3. nov, 2014

Den alternative jazzklubben Blå

 

"En av verdens hundre beste klubber."

 

- The Times

 

 

 

Jazzklubben Blå har jeg vanka på en god del i ulike mellomrom. Egentlig ikke så mye på grunn av musikken da den ikke treffer meg helt, men på grunn av litteraturkveldene som holdes på tirsdagene der.

En av grunnleggerne av Blå var i sin tid Martin Revheim. Jeg ble kjent på Martin på midten av 90-tallet, og vanka litt sammen med ham og hans venner en periode. Martin oppfattet jeg for å være en alle tiders fyr; fargerik og morsom, intelligent og reflektert, lun og underfundig. Jeg husker at jeg la merke til at han alltid hadde idéer om hvordan få til ting. Og jeg husker at jeg bet meg merke i at han hadde uvanlig høye kunnskaper om musikk, især om ulike sjangere innen jazz.

Martin spilte som trommis i et lokalt rockeband på Jessheim dengang. Jeg ble med ham til Jessheim ei helg og hørte ham spille med bandet på et av stedets øl- og pizzakneiper en lørdagskveld der. Min jobb ble å bære noe av bandets utstyr og hjelpe til med å rigge det opp. Så jeg fikk min del av pizzaen som bandets medlemmer fikk gratis av kneipas innehaver. Det var først flere år seinere at fikk jeg kjennskap til at Martin hadde starta opp Blå sammen med en av sine kompiser.

Jeg prata med en yngre kollega på Polet som i tillegg var rockemusiker. Han fortalte meg at Blå var blitt den hotteste klubben blant freaka folk i Oslo og omegn (dette var rundt slutten av 1990-tallet/begynnelsen av 2000-tallet), og at Martin var blitt en ikke ubetydelig størrelse innen norsk musikkliv. Jeg tenkte at jeg fikk oppsøke Blå og sjekke klubben, siden min kollega åpenbart visste hva han prata om, men jeg var litt i tvil om hvorvidt alternativ jazz var noe for meg. Uansett ville gi klubben en sjanse.

Så jeg dro ned på Blå en lørdagskveld for å høre et band samt få vurdert hvorvidt klubben var noe for meg. Jeg husker ikke helt når det var, alt dette er mange år siden nå og virker som er fjern fortid. Men jeg husker at jeg ble der hele denne kvelden. Etter den lange køen foran inngangen å dømme (da jeg ankom) var dette åpenbart en populær klubb. Og jeg likte veldig godt det ytre miljøet der Blå var, med sine kunstgallerier, en enrom og meget bemerkelsesverdig lysekrone, meget bra utført grafitti på de gamle mursteinsveggene, alle de kulørte lysene som hang der, og Akerselva som rant stille rett på nedsiden. Hele området bølget av alternativitet, livsutfoldelde, kunst og frihet. Og alt dette tiltalte meg.

Jeg husker heller ikke hvem som spilte på Blå akkurat den kvelden, men som den barka rockeren jeg engang er, så var det ikke helt greia for meg. Uansett likte jeg selve klubben som sådan. Klubben var lokalisert (og er det fremdeles i dag - Blå har heldigvis ikke flytta, tross flere flytteplaner etter det jeg har skjønt) i et gammelt nedlagt fabrikklokale. Sånn sett kan Blå - som konsept - minne litt om house-kulturen på 90-tallet, som ble et slikt stort fenomen dengang.

Jeg har kun vært på Blå fem-seks ganger i årenes løp for å høre band. Dette fordi min greie altså er noe annet enn alternativ jazz, uten at jeg sier noe negativt om alternativ jazz av den grunn. Men! På den annen side har jeg vært på litteraturkveldene på Blå utallige ganger, og de har alltid vært meget gode og gitt meg noe bra.

Litteraturkveldene på Blå opplever jeg som befriende og stimulerende. I den forstand at selve det å høre andre snakke om og diskutere idéer og litteratur i et rolig tempo, ta opp emner som er relvante for vår samtid uten at det må være "tidsriktig", "kult" eller "fancy", treffer meg. Alt dette opplever jeg som befriende og stimulerende. Litteraturkveldene på Blå er rake motsetningen til mye av våset i media og enkelte andre steder der man pretenderer å skulle ta litteraturen på alvor, men alltid ender opp med å fokusere på de evinnelige bestselgerne.

Jeg liker å høre folk snakke om og diskutere idéer og litteratur når de veit hva de snakker om, noe som dessverre ikke alltid er tilfelle. Og jeg liker at publikum får anledning til å stille spørsmål til panelet etterpå, noe jeg har benyttet meg av mange ganger. Slik er Litterturkveldene på Blå et viktig supplement til Litteraturhuset og bibliotekene for meg. Ved flere av disse litteraturkveldene er jeg blitt kjent med tenkere og forfattere som jeg antakelig ikke ville ha blitt kjent med ellers.

Og det siste synes jeg summerer opp samt sier sitt om litterturkveldene på Blå; hvor godt gjennomførte, seriøse, relevante og interessante disse kveldene er for meg, som for en god del andre. 

 

 

Nettsider:

 

Blå:

http://www.blaaoslo.no

 

Litteratur på Blå:

http://litteraturpabla.no