16. sep, 2014

David Bowie

 

"I wanted to prove the sustaining power of music."

 

- David Bowie

 

 

David Robert Jones, bedre kjent ved sitt artistnavn David Bowie. Glam-rockens konge på 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Britisk sanger, låtskriver, musiker, artist og skuespiller. Fikk oppmerksomhet første gang i 1969 med låta "Space Oddity".

Bowie var på mange måter en tolker av 70-tallets rotløshet, og fikk en svært viktig posisjon innen populærkulturen på den tida. Især var perioden da han oppholdt seg i daværende Vest-Berlin viktig (1976-79). Tre av hans største album ble til i denne perioden - "Heroes", "Low" og "Lodger". Bowie ble beryktet for sin omgang med narkotika - især kokain - og utsvevenede seksualitet. Opptrådte ofte i sterkt pompøse og fargerike kostymer på sine konserter, noe som forsterket hans kultstatus.

Ga ut flere eksperimentelle album i rask rekkefølge de første årene, men det store gjennombruddet kom først da konseptalbumet "The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars" ble sluppet i 1972.

Har i alt gitt ut mer enn 20 album med ulikt konsept og lydbilde. David Bowie fikk en enorm kultstaus på 70-tallet, og mange oppfattet ham som en nyskapende og kontroversiell artist som utfordet det daværende etablerte synet på rock n´ roll og populærkultur. 

- - -

Jeg ble kjent med musikken til David Bowie da jeg gikk på ungdomsskolen. Første Bowie-album jeg lytta til var "Scary Monsters". Jeg fikk låne albumet av en av mine klassekamerater, og det ga meg bakoversveis. Men det var først da jeg gikk på videregående at jeg begynte å kjøpe mine egne Bowie-album. Første album jeg kjøpte var "Diamond Dogs", som jeg ennå regner som det beste Bowie-albumet jeg har i samlingen. Har i dag omtrent 8-10 album med Bowie. De er alle meget varierte, både i uttrykk og sound. Likevel er de uminskjennelig Bowie. 

Jeg lytta mye til Bowie på den tida, og hans musikk ble på mange måter en katalysator for hvordan jeg forstod alternativ rock og alternativ kultur. Jeg husker ennå lange kvelder der jeg og mine venner satt på mitt gutteværelse og lytta til Bowie-albumene.

I dag lytter jeg ikke lenger like mye til alle mine Bowie-album, men de sterke "Diamond Dogs", "Low", "Heroes", "Scary Monsters" og "Aladdin Sane" kjøres stadig vekk på mitt anlegg. En av grunnene til at jeg ikke lenger har samme sansen for Bowie som før er det glatte albumet "Let´s Dance". Med "Let´s Dance" endret Bowie sitt musikalske uttrykk til å ble pen og pyntelig dansemusikk, dermed ble han ufarlig og intetsigende for de av oss som regnet oss som fans.

"Let´s Dance" var en gedigen nedtur for mange av oss svorne fans da albumet kom, vi hadde ikke ventet noe slikt av ham. Jeg kan huske hvor skuffa jeg var da jeg lytta til albumet første gangen. Min oppfatning om albumet er at til tross for at det har noen gode spor er det gjennomgående svakt og uten brodd. Jeg har "Let´s Dance" i min samling, men det er svært sjelden at jeg lytter til albumet.

 

 

Nettside:

 

David Bowie (Offisiell nettside):

http://www.davidbowie.com