Kaffe som kultur og tradisjon

29. jan, 2017

"Espresso is to Italy, what champagne is to France. Black as the devil, hot as hell, pure as an angel, sweet as love."

 

- Charles-Maurice de Talleyrand

 

 

Prose Poem ("The morning coffee.")

The morning coffee. I'm not sure why I drink it. Maybe it's the ritual 
of the cup, the spoon, the hot water, the milk, and the little heap of 
brown grit, the way they come together to form a nail I can hang the 
day on. It's something to do between being asleep and being awake. 
Surely there's something better to do, though, than to drink a cup of 
instant coffee. Such as meditate? About what? About having a cup of 
coffee. A cup of coffee whose first drink is too hot and whose last drink 
is too cool, but whose many in-between drinks are, like Baby Bear's por-
ridge, just right. Papa Bear looks disgruntled. He removes his spectacles 
and swivels his eyes onto the cup that sits before Baby Bear, and then, 
after a discrete cough, reaches over and picks it up. Baby Bear doesn't 
understand this disruption of the morning routine. Papa Bear brings 
the cup close to his face and peers at it intently. The cup shatters in his 
paw, explodes actually, sending fragments and brown liquid all over the 
room. In a way it's good that Mama Bear isn't there. Better that she rest 
in her grave beyond the garden, unaware of what has happened to the 
world.

- Ron Padgett

 

 

 

Nettside:

 

"Short History of Espresso" (Home-Barista.com):

https://www.home-barista.com/espresso-guide-short-history.html

 

 

 

28. aug, 2014

 

 

"Kaffe bør være svart som helvete, sterk som døden, og søt som kjærligheten."

 

- Tyrkisk ordtak

 

 

 

 

Den historiske bakgrunn

Kaffeplanten ble oppdaget i Etiopia på midten av 1000-tallet. I begynnelsen ble kun bladene brukt til medisinske formål (av innbyggerne i Etiopia). Bladene ble kokt i vann og det ferdige brygget drukket.

Ettersom tiden gikk spredte kaffeplanten seg til den arabiske halvøy, og i Jemen drakk man en kaffelignende drikk - lik den som ble drukket i Etiopia - i flere århundrer.

Kaffeplanten nådde så Istanbul på midten av 1500-tallet...

Osmanerne innoverte en annen måte å drikke kaffe på. Bønnene til kaffeplanten ble ristet over åpen ild, og så ble de kokt langsomt i vann. Denne nye måten å lage og drikke kaffe på ble umiddelbart uhyre populært ved sultanenes hoff. Å drikke slik kaffe spredte seg raskt til resten av Istanbul og ble et sosialt fenomen.

De første kaffehusene dukket opp i byen, og kaffehus spredte seg så i videre rundt om i Det osmanske rike. Innbyggerne i riket oppsøkte kaffehusene for å drikke kaffe, lese bøker, diskutere politikk, religion, diktning, vitenskap og filosofi, samt ta et parti sjakk og/eller spille andre spill.

Dermed var den første formen for "ekte" kaffe - slik vi kjenner drikken i dag - og kaffekultur blitt etablert.

Kaffe spredte seg deretter videre til byer som Konstantinopel, Cairo og Mecca på midten av 1600-tallet. Men før det - på begynnelsen av 1600-tallet - spredte kaffe seg til den viktige handelsbyen Venezia. Kaffe ble solgt på markedene i disse byene, og kaffehus - etter modell av de tyrkiske kaffehusene - dukket opp og spredte seg. I Italia spredte kaffehusene seg raskt rundt om i hele landet, og som i Det osmanske rike ble de en møteplass for intellektuelle, studenter, diktere og kunstnere.

Kaffe spredte seg videre til Frankrike på midten av 1600-tallet, først til Marseilles, deretter videre til Paris. Den samme utviklingen skjedde i Frankrike som i Italia; kaffe ble raskt en uhyre populær drikk, og mange kaffehus spratt opp rundt om i landet. Kaffe ble ansett for å være en "magisk drikk" av franskmennene, og drikken fikk derfor en meget høy status. I det franske aristokratiet ble det en skikk å drikke tyrkisk kaffe, og skikken ble raskt utbredt i de øvrige sosiale lagene i befolkningen.

Kaffe spredte seg videre til byer som Wien, London, Amsterdam, Hamburg og Bremen. På slutten av 1600-tallet kom så kaffe til Amerika, og det første kaffehuset i New York ble etablert. Derfra spredte kaffe seg videre til øyene i Karibien, Mellom- og Sør-Amerika, samt Brasil og Jamaica.

På midten av 1800-tallet var verdenshandelen med kaffe blitt enorm.

 

Tyrkisk kaffe i dag

Tyrkisk kaffe (Türk Kahvesi) utgjør fremdeles i dag - snart 500 år etter at denne drikken ble oppdaget - en svært viktig del av tyrkisk kultur- og samfunnsliv, og å drikke tyrkisk kaffe spiller en meget viktig rolle i det daglige sosiale liv for mange tyrkere.

Tidligere var det vanlig at tyrkerne drakk tyrkisk kaffe når de ville markere høytider og ved større sosiale arrangementer som forlovelse, bryllup, barnefødsel og begravelse. Ennå er denne tradisjonen bevart i dagens Tyrkia, men den spiller en noe mindre rolle enn før. Især i de store byene drikker bybeboerne tyrkisk kaffe ved enhver anledning.

 

Min pasjon for tyrkisk kaffe

Jeg ble kjent med ekte tyrkisk kaffe første gang på en fest i Oslo for mange år siden. Det var et stort sosialt arrangement der tyrkisk kaffe ble servert for oss gjester. Ennå kan jeg huske da kaffen ble servert i små kopper, den duftet av sterk kaffe og smakte så jeg kunne høre englene synge.

Etter denne opplevelsen ble jeg grepet av tyrkisk kaffe, og jeg ville prøve å lage slik kaffe selv. Men det skulle likevel ta endel år før jeg kom igang med å lage tyrkisk kaffe. Hva årsaken var vet jeg ikke, men tyrkisk kaffe ble fortrengt i mitt sinn. Jeg fant istedet andre måter å lage kaffe på.

Først etter at flere år var gått kom jeg på nytt over tyrkisk kaffe, og det ad omveier. Det utløsende var at jeg fattet interesse for vannpipe (shisha), og denne interessen gjorde at jeg ble minnet om opplevelsen på den nevnte festen for mange år siden.

Min interesse for vannpipe medførte at jeg leste om tyrkiske skikker, bla. om tyrkisk bad og tyrkisk matlaging. Det gjorde at jeg husket festen der jeg drakk tyrkisk kaffe, og minnene om hvor godt jeg syntes at denne kaffe smakte strømmet på.

Det tok ikke lang tid før jeg ble blitt av basillen. Jeg leste artikler i tidskrifter, samt sjekket kokebøker og egnede nettsider, for å lære hvordan tyrkisk kaffe skal lages. Snart ville jeg prøve å lage tyrkisk kaffe selv hjemme på mitt eget kjøkken. Jeg prøvde meg frem, prøvde og feilet mange ganger, ga meg ikke men prøvde om og om igjen. Noen ganger syntes jeg resultatet ble bra, andre ganger misslykket.

Jeg må innrømme at jeg ikke har anskaffet meg ekte tyrkisk kaffesett ennå, men det vil jeg selvsagt gjøre i nærmeste fremtid. Et godt tyrkisk kaffesett bør jeg absolutt ha på mitt kjøkken, og da håper jeg at det virkelig blir fart på sakene.

En kuriositet er at min interesse for tyrkisk kaffe gjorde at jeg har fattet interesse for mavedans, samt persiske tepper - som jeg har anskaffet to av.

Å drikke tyrkisk kaffe - når den er riktig laget - er en nytelse av dimensjoner. Tyrkisk kaffe smaker på en helt annen måte enn øvrig kaffe, synes jeg. Slik kaffe er meget deilig å drikke, den har rene fruktige aromaer, preg av nøtter, tjære, aske, røyk, bark, jord, litt lakrisrot. Det som først og fremst kjennetegner tyrkisk kaffe er munnfølelsen denne kaffen gir; kaffen er rett og slett silkemyk i munnen, den kjennes meget glatt, og har liten eller ingen bitterhet. Tyrkisk kaffe er normalt intens på smak, og den skal alltid serveres glovarm.

Nedenfor diktet er link til en meget bra nettside som viser hvordan tyrkisk kaffe skal lages, trinn for trinn.

 

 

 

Turkish Coffee

Here, in my small saucer
lies an ivory cup of fortune
He whispers to me with passion
while it is approaching my chin

Tell me O ancient one
who was and who is to be
For the present as you can see
I am here and it is to me

My beloved carrier of coffee
has a lineage of Ottomans
at nights we discuss history
And by day back to humans

He told me of Kashgar, 
Constantinople and India
News of old and present
news of Joshua and Jeremiah

O my beloved turkish
do the magic to this brain
While I forget the goodness
that lies in people, in vain 

- Taher Shemaly 

 

 

 

Nettside:

 

Turkish Style Coffee:

http://www.turkishstylegroundcoffee.com/turkish-coffee-recipe/