seg selv. Hvis man mener at mennesket er unikt og at alle mennesker har en iboende ukrenkelig verdi er det en refleks av hvordan man betrakter seg selv. Samme gjelder hvis man mener at mennesket er et dyr. Da er det en refleks av at man betrakter seg selv som et dyr. Selv har jeg en klar oppfatning om at jeg er noe annet enn et dyr. På den bakgrunn mener jeg at mennesket er unikt og at alle mennesker har en iboende ukrenkelig verdi. Jeg har denne oppfatningen vesentlig ut fra to forhold.

Det ene forholdet er at min mor var lærer for mennesker med Downs syndrom. I hele sitt yrkesaktive liv var hun krystallklar på at de er mennesker på lik linje som alle oss andre. Hun vek ikke en tomme fra det noengang. Hver gang hun omtalte mennesker med Downs syndrom gjorde hun det med varme, innlevelse og respekt. Det andre forholdet er at min far jobbet som spesialpedagog for gutter med atferdsvansker. Han var rektor på skoler som fungerte som åpne fengsler. Han fortalte meg at han prøvde å gi guttene selvrespekten tilbake. Guttene stod nederst på den sosiale rangstigen og ble foraktet av det øvrige samfunnet, og det var de klar over. Når han grep en av de i å gjøre noe galt sa han alltid til vedkommende at han helt sikkert var ålreit, men det han gjorde var galt. På den måten skilte han klart mellom hva gutten var som menneske og det han gjorde. Effekten av det var at guttene fikk noe av selvrespekten sin tilbake. Min far sa det var nødvendig for at de skulle ha mulighet til å bryte med sin bane og komme tilbake til vanlig samfunnsliv igjen.

Justisminister Sylvi Listhaug kom med en uttalelse i media der hun betegnet pedofile som monstere, og en opphetet diskusjon oppstod i kjølvannet av uttalelsen. Etter mitt skjønn er uttalelsen både skadelig og farlig. Å betegne kriminelle som monstere, og dermed i realiteten som udyr, ligger ikke langt unna "untermensch" som nazistene brukte om jødene, slaverne og sigøynerne.

Betegnelsen monster fører oss dessuten ikke ett hakk videre i bekjempelsen av pedofili og er derfor helt nyttesløst å bruke. Eneste vi oppnår med å betegne mennesker vi mener er avskyelige som monstere er å tilfredsstille vårt behov for å dømme de hardest mulig som noe laverestående. Og det behovet kan ikke sies å være noe annet enn primitivt. At folk på gata bruker et slikt uttrykk er ikke til å unngå. Jeg bruker nedsettende uttrykk selv om mennesker jeg mener har gjort motbydelige ting og derfor misliker sterkt. Sånn er språket på gata. Det vet vi alle. Sentrale myndigheter derimot må veie sine ord når de uttaler seg til media og i offentlige sammenhenger. Gang på gang har vi sett hva uheldige uttalelser har gjort med folk, både hva de mener og hva de gjør.

Hvis monster skulle bli en vanlig måte å betegne pedofile, hva da med andre kriminelle som har begått alvorlige lovbrudd? Skal de også betegnes som udyr på en eller annen måte? Og vil vi stoppe der hvis snøballen først har begynt å rulle? Det tror jeg neppe vi kommer til å gjøre. Hva med de som er annerledes, slik som mennesker med Downs syndrom? Hva med de som har et handicap, som blinde, døve, stumme og lamme? Hva med uteliggere, narkomane og alkoholikere? Og hva med mennesker med mørk hudfarge og annen kulturbakgrunn enn vår? I sum blir det om vi ønsker et samfunn der vi inndeler hverandre etter magefølelse og trynefaktor. For det er det vi risikerer hvis det blir kurant å betegne pedofile som monstere, slik jeg oppfatter det.

Grunnlaget for både rettsstaten og demokratiet ligger i vårt menneskesyn om at alle er like mye verdt. Rent historisk er fruktene av at mennesket blir betraktet som noe annet enn et dyr flere, som ideen om menneskeverdet, prinsippet om likhet for loven, allmenn stemmerett, avskaffelsen av slaveriet, borgerrettsbevegelsen og kvinnefrigjøringen, for å nevne disse. Fordi mennesket blir betraktet som noe uendelig verdifullt har det muliggjort FNs verdenserklæring om menneskerettigheter samt Geneve-konvensjonene. Vi kan ikke la disse fruktene på båten kun fordi vi ønsker å betegne pedofile og andre kriminelle som noe laverestående for å tilfredstille et behov vi har. Det ville være for tarvelig og simpelt av oss, mener jeg.

 

 

 

Salme 8

Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn 
er over hele jorden, 
du som har utbredt din prakt på himmelen. 

Av småbarns og spedbarns munn 
har du reist deg et vern mot dine fiender 
for å stanse hver motstander som vil ta hevn. 

Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, 
månen og stjernene som du har satt der, 
hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, 
et menneskebarn, siden du tar deg av det? 

Du gjorde ham lite ringere enn Gud 
og kronet ham med ære og herlighet. 
Du gjorde ham til herre over dine henders verk, 
alt la du under hans føtter: 
Sauer og okser, alle sammen, 
ja, også de ville dyr i marken, 
fuglen i luften og fisken i sjøen, 
alt som ferdes på havets stier. 

Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn 
er over hele jorden!

 

 

 

Nettsider:

 

"Hva er et menneske? Fire forskere svarer" (Forskningsmagasinet Apollon):

https://www.apollon.uio.no/artikler/2010/hva-er-et-menneske.html

 

Hva er et menneske? (Den norske kirke):

https://kirken.no/nb-NO/kristen-tro/kristen-tro/hva_er_et_menneske/

 

Hva er menneskets natur? (Psykologisk.no): 

https://psykologisk.no/2014/03/hva-er-menneskets-natur/

 

Menneskeverd:

https://www.menneskeverd.no/