Det velsmakende sorte brygg...

"Einer Sultanin wird eine Tasse Kaffee von einer Sklavin überreicht" (1747) - maleri utført av den franske kunstneren Charles-André van Loo (f. 1705 - d. 1765). Maleriet viser en herskerinne ved det osmanske hoffet få servert kaffe av en afrikansk slavinne. Kaffeplanten kommer sannsynligvis fra Etiopia, men dette er ikke entydig bevist. Tidligste historiske bevis på at kaffe ble brygget og drukket er fra Jemen. Osmanerne lærte seg fort kunsten å drikke god kaffe, og i dag er tyrkisk kaffe meget høyt verdsatt av kaffedrikkere verden over. Maleriets implisitte rasistiske motiv virker støtende på oss i dag, men dette var under Det osmanske rikets glansdager og rasisme et ukjent begrep på den tiden. Dengang på 1700-tallet var imperialismen i sin tidlige fase, og menneskesynet selvsagt annerledes enn i dag.

 

 

 

"Coffee is a language in itself."

 

- Jackie Chan

 

 

Kaffe er noe de aller fleste av oss har et forhold til. Det sies at vi nordmenn drikker mest kaffe av alle i hele verden, men at vi drikker dårlig kaffe. Det er meget mulig, men bildet må nyanseres.

Å handle kaffe på et supermarked i Norge i dag kan være en begredelig affære, da utvalget av kaffe kun er koke- og/eller filtermalt i de aller fleste tilfeller. Men heldigvis har gode faghandlere dukket opp. Noen har eksistert i lang tid, og mange nye er kommet, og de fører et utvalg av kaffe som dekker behovet for oss lidenskapelige kaffedrikkere. Selv handler jeg min kaffe stort sett hos slike faghandlere da jeg alltid føler meg trygg på at kaffen jeg kjøper er av ypperste kvalitet (noe som dessverre ikke kan sies om kaffen som er å får kjøpt i mange supermarkeder eller vanlige butikker).

Ennå er kaffetrakter og/eller moccamaster meget vanlig i de mange hjem, og som vi vet gir slike traktere kaffe som er så der. Kaffemaskiner (mange slike maskiner gir langt bedre kaffe, men ikke alle) har etterhvert fått i sitt innpass i mange hjem rundt om i landet. Det samme har (elektrisk) kaffekvern og presskanne, som også gir langt bedre kaffe. Spesialtilpasset kaffeutstyr - som tyrkisk kaffesett og leirkrukke til krydret mexikansk Cafe de Olla - er noe som stadig blir mer populært. Alt dette bidrar til at mange nordmenn i dag drikker kaffe av meget god kvalitet hver dag.

Å brygge og drikke god kaffe var noe jeg først lærte i voksen alder. Kaffen som jeg drakk i mine yngre dager var basert på enten kaffetrakter eller moccamaster. Slik kaffe ga meg selvsagt ikke det helt store kicket, til det var den altfor kjedelig og tam. Det var gjennom jobben på Vinmonopolet at jeg fikk øynene opp for at kaffe kan være en rik kilde til nytelse og glede. Gjennom jobben lærte jeg selvsagt mye om øl, vin og brennevin, og det å finne assosiasjoner på hvordan slikt drikke lukter og smaker. Især var det det jeg lærte om vin som gjorde at jeg fikk øynene opp for kaffe. Jeg lærte gjennom både de kursene Polet holdt, de mange samtalene jeg hadde med mine kolleger i bransjen, og ikke minst gode fagbøker og seriøse fagtidsskrifter som jeg leste, å sette pris på kaffe.

Som Polet åpnet døren inn til vinens verden for meg, åpnet også Polet døren inn til kaffens verden. Jeg lærte fort gjennom jobben at kaffe er ikke bare kaffe, og at å drikke kaffe er en god måte å avslutte et måltid på. Så Polet satte meg på et spor som ledet meg videre. Jeg begynte derfor å oppsøke kaffebarer i Oslo og andre byer der jeg oppholdt meg, og fant fort ut av at Oslo idag regnes som en av de beste kaffebyene i hele Europa.

Oslo har idag et meget godt tilbud til kaffedrikkere ved sine mange kaffebarer. Det er en kultur som har utviklet seg siden 80-tallet, og denne kulturen gavner byen og dens innbyggere. Jeg kan huske at på 80-tallet ble cappuccino et fenomen i Norge, det virket som om at alle skulle drikke cappuccino dengang. Litt senere kom så espresso, og denne kaffen ble også et fenomen. Jeg er ikke sikker, men slik jeg husker denne tida utløste cappuccino og espresso dengang en ny kultur blandt svært mange nordmenn for å drikke spennende kaffe. Etterhvert ble kaffehus og kaffebarer etablert, og det å gå på byen for å ta seg en kopp kaffe på et kaffehus eller kaffebar - som et godt alternativ til det å ta seg en øl eller et glass vin - ble vanlig for svært mange mennesker.

De tidligere kaffehus vi hadde her i landet var stort sett Kaffistova, konditorier og ulike vertshus, men ikke mange andre enn trofaste gjengerne lot seg friste at dette tilbudet. Kaffe ble et fenomen, især blandt unge trendy bymennesker, og det å ha enten en kaffemaskin og/eller kaffekvern og presskanne grep om seg.

Jeg drikker flere kopper kaffe hver dag nå, og har gjort det noen år. Dagen starer alltid med to-tre kopper svart kaffe, enten espresso eller kaffe der jeg kverner bønnene selv og så brygger den med presskanne. På jobben har vi en utmerket kaffemaskin, og jeg drikker som regel ett par kopper iløpet av dagen. Når jeg kommer hjem og lager middag blir det så alltid ett-par kopper kaffe etter måltidet.

Stort sett lager jeg min kaffe enten ved å male bønnene selv og brygge den i presskanne, eller jeg lager espresso med espressokanne. Det gir meg utmerket kaffe, og jeg prøver stadig ut nye kaffetyper og -merker. Jeg synes det er morsomt å lære om kaffe, og når jeg handler min kaffe på en av byens faghandlere forhører jeg meg alltid med personalet (som har meget god greie på kaffe) om ulike kaffetyper og -merker.

Foruten slik svart kaffe som jeg lager og drikker, er en av mine spesialiteter krydret kaffe. Da bruker jeg min kaffetrakter. Jeg maler bønnene selv, og trakter kaffen så med ulike kryddere. Kryddere som jeg bruker varierer, men aller mest er jeg glad i å bruke kardemomme - som gir såkalt Arabisk kaffe. Arabisk kaffe er meget utbredt i Midt-Østen og Nord-Afrika som drikk. Overalt i denne regionen finner man folk som drikker kaffe krydret med kardemomme på ulike vis, men felles er at de alle kaller den for Arabisk kaffe. Arabisk kaffe er ren nytelse å drikke, der kaffens fruktige aroma av tjære, røyk, nøtter, jord, bark, lakris, suppleres med kardemommens fine aroma av varmt og litt søtlig krydder. Andre kryddere som jeg bruker når jeg lager slik kaffe er ingefær, nellik, chili, vanilje, anis, samt sort pepper.

En av mine andre spesialiteter er Tyrkisk kaffe og meksikansk Cafe de Olla. Især Tyrkisk kaffe er en pasjon jeg har hatt i flere år, mens å lage og drikke meksikansk Cafe de Olla er noe jeg har lært av min forhenværende kjæreste Paula.

På en reise til Amsterdam for noen år siden fikk jeg en kopp kaffe servert - på en av byens mange artige kaffebarer - som gav meg bakoversveis. Kaffen var sterk men samtidig silkemyk i aromabildet, og den var krydret med ekte vanilje (malt), anis og sort pepper. Det var ren nytelse å drikke denne kaffen, den smakte så jeg ble helt henført. Kaffens nyansterte aromaer ble understøttet av søtlig vanilje, varm anis, og brennende pepper. Jeg har siden dengang prøvd mange ganger å lage tilsvarende kaffe hjemme hos meg selv, men ennå ikke klart det helt.

Uansett så er jeg kommet dit hen i dag at kaffe er blitt en pasjon for meg, og jeg nyter kaffe - i ulike varianter - hver eneste dag.

 

 

Nettsider

 

Kaffebrenneriet:

http://kaffebrenneriet.no

 

Stockfleths:

http://www.stockfleths.as

 

Black Cat:

http://www.black-cat.no