16. sep, 2014

Marillion

"It´s getting late, for scribbling and scratching on the paper, something´s gonna give under this pressure, and the cracks are already beginning to show."

- Derek William Dick

 

 

Britisk rockeband, regnes som ett av de viktigste neo-progressive rockebandene på 80-tallet (mange vil si det viktigste). Fikk kultstatus på 80-tallet og en enorm tilhengerskare.

Bandets frontfigur, låtskriver og sanger var inntil 1988 Derek William Dick (bedre kjent som "Fish"). "Fish" skapte bandets originale sound, og han ble av kritikere regnet som en fremragende vokalist. Lyrikken han skrev hadde sterke poetiske innslag. Etter 1988 tok så Steve Hogarth over som frontfigur, og bandet ble aldri mer det samme.

Marillion har gitt ut i alt 17 album, men kun de 4 første er med "Fish" (som også regnes som bandets største og viktigste). Fikk mye anerkjennelse for de to første albumene "Script for a Jester´s Tear" (1983) og "Fugazi" (1984), men det var først da "Misplaced Childhood" ble sluppet (1985) at det virkelig tok av. Oppfølgeren var det sterke albumet "Clutching at Straws" (1987), som befestet bandets posisjon som ett av Englands største rockeband. Etter at "Fish" forlot Marillion har bandet ikke klart å opprettholde sin kultstatus.

-

"Fugazi" var det første albumet som jeg hørte. Jeg var 16 år dengang, det var jeg og noen av mine venner som lytta til albumet. Åpningen på albumet slo meg og de andre som en slegge, og jeg kan ennå huske at en av mine venner utbrøt: "Herregud, a dere" Fy faen, så bra dette låter!" Vi lytta hele "Fugazi" igjennom den ettermiddagen, og vi var alle enige om at albumet var noe av det gjeveste vi hadde hørt på lenge. Jeg kjøpte så "Fugazi" rett etterpå, og regner ennå i dag albumet som ett av de sterkeste jeg har i samlingen. 

Da albumet "Misplaced Childhood" kom i butikkene kjøpte jeg det med én gang. Jeg hadde venta lenge på dette albumet, og da jeg endelig holdt det mellom hendene og så på det fargerike coveret var jeg meget tilfreds. Jeg dro rett hjem og satte albumet på platespilleren. Den kvelden da jeg lytta til "Misplaced Chilhood" var jeg i min egen verden sammen med "Fish" og resten av bandet. Musikken på albumet traff meg akkurat slik jeg hadde håpet, og det føltes sabla bra!

Da så "Clutching at Straws" kom i 1987 var det rett etter bruddet mellom meg og min kjæreste. Jeg kjøpte albumet umiddelbart etter at det ble sluppet, og da jeg lytta til det traff det meg meget hardt. "Clutching at Straws" fikk meg til å tenke mye over forholdet som nettopp var slutt, og tekstene leste jeg om og om igjen. Jeg regner fortsatt i dag "Clutching at Straws" som ett av de sterkeste albuemene jeg har i min samling totalt sett (som med "Misplaced Childhood").

I dag lytter jeg mye til Marillion, og jeg vurderer bandet (da "Fish" var med) som originalt og suverent. Bandet satte på mange måter en standard for meg i måten å tenke musikk på. Jeg syntes dengang det var herlig å lytte til et band som kunne kombinere så mange ulike musikalske uttrykk på ett og samme album (jeg mener bandet gjør det på alle de fire første albumene), og likevel klare å skape sitt eget originale sound. Og ennå i dag synes jeg det samme; at Marillion med sine fire først album skapte noe nytt og originalt, og at det gjør bandet vel verdt å lytte til.

 

 

Offisiell nettside:

http://www.marillion.com