16. sep, 2014

The Sisters of Mercy

"You reap what you sow, put your face to the ground. Here come the marching men, your colours wrapped around."

- Andrew Eldritch

 

 

Viktig britisk undergrunnsband på 80-tallet, og regnes av mange som det viktigste bandet innen gotisk rock. Frontfigur var Andrew Eldritch, som også var bandets vokalist og låtskriver. The Sisters of Mercy fikk tidlig kultstatus, og bandet ble regnet som ett av de viktigste innen britisk undergrunnskultur på begynnelsen av 80-tallet. Slapp kun 3 studio-album iløpet av sin karriere, de øvrige albumene er samlealbum og ditto.

Første studio-album var "First and Last and Always" (1985). Albumet fikk stor innvirkning på gotisk rock - som var under utvikling på den tida - og ble sjangerdefinerende. "First and Last and Always" solgte bra, og med albumet etablerte The Sisters of Mercy seg som det ledende undergunnsbandet i datidens England. Tross det bandet hadde oppnådd med albumet følte bandmedlemmene at de likevel ikke hadde funnet sitt eget sound, så de gikk i studio igjen for å skape noe som skulle være mer originalt og bedre.

Oppfølgeren som kom ble en enorm suksess. "Floodland" (1987) føk oppover på listene og solgte i bøtter og spann, og albumet ble det kommersielle gjennombruddet for bandet. Men med det kommersielle gjennombruddet begynte bandet å slite med sitt omdømme som det viktigste undergrunnsbandet, mange i undergrunnsmiljøet i England på den tiden anså The Sisters of Mercy for ikke lenger å være "ekte vare". Uansett så regnes "Floodland" av de fleste kritikere og mange fans for å være bandets desidert beste og sterkeste album.

Oppfølgeren til "Floodland" ble så "Vision Thing" (1990). "Vision Thing" ble av både kritikere og fans vurdert for å være svakere enn "Floodland" (men så skulle det også godt gjøres å overgå det enorme "Floodland"). Likevel fikk albumet høy vurdering av mange, og det rangeres som ett av de viktigste albumene som ble utgitt på 90-tallet (bla. av Q-magazine). Etter "Vision Thing" sluttet bandet å gi ut album i protest mot sitt plateselskap. Har allikevel vært på turneer der nye låter er blitt spilt.

-

Jeg ble første gang kjent med The Sisters of Mercy da jeg var i militæret. Vi gutta lytta mye til musikk, og det gikk i mange bra band, som ZZ-Top, Yello, Marillion, Imperiet, The Pretenders, U2, Tears for Fears, og altså The Sisters of Mercy.

De fleste av oss gutta leide stereoanlegg hos Thorn nede i byen (Bodø) som vi hadde på våre rom på kaserna. Kveldene etter endt tjeneste brukte vi til ulike sysler, og musikk ble så og si alltid spilt på våre stereoanlegg. En av gutta jeg delte rom med var musikkentusiast på sin hals. Han gikk så og si aldri på byen (noe de fleste av oss gjorde), men brukte pengene sine på å kjøpe LP-plater istedet. Så etterhvert opparbeidet han seg en betydelig samling med LP-plater, mens vi andre stort sett hadde brukt pengene på kino og øl.

Ei av platene han kjøpte var "First and Last and Always" med The Sisters of Mercy. Da han så spilte plata på anlegget syntes jeg det var svære greier. Det skulle likevel ta noen år før jeg kjøpte mine første LP-plater med dette spennende bandet. Første albumet jeg kjøpte var da også "First and Last and Always". Jeg spilte albumet for mine venner i hjembygda, men musikken traff dem ikke som den hadde truffet meg. De syntes det var et forsåvidt bra men merkelig album.

Så kjøpte jeg "Floodland", og da jeg lytta  igjennom albumet var jeg som bergtatt. Aldri før hadde jeg hørt et slikt sound! Og jeg håpet i mitt innerste at bandet ville gi ut flere album av samme kaliber, men det ble dessverre ikke slik som jeg hadde håpet. Noe senere kjøpte jeg så "Vision Thing" og lytta igjennom albumet. Jeg syntes albumet var bra, men ikke på samme nivå som "Floodland".

Noe av det gode med at jeg fikk sansen for The Sisters of Mercy er at bandet fikk meg til å orientere meg mot britisk undergrunnskultur og gotisk rock. Og følgene av det ble meget meget meget fruktbart og spennende. En av følgene var at jeg på et noe senere tidspunkt oppdaget Edgar Allan Poe, men det er en annen historie...

I dag har jeg alle de tre studio-albumene pluss samlealbumet "Some Girls Wander by Mistake" (alle på CD - nyinnkjøpt) i samlingen, og jeg lytter en god del til disse albumene. Og ennå i dag regner jeg The Sisters of Mercy for å være ett av de mest spennende bandene som eksisterte på 80-tallet.

 

 

Nettside:

http://www.last.fm/music/The+Sisters+of+Mercy/+wiki