Å rangle på byen...

13. sep, 2014

 

 

 

 

 

Denne lørdagen hadde jeg lyst på en tur på byen. Min babe var hjemme hos seg selv i Stavanger, så jeg tenkte at moro på byen ville være på sin plass.

Slutta jobben tidlig på ettermiddagen (som jeg pleier på lørdager) og dro hjem. Hadde planer om å ringe Lasse og spørre om han ville være med ut. På hjemveien stakk jeg innom nærbutikken og handla mat. Kjøpte bla. en pakke fine ferske kyllinglår og annet til det jeg ville lage den kvelden. Jeg rusla hjem med bæreposen, hilste på folk jeg møtte som jeg kjenner.

Kom hjem og la fra meg matvarene på kjøkkenbenken, tok telefonen og slo nummeret til Lasse. Lasse sa at han var interessert i en tur på byen. Vi avtalte å møtes på Kniven rockebar ved 23:30 tida. Jeg hadde god tid, så jeg ville lese aviser først. Stappet og fyrte opp pipa, og gikk for å hente en av mine whiskyflasker i barskapet. Skjenket det gylne brennevinet i glasset og satte meg i stresslessen. Leste litteraturanmeldelser og kronikker i KLASSEKAMPEN og DAG OG TID mens jeg drakk whisky og pattet på pipa.

Etter å ha lest i avisene en stund var på tide å begynne på middagen. Jeg gikk inn på soverommet og hentet den franske kokeboka og fant frem til oppskriften på "Poulet vallée d´auge" - en klassisk kyllingrett fra Normandie. Jeg begynte på kjøkkenet, trodde det skulle ta snaue to timer å lage retten, men der tok jeg feil. Det tok meg drøye tre timer å lage retten, så jeg ringte Lasse på nytt og sa at jeg ville bli litt forsinka. Han svarte at det var greit, og at jeg kunne ringe ham når jeg var på Jernbanetorget. Jeg svarte at det ville jeg gjøøre.

Det duftet nydelig på mitt kjøkken da jeg lagde maten, av stekte kyllinglår, varmt smør, hvitløk, løk, pepper, estragon, persille, calvados. Musikken knallet løs fra anlegget, jeg kjørte album med The Stones, Rush og Jimi Hendrix. Vinen jeg hadde valgt til denne retten hadde jeg kjøpt på Polet samme dag. Det var en rimelig bra hvitvin fra Loire i Frankrike til overkommelig pris. Vinen var endruevin basert på Sauvignon Blanc, jeg valgte denne vinen ut fra dens urtepregede aroma, noe som vill være en bra match til estragon (som ville være i retten). Mens jeg lagde maten røkte jeg pipe og drakk whisky. Da maten endelig var ferdig laget dekket jeg bordet og satte meg for å spise. Maten smakte himmelsk! En utrolig deilig rett der særlig sausen fremhevet smaksopplevelsen. Jeg spiste maten og nøt i lange baner, og vinen jeg drakk var en meget god match (som jeg hadde tenkt).

Da jeg var ferdig med å spise tok jeg en dusj og stelte meg. Etter dusjen iførte jeg meg slitte sorte jeans, tykt lærbelte, slitt sort t-skjorte, sort lærjakke, sorte (italienske) lærsko (sort er rockeres farge), samt six-pence. Jeg dusjet meg ikke med eau de toilette da jeg skulle på rockebar. Rockere lukter bare ikke eksklusiv parfyme, men lær, tobakk, øl og brennevin. Å henge i baren på en rockebar - som Kniven - iført slike klær som jeg har beskrevet ovenfor og lukte eksklusiv parfyme henger bare ikke ihop. Rockere er meget nøye med kleskoden, å gå i sort lær og jeans - helst slitt - er et must, og det er like mye et must at gutta ikke lukter eksklusiv parfyme.

Jeg tok en siste whisky, drakk brennevinet med velbehag og banket ut den fete asken i pipa i askebegeret. Fant nøklene og gikk ut i den mørke lett kjølige kvelden, regna med at det ville bli en fin kveld på byen, men dog noe rolig. Rusla rolig til T-banestasjonen, visste at jeg ville ankomme Kniven kun ett kvarter forsinka.

Ringte Lasse da jeg gikk av på Jernbanetorget, sa at jeg var ved Jernbanetorget og ville gå til rockebaren med en gang. Underveis møtte jeg ett par unge meget hyggelige folk som jeg kjenner. Vi hilste på og ga hverandre en klem, de lurte på hva opplegget mitt for kvelden var. "Jeg skal på Kniven og møte noen folk, men jeg regner med at det blir rolig i kveld." svarte jeg. "Selvsagt! Men du på byen og rolig? Vel, ha det gøy i kveld og i natt, da!" lo de. Vi prata litt, så sa vi hade til hverandre, og jeg gikk videre.

Da jeg ankom Kniven var det allerede bra trøkk der. Musikken kunne høres lang vei på gata. Jeg hilste på vakta og slo av en rask prat med ham, etter praten gikk jeg inn i det halvmørke lokalet. Lokalet var halvfullt, men den fete rockemusikken satte giret opp flere hakk. Noen rockere hang i baren og bordene rett ved, og noen satt ved bordene på den øvre siden i lokalet.

Jeg kikket meg raskt omkring og så Lasse som satt ved ett av bordene. Han vinket til meg, jeg gikk opp til bordet der han satt sammen med noen av sine venner. Jeg satte meg og hilste på alle sammen. De var iferd med å drikke pilsnerøl. Jeg hadde lyst på brennevin, men måtte vente litt da jeg var slunken med gryn. Regna ikke med at det ville ta fullstendig av, men for andre gang denne kvelden skulle det vise seg at jeg tok feil.

En av Lasses venner tilbød seg å spandere en runde med øl. Jeg takket og sa at jeg var slunken med gryn, så jeg måtte ta det piano. "Ikke noe problem, Morten!" svarte han. "Vi river i på deg i kveld!" Veldig fine fyrer det der, tenkte jeg. Han gikk i baren og bestilte øl til oss. Snart kom store glass med skummende pilsnerøl på bordet og vi skålte. Etter at vi hadde prata en liten stund ville de at jeg skulle fortelle om Mexico, noe jeg gjorde. Jeg foralte villig vekk om Mexico, om noe av det som Paula og jeg hadde opplevd og hva jeg syntes om landet. De lytta og stilte spørsmål.

Ny runde med skummende pilsnerøl ble satt på bordet, og det var begynt å bli veldig trivelig. Musikken dundret løs i lokalet, DJ´en lira av seg låter med Jimi Hendrix, Black Sabbath, KISS, Iron Maiden, AC/DC, og andre band. Jeg begynte å merke virkningen av whiskyen og vinen jeg hadde drukket hjemme, samt ølen jeg drakk på Kniven, og tenkte at kvelden ville bli veldig fin.

Da vi hadde drukket diverse runder med øl, spurte jeg om ikke turen var kommet for brennevin? Jeg hadde tross alt litt gryn i lommeboka, så jeg gikk i baren og kjøpte iskald russisk vodka (rett fra fryser´n) til Lasse og meg. Lasse og jeg skålte "Nastrovje!""og "Salud!" og drakk. De andre ved bordet kikket storøyd på oss. De lo da jeg sa at vi nå kunne vente russiske diktere komme inn i lokalet, at Pusjkin og Dostojevskij hvert øyeblikk ville entre lokalet. Praten gikk om brennevin, etterhvert om absinth. En av gutta ved bordet ville rive i en runde med absinth på oss alle, jeg ble med ham i baren for å guide ham.

Fem glass Absinth ble satt på bordet, og vi tok hver vår som en shot. "Dæven! Det var litt av ett brennevin!" utbrøt en av dem. "Jøsses! Det brenner som faen, men smaker jævla bra!" utbrøt en av de andre. Og så lo vi alle. Ny runde med absinth. Og så var turen kommet til å drikke rom. Jeg sa at rom er for sjømenn, og at hvis de ville være sjømenn i natt, så var rom tingen. "Klart vi vil være sjømenn!" svarte de alle leende. Jeg og en annen av de andre gikk i baren og bestilte rom, og bar så glassene tilbake til bordet.

Mens bartenderen sjenket romen i glassene traff jeg på en av mine kolleger, ei råflott dame som i tillegg er kunstner. Hun var der med ei veninne som var minst like flott som henne. Vi ga hverandre en god klem og hun spurte meg om hva jeg drakk. "Det har gått noen runder med pilsner, russisk vodka og absinth, nå går det i rom." svarte jeg henne smilende. "Hahahahahahaha! Ja, jeg hadde da heller ikke ventet noe annet. Rock on, Morten!" lo hun. Så gikk vi to gutta opp til bordet med de fem glass med rom og satte glassene på bordet. Vi skålte og drakk, og jeg var frista til å fremsi diktet "Ode to the sea" av Pablo Neruda, men gjorde det ikke.

Da vi hadde drukket romen (som en shot), ville jeg ut og røke pipe. Jeg merka at gulvet gynget svakt under meg da jeg gikk ut, og jeg følte meg i veldig fin form. Stappet pipa og fyrte opp, tok dyoe drag og så tiden an. Noen damer kom bort og kommenterte at jeg røkte pipe, vi prata litt sammen. De sa at tobakken lukta inmari godt og at det er trist at nesten ingen røker pipe lenger, noe jeg bifalt. 

Etter en stund kom ett par av de andre gutta ut og ville smake på pipa. Jeg rakte pipa til en av dem, og han tok noen drag. "Fy flate! Røyker du virkelig så sterk tobakk?" utbrøt han. Jeg lo og sa: "Man skal ikke innhalere pipetobakk, erfarne piperøkere gjør aldri det. Tobakken er sterk og smaksløkene sitter jo i munnen? Så man bare patter rolig." De lyttet interessert og sa: "Hvis oss hvordan du patter!" Jeg puttet pipa i munnen, tok noen dype drag for å få godt liv i gloen, og pattet så rolig for å vise hvordan pipe skal røkes. "Det ser veldig bra ut det der, men slik tobakk er altfor sterk for oss." sa den ene da jeg hadde pattet en liten stund. Så forsvant de begge inn igjen.

Jeg kikket på klokka, merket at jeg var passe sigen. Lasse kom ut og gikk bort til meg. Vi prata litt sammen om hvordan vi hadde lyst til å fortsette natten, ble enige om å ta drosje hjem til meg for å ha nachspiel der. Vi rusla noe ustøe nedover gata, fikk tak i en drosje kort stund og satte oss inn. Drosjen kjørte rolig gjennom byens sentrum, deretter ut på motirveien og så i god fart hjem til meg.

Da vi kom inn i min leilighet spurte jeg Lasse om han ville ha whisky og cigar? "Klart jeg vil ha whisky og cigar!" svarte han med et bredt glis. Han satte seg godt tilrette i sofaen. Jeg skjenket skotsk whisky til oss begge, fant deretter to flotte cigarer i humidoren og fyrte de opp. Satte Jefferson Airplane på anlegget og gikk inn på kjøkkenet for å lage en kanne indisk sterkt krydret te. Mens teen traktet i kannen drakk Lasse og jeg av whiskyen, pattet på hver vår cigar, lytta til musikken og prata. Lasse sa at han syntes cigaren var meget god og whiskyen utmerket.

Musikken dundret løs og vi var i meget godt humør. Da teen hadde traktet ferdig skjenket jeg i koppene. Så fant jeg frem ei diktbok med Jack Kerouac og leste dikt for Lasse mens han pattet på cigaren. Lasse gliste bredt og sa at noe sånt hadde han aldri opplevd på nachspiel før. Vi skålte, drakk, og kjørte på videre med bra musikk, poesi, sterk te, cigar og whisky.

Etter ett par timer på denne måten var vi begge rimelig påseila og signe. Lasse ville hjem til seg selv for å sove. Han ringte etter drosje, gikk ut i entreen og tok på seg jakka og skoene. Han takket meg flere ganger for det han hadde opplevd i natt, jeg svarte at det skulle bare mangle når han hadde spandert så mye på meg.

Jeg fulgte ham ut til den ventende drosjen, vi ga hverandre en klem og sa god natt. Jeg rusla ustø og hikkende tilbake til leiligheten, snudde meg og så drosjen kjøre langsomt ned veien og bli borte i natten....